Under Covid-19 pandemien i 2020 benyttet New York City øya Hart Island som beredskap for å håndtere de mange dødsfallene. På det verste gikk man fra å begrave 25 mennesker per uke til 25 mennesker per dag. Massegraver tiltenkt å vare i ett år, ble fylt på 2 måneder.
Human Rights Watch estimerer at så mange som 10 284 mennesker i Mariupol, Ukraina, døde og ble begravet på byens 5 kirkegårder i løpet av krigens første år. Mot et normalantall på 2 250.
Massegraver og gravemaskiner
Etter at et jordskjelv rammet Tyrkia og Syria i februar 2023, måtte myndigheter og sivilsamfunn håndtere mer enn 50 000 døde. Mange steder måtte det løses med massegraver og gravemaskiner, uten tid eller mulighet til å gjennomføre tradisjonelle og verdige begravelsesriter.
Pandemi, naturkatastrofe og krig. Vi har, dessverre, så alt for mange eksempler å lære av fra de siste 5 årene. Både fra de som hadde planene og ressursene klare, og fra de som ikke hadde det. Nå har vi en unik anledning til å forberede hele samfunnet for det utenkelige.
Det er en øvelse vi mennesker, og kanskje særlig vi i Norge er dårlige på. Nettopp derfor er vi nødt til å gjøre det. Vi må betale brannforsikringen vår, selv om vi verken håper eller tror at huset skal brenne ned.
Behovet for gravplasser
I Totalberedskapsmeldingen er regjeringen opptatt av at beredskapsarbeidet favner bredt. Det bør også innebære en beredskap for mulig større behov for gravplasser. I dag finnes det ingen slike beredskapsplaner for en mulig krise – og krigssituasjon.
Kommunene er pålagt å ha gravplasser tilgjengelig for 3 prosent av befolkningen til enhver tid. I «Gravplassundersøkelsen 2023» fra hovedorganisasjonen KA framgår det at 6 fylker ikke har nok gravplasser til 3 prosent av befolkningen, og kun 18 prosent av kommunene har tatt høyde for den økte dødeligheten fram mot 2050 i sine arealplaner.
For det handler om å kunne sikre verdige og etisk forsvarlige løsninger i en krisesituasjon
Basert på framskrivinger av dødstall i forhold til tilgjengelige ledige graver basert på kommunenes innbyggertall bør kravet til ledige graver økes fra dagens nivå til minimum 5 til 6 prosent. Dette tallet tar ikke hensyn til behovet som vil oppstå i en krise – og krigssituasjon.
Til sammenligning har den svenske kirken bedt menighetene om å forberede seg på å kunne gravlegge opptil 5 prosent av soknets innbyggere. Dette skal i tillegg kunne skje i en situasjon med hvor internett, telefondekning og strømnettet er satt ut av spill. Totalt planlegger Sverige for å kunne håndtere og gravlegge 500 000 mennesker i tilfelle krig. Det er mørkt, det er brutalt. Det er totalberedskap på liv og død.
Etiske løsninger
For det handler om å kunne sikre verdige og etisk forsvarlige løsninger i en krisesituasjon hvor alt som ikke er planlagt for vil slutte å fungere. Det handler om de menneskene som i et slikt scenario skal leve videre, og humaniteten som ligger i det å ta vare på verdigheten til våre falne.
Beredskap handler om forberedelse. Det å være beredt på et hvert tenkelig verstefallsscenario. Døden har sin naturlige plass i totalberedskapsmeldingen.