Bjørn Hofmann skrev i Vårt Land at vi må ha veldig gode grunner for å drepe mennesker i Norge, med dødshjelp. Frivillig selvbestemt dødshjelp i en terminalfase handler imidlertid ikke om å drepe mennesker. For meg er det ikke et spørsmål om man skal dø eller ikke, det er et spørsmål om hvordan man skal dø.
Namdalsavisa skrev på julekvelden i 2022 om den 76 år gammel mastergradsstudent Jarle Mediå som skrev om assistert selvmord. Bakgrunnen for denne masteroppgaven var at Elsa, hans kone (73) hadde valgt å gå ut av livet med sine nærmeste rundt seg – hos Dignitas i Sveits.
Dignitas hjelper mennesker med uhelbredelige fysiske og mentale lidelser å dø med hjelp av sykepleiere og leger. Minellis bakgrunn for å opprette Dignitas, var de høye selvmordstallene i Sveits.
De ferskeste tallene fra 1. januar viser at 88 nordmenn er medlemmer av dødshjelp-klinikken
Ifølge Nettavisen har Dignitas fra 1998 til 2019 bistått 2771 mennesker med å avslutte livet. Totalt har syv nordmenn gjennom årenes løp reist til klinikken i Sveits for å få hjelp til å dø.
De ferskeste tallene fra 1. januar viser at 88 nordmenn er medlemmer av dødshjelp-klinikken. Dette er dobling fra 2018, da tallet var 44 norske medlemmer. Totalt 15 nordmenn har valgt å avslutte livet hos Dignitas viser statistikken. Nå har Dignitas over 13. 000 medlemmer fra 103 land.
Prosess
Personen som ønsker å dø, møter flere Dignitas-personell, i tillegg til en uavhengig lege, for en privat konsultasjon. Den uavhengige legen vurderer dokumentasjonen fra pasienten og blir møtt ved to separate anledninger, med tidsgap mellom hver konsultasjon.
Juridisk tillatt bevis på at personen ønsker å dø opprettes, i form av en signert erklæring, kontrasignert av uavhengige vitner.
Noen minutter før den dødelige overdosen gis, blir personen nok en gang minnet om at å ta overdosen helt sikkert vil ta livet av dem. I tillegg blir de spurt flere ganger om de vil fortsette, eller ta seg tid til å vurdere saken videre. Dette gir personen mulighet til å stoppe prosessen. Hvis personen på dette tidspunktet sier at de er fast bestemt på å fortsette, blir en dødelig overdose gitt og inntatt.
Den umiddelbare virkningen er bevisstløshet forbundet med dyp narkose etterfulgt, ved høye doser, av hurtig undertrykkelse av åndedrettssenteret. Åndedrettet stanser, hjertestans følger kort etter og fører til en rask død.
Da jeg besøkte Dignitas i 2012, fortalte Ludwig Minelli at mange kom ganske enkelt for en samtale og for å bli hørt.
Siste reise
Jarle Mediå fortalte til Namdalsavisa at sykepleieren på Dignitas bøyde seg over kona hans og sa: «Elsa, nå skal du ut på en reise. Jeg vet ikke hvor den ender, men jeg vet at hvis du vil, så starter denne reisen nå. Er du klar til å være med på denne reisen? Kan du se for deg at du setter deg på et fly, med rolig avgang? Du kan lene deg tilbake i stolen».
Til slutt spurte sykepleieren om hun var klar til å reise? Den 73 år gamle kvinnen svarte ja og tok glasset og tømte det nesten i en slurk.
Jarle Mediå så øynene hennes gli igjen, og etter 15 minutter kom sykepleieren og hjelperen inn og sa: «Nå er Elsa død»
Personlig synes jeg det er en skam for det norske helsevesen at dødssyke mennesker kanskje må ta opp lån for å få sin nødvendige hjelp i utlandet.
