Vi har hørt det så mange ganger. Personer som løfter frem hvordan de står i fremste rekke i kampen mot antisemittisme, før de viser at de ikke forstår hva de snakker om.
Det kan være studenten som går med en plakat som fremstiller en davidsstjerne i søpla sammen med teksten «keep the world clean», før hun i etterkant hevder å ha bli misforstått.
Det kan være kirkelederen som får beskjed fra flere jøder at de opplever at hun bagatelliserer den jødiske erfaringen, før vedkommende går i forsvar og legger skylden på de jødiske stemmene og at de har «misforstått».
Eller det kan være politikeren som kaller seg en venn av Israel, mens deler av den jødiske verden opplever norsk politikk uforståelig og alt annet enn vennlig.
Hvorfor har det norske samfunnet så store problemer med å lytte seg inn på den jødiske erfaringen? Hvorfor er det så vanskelig for oss å akseptere den jødiske og den israelske virkelighetsforståelsen?
De tre eksemplene illustrerer noe en stadig observerer i det norske samfunnet. Vi har svært liten troverdighet i vår kamp mot antisemittisme, så lenge vi ikke evner å stoppe opp og ta innover oss den jødiske erfaringen. Det holder ikke med en rask setning eller to om hvor viktig det er å ta avstand fra antisemittiske ytringer. En må stoppe opp der. Puste litt, lytte til jøder og tilegne seg en forståelse av hva antisemittisme er, som er i tråd med den jødiske erfaringen. For det er jøder som kjenner til hva antisemittisme er. Ingen andre.
Norske ledere, politiske-, sivilsamfunnet, akademiske, kirkeledere, og andre ledere, har et langt stykke å gå for å vise en slik forståelse. Mange, både jøder og israelere, er skuffet over kirkelederes ensidighet og manglende evne til å tydelig vise medmenneskelig omsorg, også for jøder og israelere.
[ «Ett år med den israelske regjeringens forbrytelser mot menneskeheten» ]
Antisemittisme av verste sort
Oktober-massakren var en brutal og umenneskelig aksjon. Det var antisemittisme av verste sort. Det var ikke bare drap, men også tortur, lemlestelse, voldtekt og likskjending. Over 1200 mennesker ble drept og over 200 tatt til gisler. 7. Oktober er det største angrepet på jøder siden andre verdenskrig.
Skal vi kunne være troverdige i vårt oppgjør med fortidens og nåtidens antisemittisme, må vi ta avstand fra ideologien som førte til 7. oktober, uten forbehold. Ledere i Hamas har uttal at de vil tilintetgjøre Israel. Også Hizbollah har utpekt Israel som sin hovedfiende.
[ «Vi må skjerpe straffene for hatkriminalitet mot jøder» ]
Tenn et lys, gå på minnemarkeringer
Det er all grunn til å stille opp og markere denne sørgedagen. Kirkens egen historie er full av svik mot det jødiske folk og kirkelig antisemittisme har påført jøder store lidelser. 7. oktober gir oss en mulighet til å markere at vi i dag ønsker å stå sammen med dem. Vi oppmuntrer alle kirker til å tenne et lys denne dagen for å minnes ofrene 7. oktober.
En slik markering står ikke i motsetning til et engasjement for palestinerne. Tapene og lidelsene i Gaza berører oss sterkt, og i disse dager må vi også be for situasjonen på Vestbredden og i Libanon, i det nordlige og sørlige Israel. Vi må ikke slutte å be om og arbeide for fred for folkene i Det hellige land og i Midtøsten.
7. oktober vil bli markert som en særskilt sørgedag i synagoger over hele verden, også i landet vårt. Denne dagen er en anledning for oss som kristne til å vise at vi deler deres sorg, vil stå sammen med dem og ta avstand fra enhver form for antisemittisme. Også i vårt land skal det være trygt for jøder å være jøder.
