Det gjaldt for eksempel Marja-Liisa Lillebøs innlegg «Hjertesukk fra en tidligere misjonslege», som med enkelte endringer nå er publisert i Vårt Land.
I min begrunnelse for avvisningen viste jeg til at hun kommer med kraftige beskyldninger uten å begrunne dem tilstrekkelig.
Jeg redigerer debattsidene ut fra regelen om at jo sterkere påstander som framsettes, og jo mer personrettede de er, desto større krav stilles det til saklighet og mulighet for etterprøving.
Knutby
I det gjeldende debattinnlegget sammenlignes ledelsen i Misjonssambandet – kanskje også hele organisasjonen – med sekterisme, Knutby og «ulver i fåreklær». Innsenderen setter fram påstander om maktmennesker og «maktmisbruket som har foregått i flere år bak kulissene i Misjonssambandet.»
Disse anklagene begrunner innsenderen med tre argument: at kritikk av ledelsen i Misjonssambandet angivelig er forbudt, at rådsmøtet høsten 2024 var lukket for allmenheten, og at varslere i organisasjonen blir gjort til syndebukker. Ingen av disse begrunnelsene er egnet til å underbygge de sterke beskyldningene i leserinnlegget.
Kritikk
For det første, kritikk av ledelsen er på ingen måte forbudt i Misjonssambandet – det framgår tydelig av debatten i Utsyn på nett, hvor kritiske syn jevnlig kommer fram. Da hovedstyrets formann uttaler seg i Dagen 28.05.2025, som Marja-Liisa Lillebø også viser til, åpner han nettopp opp for kritikk av ledelsen, men da av hovedstyret, som bærer det overordnede ansvaret for virksomheten.
For det andre: Det kan godt hende at rådsmøtene i Misjonssambandet bør være åpne for presse og publikum. Det er et helt greit synspunkt som kan drøftes i lys av hensiktsmessighet og god praksis. I organisasjonslivet er det likevel ikke uvanlig at rådslagninger og drøftingsmøter holdes lukket. Under ingen omstendigheter tjener praksisen med lukkede rådsmøter som grunnlag for anklager om maktmisbruk, sekterisme eller sammenligninger med Knutby-tragedien.
For det tredje skriver innsenderen at «varslere [blir] gjort til syndebukker, beskrevet slik at de virker å være bråkmakere som aldri blir fornøyde, som blir skjøvet ut, oppsagt etc.». Denne påstanden blir overhodet ikke dokumentert.
Kjøreregler
I Utsyn bruker vi nettsida (utsyn.no) til debatt, noe som gjør det mulig med raske tilsvar og kommentarer. Utsyn ønsker ulike syn velkommen – også i kontroversielle spørsmål og i tilfeller hvor innleggene målbærer kritikk mot generalsekretær eller hovedstyre.
Som redaktør av Utsyn har jeg to ønsker for debatten videre. For det første, følg kjørereglene!
Alle som abonnerer på Utsyn, vil ved selvsyn kunne se at debatten går livlig. Det er bra fordi Misjonssambandet bygger på medlemsdemokrati. Vi trenger meningsutveksling blant misjonsfolket – også mellom generalforsamlingene hvert tredje år.
Vi må bare passe på hvordan vi snakker sammen. Derfor er det utformet noen enkle kjøreregler for debatt i Utsyn.
- Tonen må være respektfull. Vi bruker innestemme. Sterke ord og anklager blokkerer for meningsfull debatt.
- Debatten må gi anledning til balansert deltakelse. Spørsmål som er underlagt taushetsplikt eller personvern, er sjelden egnet for offentlig debatt. Selv om den ene parten er villig til å dele sitt syn, kan den andre parten være bundet av taushetsplikten.
- Spørsmålet skal være aktuelt for flere enn debattantene. Det må med andre ord ha en viss samfunnsinteresse. Enkeltstående hendelser knyttet til bestemt tid, sted eller situasjon er som regel ikke egnet for offentlig debatt.
- Argument blir mer troverdige når de begrunnes. Hvis påstander presenteres som fakta, må de enkelt kunne etterprøves av andre. Hvis de ikke kan det, bør debattanten presisere at dette er hans eller hennes opplevelse eller forståelse av saken.
- Debattinnlegg må være konstruktive. Det vil si at de må være saklige, peke på konkrete forhold og foreslå løsninger. Generelle påstander eller personrettede beskyldninger er dårlige utgangspunkt for samtale.
Debatten videre
Som redaktør av Utsyn har jeg to ønsker for debatten videre. For det første, følg kjørereglene! De er satt opp for å fremme et åpent, saklig og konstruktivt ordskifte mellom venner av misjonen.
For det andre, hvis man bærer på mistillit til ledelsen, prøv å utvikle konstruktive forslag. Hvis man mener at Misjonssambandet må ta et oppgjør med en usunn og skadelig kultur, hvordan ser man for seg at det skal gjøres? Hvem skal erkjenne, hva skal gjøres opp, og hvordan skal det foregå – utover det som allerede er oppnådd?
Hvordan skal en organisasjon forholde seg til situasjoner der ulike personer har ulik oppfatning av hendelsesforløp, hva saken handler om, og hva som er riktig oppfølging eller vedtak? Disse perspektivene har så langt manglet i debatten.
For ordens skyld: Etter Vårt Lands papiravis gikk i trykken har Torbjørn Bjorvatn kunngjort at han trekker seg som Utsyn-redaktør med helseutfordringer som årsak.