Nylig la Sophie Elise ut et innlegg der kjendisveninnen poserer med en pose som tilsynelatende inneholder noe hvitt.
Media har ikke vært tause om bildet og hvilken påvirkning det potensielt har på unge.
Da passet det kanskje ekstra dårlig at Folkehelseinsituttet torsdag morgen la frem oppdaterte tall om narkotikabruk i Norge.
Tallene, som er basert på en spørreundersøkelse fra 20.000 personer, viser at bruken av kokain blant unge voksne har økt de siste årene. Siden 2013 har antallet mellom 16-30 år som har brukt kokain siste året mer enn doblet seg.
Ensomhet og usikkerhet blant unge
I fjor lanserte Røde Kors en rapport som fortalte oss om stadig økende ensomhet blant unge jenter. Totalt sier syv av ti ungdommer at de føler seg ensomme. Rusbruken øker og konsumet av tabletter og piller har ifølge Statistisk sentralbyrå aldri vært høyere. I tillegg kommer kroppspress, skolepress, jobbpress og familiepress oppå det hele. Listen er lang.
Samtidig bruker barn og unge timesvis foran skjermen som fôrer usikkerheten. Kilometer med bilder og videoer av influensere som daglig håver inn tusenvis av kroner til sine respektive millionselskaper, og selskapene de selger reklame for.
Alt handler tilsynelatende om å være og se vellykket ut. Om solariumshud, nedfilte tenner og botoxpanne faktisk er «suksesslooken» er en annen debatt. Hva skjedde med å bare være god nok som man er?
Unge utsettes for skadelig dobbeltkommunikasjon
Jeg har selv tre barn. Foreløpig er de for små til å forstå hva denne debatten handler om. Men en dag kommer de til å legge merke til motstridende kommunikasjon i omverdenen.
Jeg kommer aldri til å slutte å fortelle dem at de har en uendelig verdi uavhengig av hva de blir, gjør eller får til. Problemet er at de vil konstant bli fortalt av samfunnet at hvilken verdi man har som menneske avhenger av hva man produserer eller utretter, og ikke minst hvor flink man er til å få det frem på nettet. Strikken er til for å strekkes så langt som mulig, og for noen sliter den tilsynelatende aldri.
Alt handler tilsynelatende om å være og se vellykket ut. Om solariumshud, nedfilte tenner og botoxpanne faktisk er «suksesslooken» er en annen debatt. Hva skjedde med å bare være god nok som man er
Vi har en tilnærmet fullstendig uregulert verden i hånden når vi sitter og scroller. Hadde det som foregår på telefonen skjedd på gaten foran oss hadde vi reagert kraftig. Hvorfor er vi ikke mer høylytte om hva som foregår på nett? Hvilket samfunn skal barna våre vokse opp i?
Hvor mange ganger må overskrifter fortelle oss at rusbruken blant unge øker, ensomheten stiger og kroppspresset forsterkes før vi setter ned foten og sier nok er nok?
En skremmende kultur
Vi kan velge å angripe enkeltinfluensere, sikkert med rette. Men hjelper det? Skal de behandles som millionindustrien deres selskaper representerer, eller som sårbare unge kvinner som selv er utsatt for det samme prestasjonsjaget som deres følgere?
Det er selskapene som skaper det økonomiske grunnlaget og som skulle tatt ansvar. Tilsynelatende er klikk og penger viktigere enn barn og unges selvbilde og psykiske helse. Når selv statskanalen tenker det er viktigere å få et ungt publikum, enn hva dette publikummet faktisk sitter igjen med, er vi på et bunnpunkt.
Kulturen som skapes i en lovløs, digital verden som barna mine i større og større grad skal bruke tiden sin i, skremmer meg. De har større frihet og uavhengighet enn alle generasjonene før dem, samtidig et så smalt syn på hva et godt liv er. De kan kan vokse opp i et verdivakuum, der pengene rår. Lite tyder på at vi blir lykkeligere av det.
Når selv statskanalen tenker det er viktigere å få et ungt publikum, enn hva dette publikumet faktisk sitter igjen med, er vi på et bunnpunkt
Det finnes gode forbilder der ute også. Jeg håper de vil fortsette å være til stede på de sosiale medier på tross av lavere følgerantall, klikk, medieoppslag og inntekter. Og aktørene som skaper presset må vurdere om det er slik de ønsker å bruke makten sin.
Barna våre trenger det. Vi voksne også.
