Torsdag 2. mai handlet Debatten på NRK om norsk utviklingshjelp. Det var en anledning til å snakke seriøst om hvordan Norge som nasjon kan være med å bekjempe fattigdom, en av verdens store problemer. Men Debatten-redaksjonen valgte å bruke de første fem minutter og femtito sekunder på å skape inntrykk av at det norsk utviklingshjelp stort sett driver med, er tullball.
Redaksjonen kjørte på med sju eksempler på små saker som framstår som latterlige når de ikke settes inn i en sammenheng. Redaksjonen hadde sørget for grafikk som støttet opp om det inntrykket de skapte. Sekvensen var ikke underholdende. Den var ikke opplysende. Den var bare fordummende. Fordi den skapte et helt feil inntrykk av norsk bistand.
Tullete eksempler
Antakelig var det folk i redaksjonen som hadde påpekt at dette var feil. Programlederen rundet derfor av sekvensen med å si at «Mange vil nok si det er forutsigbart å begynne med harselas av bistand.» Men dette var ikke noen beklagelse av grepet redaksjonen hadde gjort. Det var tvert imot en måte å legge opp til en smash fra «Sløseriombudsmannen», som mente at det hadde vært fint om de store pengene utrettet noe viktig i verden, men det gjør de ikke. Det er feil.
Redaksjonen brukte tullete eksempler som i sum beløper seg til omkring 5 millioner kroner. I den tiårsperioden eksemplene er hentet fra, var samlet sum på norsk bistand drøyt 400 milliarder kroner. Eksemplene utgjør 0,01 promille av dette beløpet. Dette mikroskopisk lille beløpet bruker redaksjonen til å gi seerne et bilde av at det er slik norsk utviklingshjelp er. Det blir et feil bilde.
Den internasjonale dugnaden
Redaksjonen kunne valgt å vise en grafikk fra Verdensbanken som viser at det er blitt 1.3 milliarder færre fattige de siste 29 årene. Det har faktisk blitt 130.000 færre fattige i verden hver eneste dag i disse årene. Andelen som lever i ekstrem fattigdom i verden stuper fra 38 % i 1990 til 8,92 % i 2019. Dette har norsk utviklingshjelp bidratt til. Selvsagt ikke alene. Utviklingshjelp består av en stor internasjonal dugnad der mottakerlandene selv gjør mye av jobben.
Det feilaktige inntrykket innledningen skapte, klarte ikke debatten å korrigere det forvrengte bildet av norsk bistand.
Redaksjonen kunne valgt å vise seerne tall som dokumenterer at selv i de fattigste landene i verden fullfører over 60 % av jentene nå grunnskolen. Det er en viktig del av arbeidet med å løfte mennesker ut av fattigdom. Hvis redaksjonen for debatten i tillegg til å vise de store globale trendene, hadde vist publikum NORADs tall på hvor de store summene brukes, kunne vi fått en informert og opplysende debatt om innretningen av norsk bistand basert på betydningsfulle fakta.
Men redaksjonen valgte å bruke 13 % av sendetiden til en tullete vinkling på et alvorlig tema. Og fra det feilaktige inntrykket innledningen skapte, klarte ikke debatten å korrigere det forvrengte bildet av norsk bistand. Det var dumt.
