Jeg gikk videregående skole i det lille kongeriket Eswatini i sørlige Afrika, landet med verdens høyeste hiv-rate. På onsdager pleide jeg og noen andre elever å ta bussen ned til et statlig sykehus for å hjelpe til med småoppgaver. En dag fikk vi beskjed om å veie pasientene som skulle få helsesjekk på hiv-klinikken. Mandagen uka etter kom en av gartnerne som jobba på skolen opp til meg hilste, fordi han var en av de hiv-smittede vi hadde veid. At USA med Trump og Elon i spissen velger å kutte i bistanden er livsfarlig for ham og alle andre hiv-smittede.
Når man snakker om hiv, snakkes det ofte om de enorme tallene. Over 40 millioner mennesker har mistet livet på grunn av hiv, siden viruset for alvor ble spredt rundt om i verden på slutten av 70-tallet. Rundt like mange, 40 millioner, har hiv i dag.
Alle er mennesker
Det er lett å bli blind på tallene, men alle disse er mennesker, med hver sin historie. Slik som gartneren på skolen min. Trumps bistandskutt gjør at kampen mot viruset blir betydelig vanskeligere. Det er en krise for de millioner av menneskene som lever med viruset, men det er også krise for resten av oss.
De siste 20-30 årene har vi vært på vei til å vinne kampen mot hiv. Medisinene har blitt så gode at man ikke utvikler AIDS, og undertrykker viruset så mye at de ikke en gang smitter andre. Mennesker som aldri hadde kunne ha betalt for medisinene sine har fått dem, og det er på grunn av at rike land med USA i spissen har betalt for de livsviktige medisinene. I Eswatini er hiv-medisin både gratis og lett tilgjengelig, som ville vært helt umulig uten enorme mengder bistand.
I en verden der vårt mest effektive forsvar mot hiv kuttes, skulle det bare mangle at Norge og Europa tok opp hansken
Diskusjonen om bistand som middel for å løfte folk og samfunn ut av fattigdom er, med rette, nyansert og komplisert. Milliardene man bruker for å bekjempe hiv er ikke det. De funker, og de funker helt ekstremt bra.
Lengre levealder
I enkelte land, som Eswatini, har forventet levealder økt med 20 år siden tidlig 2000-tallet. At folk lever lengre i seg selv, burde ha en verdi rent moralsk. Det er et gode at folk slutter å dø. Men selv ikke en ekstrem egoist burde slutte med hiv-bistand.
Milliardene man bruker på hiv-bistand funker faktisk så bra at de beskytter oss i vesten. Når folk med hiv får medisiner som gjør at de ikke er smittsomme, gjør også det at de ikke smitter folk når de reiser til vesten, og folk i vesten ikke smitter når de reiser til disse områdene. Hiv er et problem som er drastisk mye større i Afrika sør for Sahara, og særlig i sørlige Afrika der hiv-raten kan nærme seg en tredjedel av befolkningen i enkelte områder. Å begrense spredningen av sykdommen der, stanser også spredningen av sykdommen her.
Dårlige nyheter
I en verden der vårt mest effektive forsvar mot hiv kuttes, skulle det bare mangle at Norge og Europa tok opp hansken. Hvis ikke er det skikkelig dårlige nyheter. Både for gartneren på skolen min, men også for oss her i Norge.