Tradwife-debatten har hatt skarpe kanter den siste tiden. Dimensjonene i saken opplever jeg ikke blir sett og tatt hensyn til, spesielt i de kristne kretsene. Gjennom min instagramkonto – som ung forkynner og mor, har jeg med stor interesse fulgt strømningene i både i det sekulære og den kristne sfære.
Når man prøver å løfte frem skyggesidene ved tradwife-bevegelsen, blir man fort satt i opposisjon mot det å blant annet være hjemmeværende mor. Å være hjemmeværende mor er ikke det man retter kritikk mot. Å hoppe av hamsterhjulet er noe som både applauderes og som jeg selv trakter etter i mitt eget liv. I politikken er det viktig for meg å løfte frem de som ønsker romslighet for familiene og ser verdiene av at mor og far kan få være mer hjemme om de ønsker det. Det jeg ikke ønsker velkommen, er underordningsholdningene som tvinner seg inn i familiepolitikken og – praten fra den kristne siden.
Som en som er midt i målgruppa for en typisk tradwife, vil jeg si at jeg merker ringvirkningene av det som nå skjer på både godt og vondt
Merker ringvirkningene
Berit Aalborg tar frem røttene i bevegelsen, og med rette viser skepsis til mye av det som nå sprer seg. Som en som er midt i målgruppa for en typisk tradwife, vil jeg si at jeg merker ringvirkningene av det som nå skjer på både godt og vondt.
Vi må kunne holde tunga rett i munn når det egentlig er tre ting vi snakker om samtidig. Tradwives på sosiale medier: som for det meste er influencere som tjener penger på innhold de legger ut. Kvinner (og familier) som vil ha mer tid til hjem og familie uavhengig av religiøst ståsted. Og kristne som mener at det er Guds ordning at kvinner skal tre tilbake fra lederverv i samfunnet, kirke og/eller familie. Gang på gang ser jeg at nykonservatismen bruker tradwives og familiepolitikk som en trojansk hest for underordningsteologi.
Kalles «kvinnepastor»
Kristen-Norge har rom for forskjellige meninger, men krasse toner og usakligheter skaper et betent debattklima. Å dytte hverandre i grøfter gjør at vi mister evnen til å lytte og være rause i å prøve å forstå hvor man kommer fra.
Man blir kalt “kvinnepastor”, får kommentarer om at det er kona som er på scenen og ikke mannen, og blir tilsidesatt med en gang barn kommer inn i bildet
Allerede oppleves det tilbakesteg for unge kvinner i tjeneste i flere miljøer. Man blir kalt “kvinnepastor”, får kommentarer om at det er kona som er på scenen og ikke mannen, og blir tilsidesatt med en gang barn kommer inn i bildet. Dette er få eksempler fra både mitt og andre unge kvinners liv i dag. Ja – la oss lære av, og høre på, de som ønsker å hoppe av hamsterhjulet og være mer hjemme, men la oss også være forsiktig med hva vi ønsker velkommen inn døra. Det er ikke alle som merker konsekvensene av det.
Jeg vet at Gud heier på familiene, og lengter etter at vi i et roligere tempo har mer tid til hverandre og han. Men de negative ringvirkningene av å dra inn det åndelige aspektet ved hva en kvinne bør og ikke bør gjøre, kan ikke ignoreres.
