Verdidebatt

KFUK-KFUM kan miste sin sjel

IDENTITET: Forslagene til ny strategi gir ingen ambisjoner for hva og hvordan organisasjonen skal spille en viktig rolle som kristent barne- og ungdomsarbeid i kirken og på andre arenaer. KFUK-KFUM er ikke Changemaker, Humanistisk Ungdom eller Ungdom og Fritid.

To forslag til ny langtidsstrategi for KFUK-KFUM Norge er på høring. Endelig vedtak skal skje på forbundets landsmøte i juni 2025. Vi mener ingen av dem holder mål. Dette er hvorfor:

Vi er et utvalg ordinerte prester i Den norske kirke som har KFUK-KFUM å takke for vårt yrkesvalg, vår tilhørighet og vårt engasjement i kirken. Mange av oss har nylig hatt sentrale lederposisjoner nasjonalt og regionalt, vi er frivillige lokale ledere, deltakere i medlemsdemokratiet og tidligere ansatte. Vi jobber også tett på barn og unge i vår hverdag rundt i landet.

Kirken trenger KFUK-KFUM og omvendt, med det kristne helhetlige menneskesynet (trekanten med ånd, sjel og kropp), et tydelig Kristus-vitnesbyrd, og den sosial-etiske bevissthet som har vært bevegelsens kjennemerke fra starten i 1880.

Stadig på nytt har KFUK-KFUM vært en pioner på form og metode, og åpnet for at nye generasjoner har funnet et hjem i kirken og blitt bevisst sin kristne tro. I de to strategiforslagene er alt dette - virksomhetens teologiske grunnlag, ideologiske motivasjon og mål - sterkt underkommunisert, ja – knapt nevnt.

Les hva fungerende generalsekretær og styreleder svarer her.

Ingen ambisjoner

Forslagene gir ingen ambisjoner for hva og hvordan KFUK-KFUM skal spille en viktig rolle som kristent barne- og ungdomsarbeid i kirken og på andre arenaer. I den grad det kristne aspektet ved organisasjonens arbeid er nevnt, er det i underpunkt som varsler en radikal ny identitet som en såkalt «kristen og livssynsåpen organisasjon».

Forrige langtidsstrategi (2013-2025) skapte ny bevissthet om unge menneskers hverdag og behov i det nye mangfoldige Norge. Den diakonale arven fra KFUK-KFUM-historien ble fornyet ved etablering av Forandringshus i flerkulturelle lokalsamfunn, flere folkehøgskoler, åpne barnehager og kulturskoler. Det ble óg gitt ambisjoner for videreutvikling av det menighets- og foreningsbaserte arbeidet, idrettslagene og det sosialetiske samfunnsengasjementet. En «Ideologisk veileder» gjorde klart at de nye diakonale tiltakene skal være livssynsåpne i sitt uttrykk, men ikke i sin forankring og motivasjon.

Det fraværende misjonale aspektet

Vi registrerer at forbundets ideologiske bevissthet om dette stadig blir mindre poengtert og prioritert. Det synes som det nasjonalt gjennomføres et linjeskifte i sekulær retning. Det merkes ikke minst på hva som kommuniseres på KFUK-KFUM’s ulike offentlige flater. Vi trenger KFUK-KFUM som en kompetent utvikler av programmer og materiell for forkynnelse, diakoni og kristen ledertrening for unge, og av musikk og andre kunstformer som formidler en kristen livstolkning. Men det misjonale aspektet ved forslagene er fraværende og byttet ut med «tar en aktiv rolle i å bygge et livssynsåpent samfunn».

KFUK-KFUM er ikke Changemaker, Humanistisk Ungdom eller Ungdom og Fritid

Kirken sliter mange steder med sitt kontinuerlige barne- og ungdomsarbeid. Dette har et sammensatt årsaksbilde, og det samsvarer med hvordan det mange steder står til med KFUK-KFUM’s enhetsarbeid i menighetene og rundt i kretsene. I den grad unge får tilhørighet og blir engasjert i kristne fellesskap, skjer dette nå oftere i andre, dyktigere og teologisk konservative organisasjoner, eller i andre kirkesamfunn.

Vi mener tiden er overmoden for en KFUK-KFUM-strategi som tar denne situasjonen på alvor, som kreativt og teologisk fundert gir klare ambisjoner for fornyelse og styrking av dette arbeidet. «Å ha kompetanse på tro» som foreslått, er noe ganske annet enn å gi barn og unge hjelp til å utvikle en trygg kristen tro, identitet og tilhørighet. Nåværende forslag fremstår som et tydelig signal om at det kristne barne- og ungdomsarbeidet i organisasjonen skal nedprioriteres.

