Diskriminering av jødiske jenter av ikke-europeisk avkom, har igjen blitt en nyhetssak i Israelske media. Denne gangen skjer det i Jerusalem, hvor den kommunale avdelingen som behandler skolesøknader, anklages for å praktisere etnisk sortering. Ultra-ortodokse jenter med afrikansk eller asiatisk bakgrunn ser ut til å ha mindre sjanse for å få tildelt ønsket skoleplass.
Denne saken er en del av et større fenomen som har preget Israel i mange år: Innbyggere av europeisk (eller amerikansk) opphav diskriminerer innbyggere med annet opphav. Kunnskap om denne diskrimineringen kan bidra til å bedre forstå forholdene i landet.
Askenaser og mizarhim
Det jødiske folket kan hovedsakelig deles i to grupper: askenaser, som stammer fra Øst- og Midt-Europa, og mizrahim, som stort sett kommer fra Nord-Afrika og Midtøsten. Askenasene utgjør en tredjedel av Israels befolkning, halvparten består av mizrahim, og en femtedel er palestinere med israelsk statsborgerskap.
Fokus er her rettet mot askenaser og mizrahim. Eksempler på diskriminering av mizrahim og overtramp mot deres menneskerettigheter i Israel er mange. Dette har blitt grundig undersøkt blant andre av mizrahi-forskere som Smadar Lavie, Sami Chetrit og Ella Shohat.
For rundt hundre år siden rekrutterte askenasene jemenittiske jøder som arbeidskraft. Kvinner og barn som tjente askenasiske familier og dyrket land for dem, fikk ikke lov til å bo sammen med europeerne, og mange måtte arbeide syv dager i uken, også på sabbaten. For den berømte askenasiske avisen HaZvi, var arbeidere fra Jemen «ville» og «barbariske».
Europeiske innflyttere prioritert
Situasjonen ble ikke bedre på 1950-tallet og senere. Etter fordrivelsen av 650.000 palestinere i 1948, hadde Israel behøv for å fylle de tomme områdene. Myndighetene henvendte seg til jøder i utlandet, både askenaser og mizrahim, mange av dem fordrevet fra sine egne arabiske hjemland. Europeiske innflyttere ble prioritert i tildelingen av de beste boområdene.
Det var vanlig å anse mizrahi-barn som læringssvake og kanalisere dem mot fattige skoler, hvor de kun ble tilbudt yrkesfag
I 1950-tallet fikk hundrevis av yemenittiske foreldre beskjed fra helsepersonell om at deres innlagte barn var døde. Likene ble aldri fremvist. Senere ble det oppdaget at et uavklart antall av disse barna hadde blitt adoptert av askenasiske familier, mens noen andre døde som følge av medisinske forsøk.
Det var vanlig å anse mizrahi-barn som læringssvake og kanalisere dem mot fattige skoler, hvor de kun ble tilbudt yrkesfag. Utdanningsgapet mellom mizrahim og askenaser er i dag enda større enn tidligere.
Én gruppe har lederstillinger
Den institusjonaliserte og langvarige diskrimineringen har ført til et delt samfunn hvor lederstillingene som regel er besatt av askenaser. Det er ingen overraskelse at i de 78 årene siden opprettelsen av staten Israel, har alle statsministrene vært askenaser.
Mizrahim har reist opprør flere ganger, men tiltakene iverksatt av den europeiske eliten for å gjøre dem til israelske statsborgere i en underordnet posisjon, har vært svært effektive. I tillegg brukes konflikten med palestinerne som et påskudd for å forene landet mot en felles «fiende». I de siste årene har flertallet av mizrahim støttet høyre-ekstreme partier, ikke minst fordi det var venstresiden som la grunnlaget for diskrimineringspolitikken.
Man er mest kjent med konflikten mellom Israel og Palestina, men det finnes også andre typer spenninger og brudd på menneskerettigheter i området «from the river to the sea». Kunnskap om at millioner av israelere med ikke-europeisk opphav har vært diskriminert i årevis av israelere med europeisk opphav, gir et mer sammensatt bilde av Israels historie. Dette kan hjelpe oss med å vurdere dagens problemer i regionen fra flere perspektiver enn de som vanligvis fremkommer i media.