Som arbeidsgiverorganisasjon er en av KAs oppgaver å analysere sektorens rammevilkår. Det gjør vi blant annet ved å se på regnskapstall, tilskudd og aktivitet. Fra vårt helikopterperspektiv på kirkelig sektor ser vi noen interessante utviklingstrekk, særlig i DNK.
Høye kostnader berører også kirken
Lokalt er soknene organisert i kirkelige fellesråd, som mottar tilskudd fra kommunene til å drive lokalkirke, vedlikeholde kirkebygg og forvalte gravplassene. I 2023 kom 62 prosent av fellesrådenes inntekter som tilskudd fra kommunene.
Nesten halvparten av landets kommuner gikk med underskudd i 2023, og det samme gjaldt 6 av 10 kirkelige fellesråd. Selv i trange tider har kommunene likevel sett betydningen av en sterk lokalkirke: Etter flere år med tilskuddsøkninger lavere enn prisveksten, var tilskuddsøkningen fra kommunene til fellesrådene i 2023 høyere enn prisveksten.
Sentralt og regionalt er DNK organisert som én virksomhet (rettssubjektet Den norske kirke/rDnk), som finansieres av staten. For rDnk ble 2023 preget av at pensjonskostnadene økte med 99 millioner kroner fra 2022, noe som gav et underskudd på 42 millioner kroner.
Høy lønns- og prisvekst, høye renter og pensjonskostnader som øker mer enn forventet, preger driften av DNK, på lik linje med andre sektorer. Det som påvirker folks privatøkonomi, virker også direkte inn på kirkeøkonomien.
Det som påvirker folks privatøkonomi, virker også direkte inn på kirkeøkonomien.
Landsdekkende kirke koster
Et sentralt spørsmål er hva «likebehandling» av tros- og livssynssamfunn skal bety i praksis. Grunnloven fastslår at DNK skal være landsdekkende. Dette oppdraget medfører utgifter som andre trossamfunn ikke har. For eksempel ser vi at årlige driftsutgifter i kirken per innbygger i en sentral østlandskommune ligger på 800 til 1000 kroner, mens i en distriktskommune på Vestlandet kan tilsvarende tall være 2100 kroner.
Tros- og livssynssamfunnene i Norge gir folk trygge rom å tolke livene sine i, gode fellesskap og vaksine mot ensomhet og utenforskap.
Dette viser at å holde fast på et tilskudd per medlem som må være likt for alle, kan slå urettmessig ut. Det er derfor klokt at DNKs tilskudd ikke knyttes opp mot medlemstall.
Endringer må til
Samtidig er det helt åpenbart at DNK må omstille seg for å møte framtiden. Videreføring av dagens 1.100 sokn og 348 kirkelige fellesråd er nok ikke bærekraftig på sikt, ei heller å ha over 1600 kirkebygg med jevnlig aktivitet. Dette er krevende prosesser som kirken er i gang med og som må foregå i tett dialog med kommunepolitikerne og befolkningen, som erfaringsmessig er sterkt knyttet til den lokale kirken.
I Midtre Namdalen har kirken i tre kommuner gått sammen i et interkommunalt kirkelig fellesråd. Nå vil en fjerde bli med inn. Flere andre steder jobbes det med samarbeid på tvers av arbeidsgivere om felles tjenester, og ved utgangen av 2024 vil det være et tjuetalls prosjekter som mottar støtte til lokal organisasjonsutvikling i DNK.
Tros- og livssynssamfunnene i Norge gir folk trygge rom å tolke livene sine i, gode fellesskap og vaksine mot ensomhet og utenforskap. Det skaper et godt samfunn når staten understøtter dem i å utføre sitt oppdrag. Når finansieringsordningene nå er oppe til debatt, må vi finne en løsning som ser hen til reelle tall, god samfunnsøkonomi og som gir en god og rettferdig ordning.
