Skjermbrukutvalget har lagt fram sin rapport til regjeringen (NOU 2024: 20 – Det digitale (i) livet). Et viktig budskap i rapporten er at vi trenger en bred, kunnskapsbasert, nyansert og balansert debatt om hvordan det digitale i livet påvirker oss og våre barn.
Dette er jeg helt enig i. Mye av debatten om teknologi og skjerm både før og etter rapporten, mangler nyanseringer. Det er blitt en debatt for eller imot skjerm - for eller imot mobil. Jeg tror ordskiftet hadde vært tjent med en mer nyansert tilnærming. Teknologi i skolen er så mye mer – og har så mange flere sider. Spesielt gjelder dette elever med omfattende behov for spesialpedagogisk tilrettelegging.
Disse elevene er sannsynligvis de som kan ha størst utbytte av digitale verktøy. Samtidig vil de også være de som taper mest når skolen mangler kompetanse på hva disse verktøyene kan brukes til og hva som skal til for å ha nytte av dem.
La oss starte med mulighetene. Digitaliseringen har skapt noen muligheter vi ikke har sett før.
Gir en stemme
Ved å bruke øyestyring eller brytere kan elever med store motoriske utfordringer få tilgang til digitale versjoner av de læremidlene som resten av klassen bruker. Dette gjør det mulig at de kan arbeide selvstendig, være aktive deltakere i et læringsfelleskap og få mulighet til å vise hva de kan.
Gjennom GPS, kamera og mikrofon i en vanlig mobiltelefon eller nettbrett har blinde og svaksynte tilgang til apper som hjelper til med å tolke omgivelsene, til å finne fram og til å forstå informasjon i et digitalisert samfunn. En app aktiverer kamera i mobilen og forteller i detalj hva du har foran deg.
Visuell og auditiv støtte
Digitale verktøy og apper gir elever med utviklingshemming verdifulle muligheter for visuell og auditiv støtte. Ved å konkretisere og illustrere gjennom bilder, filmer og praktiske oppgaver, blir innholdet mer tilgjengelig og relevant for elevenes ulike behov. Dette kan både øke forståelsen, læringsutbytte og bidra til deltakelse og inkludering.
Visuell støtte vil også være til stor hjelp for elever med nedsatt hørsel og elever som bruker tegnspråk.
Vi ser også at smarttelefoner og smartklokker har spennende potensial for elever som har utfordringer med struktur og trenger forutsigbarhet. Disse verktøyene gir muligheter til å strukturere hverdagen med bruk av alarmer, kalendere, påminnelser, sosiale atferdskart og programmer som visualiserer oppgaver og tidsforløp. Dette kan bidra til å skape forutsigbarhet og trygghet for elever med eksempelvis ADHD eller autisme.
Revolusjon for enkelte elever
For elever med lese- og skrivevansker har nettbrett, mobil og teknologi betydd en liten revolusjon. Enkle endringer i innstillingene kan gjøre et vanlig nettbrett om til et lesebrett som leser opp all digital tekst. Mobiltelefonen er blitt et dikteringsverktøy man kan man snakke til og få ut tekst. Video eller skjermopptak kan brukes for å forstå tekstlig innhold. Teknologi gir disse elevene nye muligheter for å vise hva de kan. Lese- og skrivevanskene kan bli enklere å leve med.
Men det finnes også en medaljens bakside. Økt visualisering og dårlig universell utforming av digitalt innhold kan skape barrierer og utenforskap for eksempelvis blinde og svaksynte. Det som for mange åpner dører til læring og inkludering, kan for andre føre til utenforskap. Når digitale læremidler eller læringsressurser ikke er universelt utformet, blir de en barriere for læring – det motsatte av hva de skulle være.
Når mobbingen blir digital, rammer dette disse elevene
Kravet om økt digital kompetanse kan også heve terskelen for å delta. For de som har utfordringer knyttet til konsentrasjon, har begrensede kognitive ferdigheter eller ikke mestrer de sosiale kodene, kan det bli utfordrende å henge med om det ikke differensieres.
Digital støy og uro
Når mobil og skjerm skaper uro, fysisk støy og dårlig konsentrasjon i læringsmiljøet, rammer dette ekstra hardt de elevene som strever med nettopp dette fra før. Det samme gjelder de som har nedsatt hørsel eller de som har behov for struktur og forutsigbarhet.
Vi vet at barn og unge med funksjonsnedsettelser er mer utsatt for mobbing. Når mobbingen blir digital, rammer dette disse elevene ekstra hardt.
Det finnes derfor ikke et enten-eller svar på spørsmålet om digitale verktøy skaper muligheter eller barrierer. De kan skape begge deler. Utfordringen ligger i kompetanse og innsikt. Kompetanse til å differensiere og kunne utnytte digitale verktøy på gode måter og innsikt til å se begrensinger og når de bygger barrierer. Begge deler krever nysgjerrige lærere som får lov til å utforske digitale muligheter og begrensninger. Blir debatten forenklet til for eller mot skjerm, taper alle.
