Prostene i Møre har fulgt debatten om ulike veier til vigsling som har gått i Vårt Land den siste tiden. Vi lytter til uroen fra teologistudentene om profesjonsutdanningens plass i Den norske kirke, og vi hører protesten fra studentene på erfaringsbasert master på at dette er en snarvei inn i prestetjenesten. Det er god grunn til å lytte til Bente Sverdrup og Magnus Halle som viser hvordan de begge har mye å lære av hverandre.
Vi vurderer ikke den erfaringsbaserte masteren som en snarvei. Det totale studiet blir minst like langt. En må også være 35 år før en blir ordinert etter denne ordningen. I Møre bispedømme har vi 5 års erfaring med ulike veier for kvalifisering til prestetjeneste, først gjennom nemnda og siden PUU (prest under utdanning).
Erfaring og kompetanse
Vi har som arbeidsgiver utviklet oss gjennom denne perioden. Blant annet har vi tatt i bruk gjeldende mentorordning, og slik lagt til rette for et tettere nettverk rundt kandidatene. Vi har i perioder hatt mange PUUere samtidig, i toppåret hele 12 personer. Dette vil endre seg i fremtiden. Her spiller både tilgang på aktuelle søkere, økonomi og muligheten til å gi god oppfølging inn. Selv om vi ikke vil ha like mange PUUere samtidig i fremtiden, så håper vi også at vi videre vil få anledning til å ansette noen som er på dette utdanningsløpet.
Vår erfaring etter fem år med PUU er at begge veiene inn i prestetjeneste bidrar med erfaring og kompetanse som beriker kirken. Vi har prester som har studert og blitt formet gjennom ulike veier. Når vi ser tilbake på de rekrutteringene vi har gjort de siste fem årene, så har vi tilsatt både unge prester med profesjonsutdanning, prester fra andre bispedømmer med profesjonsutdanning og prester fra eget bispedømme med erfaringsbasert master.
Den teologiske samtalen
For prestetjenesten er vigslingen det bærende element, det vil det også være for fremtiden. Den teologiske dannelsen er en sentral del av studiet, men den avsluttes ikke ved siste eksamen. I vårt vigslingsløfte lover vi i studium og bønn å trenge stadig dypere inn i den kristne tros sannheter. Som arbeidsgiver må vi legge til rette for at alle prester får delta i en teologisk samtale. Her vil man i ett kollegafellesskap kunne dra nytte av hverandres ulike kompetanse, til berikelse for alle. Kirken trenger den teologiske kompetansen som profesjonsstudiet gir med språkkunnskap og bibelfag.
Gjennom årene med PUU i Møre har vi blant ledere og tillitsvalgte hatt en åpen samtale om de verdier dette bringer med seg, og hvordan vi kan løse de utfordringer som oppstår underveis.
Prestetjenesten trenger flere
Vi har kolleger i fellesrådene, kateketer og diakoner, som er i gang med lignende kvalifiseringsløp. På denne måten åpner man hos alle arbeidsgivere for nye karriereveier i kirken.
Så ser vi at vi som kirke for fremtiden må arbeide målrettet med å utfordre mennesker til å se seg selv inn i prestetjeneste, og holde frem både profesjonsutdanningen og erfaringsbasert master som mulige veier inn.