Vi leser mye «trygg, åpen og inkluderende» i det som foreligger. I seg selv, vel og bra. Og visjonene som foreslås er av typen «forandre verden» og «på tvers av tro og identitet». Mange andre gode aktører vil kunne si det samme om seg. Men KFUK-KFUM er ikke Changemaker, Humanistisk Ungdom eller Ungdom og Fritid.

Forslaget skisserer at KFUK-KFUMs formålsparagraf kan tenkes på strategiens «omslag». Men om omslag og innhold ikke henger sammen blir det vanskelig å lese. Når vi leser Forbundsstyrets forslag ser vi ikke hvordan den nye langtidsstrategien skal «hjelpe mennesker å leve og vokse i tro på Jesus Kristus». I stedet minnes vi Jesu ord: «Hva vil det gagne et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel?» (Matt 16,26)

Vi har tro på og ønsker å bidra til at KFUK-KFUM også i fortsettelsen kan være en troverdig kristen aktør der barn og unge kan få utvikle seg som hele mennesker, skapt og elsket av Gud og kalt til tro og tjeneste. Derfor oppfordrer vi alle til å sende inn nye forslag til kommende langtidsstrategi.

Disse har signert innlegget:

Anders Hove, kapellan, Bekkelaget og Ormøy;

Arild Steinsland, sokneprest, Sveio;

Arnt Johan Vistnes, sokneprest Skåre;

Arnstein Hardang, sokneprest, Mjøndalen;

Bjørn Inge Holberg, sjømannsprest, Offshore;

Bård Egil Dyrhol, sokneprest, Rossabø;

Cathrine Hopstock Havgar, prosjektprest, London;

Camilla Kofoed-Steen, prostiprest, Vestre Borgsyssel;

Camilla Osnes, sokneprest, Hemsedal;

Camilla Oulie Eskildsen, sykehusprest, Oslo;

Dag Magnus Hopstock Havgar, sjømannsprest, London;

Einar Løvø Østerhagen, sjømannsprest/studentprest, København

Elise Ottesen Søvik, sokneprest, Røa og Sørkedalen;

Espen Dahlgren Doksrød, sjømannsprest, Tyskland;

Freddy Berg, domprost em., Kristiansand;

Geir E. Holberg, sokneprest, Modum;

Ingeborg Holberg Heggen, kapellan, Høvik;

Ingeborg Sommer, prost, Bærum;

Jan Otto Bustadmo, sokneprest, Stokke;

Johanne Norum Axelsen, kapellan, Kolbotn;

Jørund Østland Midttun, seniorrådgiver, Kirkerådet;

Jørgen Johnsen, sokneprest, Øverbygd;

Kjersti Jåvold Landmark, kapellan, Ris;

Kjersti Østland Midttun, studentprest, Universitetet i Oslo;

Kristin Litlere, prost, Fana;

Lars Peder Holm, sokneprest, Tromøy;

Maren Tischendorf, prost, Bergensdalen;

Margit Lovise Holte, sokneprest, Ulstein;

Mari Sønnesyn Berg, sokneprest, Lindesnes;

Marianne Bergsjø Gammelsæter, sokneprest, Biskopshavn;

Marita Elvemo Sivertsen, sokneprest, Konnerud;

Marte Birkeland Åsen, fengselsprest, Bergen fengsel;

Paul Kristian Steiro, sokneprest, Borge;

Reiulf Pedersen, sokneprest, Innstranden;

Rune Steensnæs Engedal, prost, Haugaland;

Silje Kristin Aune Meisal, rektor, Trondheimsfjord Folkehøgskole;

Stina Frøvoll Torgauten, sokneprest, Nedre Eiker;

Stine Kiil Saga, sokneprest, Hønefoss;

Stine Walmsness, sokneprest, Ullsfjord;

Sunniva Gylver, sokneprest, Fagerborg;

Tonje Røgeberg, sokneprest, Tjøme og Hvasser;

Tor Magne Nesvik, prost, Ytre Stavanger og Tungenes

Øyvin Rudolf Sønnesyn Berg, prest, Bergen;

Øystein Magelssen, prost, Drammen og Lier;

Åse Kristin Nøkling Aagaard, sokneprest, Landås;

RETTELSE: I en tidligere versjon av innlegget skrev Vårt Land at 46 prester har signert innlegget. Det riktige er 45 prester.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Verdidebatt