Det har oppstått en viktig debatt i kjølvannet av lanseringen av nettressursen «Identitet og seksualitet». Den handler ikke primært om samlivsetikk, men om hvilken plass Bibelen skal ha i den kristne kirke. Dette er også kjernen i innleggene i Vårt Land fra Skeivt Kristent Nettverk (SKN), der Bibelens forhold til slaveri er tema.
Det er ikke en avsporing å diskutere slaveri i Bibelen, slik SKN mener. Det var SKN som først brukte sammenligningen mellom slaveri og samlivsetikk, der de ser ut til å lese bibelens tekster om slaveri uten å forstå hva det ville si ut fra historie og kontekst.
Lettvint
SKNs argumentasjon synes å bygge på følgende premisser: (1) Bibelen forsvarer slaveri, (2) i dag mener vi at det er riktig å si nei til slaveri, (3) derfor må Bibelen ta feil, og våre erfaringer må være øverste autoritet for vår forståelse av det som er rett, sant og godt.
Det er for lettvint å trekke ut enkeltvers for å forklare Bibelens syn på vanskelige etiske spørsmål, slik SKN gjør i denne debatten. Bibelen må alltid forstås i lys av helheten, i lys av sin samtid og i lys av Kristus. En overfladisk lesing av Bibelen vil kanskje gi et tilsynelatende forsvar for slaveriet, men går man litt dypere, ser vi at bildet blir helt annerledes.
Det ville være nyttig å lese Peter J. Williams’ artikkel i det akademiske tidsskriftet Theofilos, med tittelen «Bibelen og slaveriet», for å forstå de sterke faglige begrunnelsene som støtter opp om at Bibelen ikke nødvendigvis forsvarer slaveriet slik vi kjenner i dag.
Hos SKN er det menneskelig erfaring som avgjør; de anser Bibelen for å ha feil som må korrigeres
En sveitserost
SKN omtaler sin bibeltolking som «medmenneskelig og medfølende bibeltolkning». De erkjenner at «menneskelig erfaring ikke alene skal styre teologien eller være eneste utgangspunkt for den», men hevder at den likevel må «informere teologien». De beskriver dette som å endre kurs når kartet ikke lenger samsvarer med terrenget.
Lausannepakten er en felleskristen bekjennelse som forener evangeliske kirker fra hele verden. I punkt 2, om «Bibelens autoritet og kraft» står det blant annet:
«Vi holder fast ved både Det gamle- og Det nye testamentets guddommelige inspirasjon, sannhet og autoritet. Disse skriftene utgjør det eneste skrevne Guds ord, uten feil i alt de fastslår, og er den eneste ufeilbare normen for lære og liv. (...) Guds åpenbaring i Kristus og i Skriften er uforanderlig. Gjennom denne taler Den Hellige Ånd også i dag. Han opplyser Guds folk i enhver kultur, slik at det med egne øyne på nytt kan forstå Ordets sannhet.»
Dette bibelsynet er fundamentalt annerledes enn det SKN forfekter. Hos SKN er det menneskelig erfaring som avgjør; de anser Bibelen for å ha feil som må korrigeres. Dermed gjør de Bibelen til en teologisk sveitserost, full av hull. Bibelen mister sin helhetlige verdi som Guds sanne ord til menneskene, og blir kun nyttig så lenge den samsvarer med våre liv. Når livet og læren går i motsatt retning, er det livet som får forrang.
Menneskelig erfaring
Selv om mennesket ser stykkevis og delt, som beskrevet i 1. Kor 13, betyr ikke det nødvendigvis at kartet er feil. Det kan være at vi har tolket kartet feil eller befinner oss på feil sted. Teologi formes ikke i et vakuum, og menneskelig erfaring er viktig. Den hjelper oss å reflektere og sikre at vi virkelig forstår Bibelen riktig. Den gjør at vi ikke utvikler en teologi som er fjern fra livet, og oppmuntrer oss til å dele i sorg og glede med andre.
Men det er både mulig og nødvendig å gjøre dette uten å vende ryggen til Bibelen som den frigjørende sannheten for ethvert menneske. Å gjøre det ville i så fall plassere mennesket i sentrum av kristen tro, noe som, ved nærmere ettertanke, viser seg å være en autoritet som ikke er til å stole på.
Takk for invitasjonen til SKNs dialogkonferanse den 6. januar om samliv, seksualitet og kjønn i lys av Bibelen og vår samtid. Jeg ser frem til å møte dere der.
