Hun peker på at mange hvite, konservative kristne i USA opplever at forandringene i samfunnet truer deres verdisyn.
– Jeg tror det er en eksistensiell identitetskrise på gang i USA. Dette ligger bak alle enkeltsakene om abort. Debatten blir krakilsk, fordi man føler at man ikke bare kjemper for en politisk sak, men en kamp om USA sin sjel. Hva skal USA være; et hvitt kristent land, eller et annet type land? Derfor er det så viktig for kristenkonservative hvem som sitter i Høyesterett, sier Restad i Vårt Lands podkast om den amerikanske kristenvelgeren, God save America.
Hun er førsteamanuensis ved Bjørknes Høyskole og forsker på amerikansk politikk.
Her kan du høre podkast-episoden om abortdebatten i USA. Alle episodene av God Bless America finner du på alle store strømmingsplattformer, inkludert Itunes og Spotify, og ikke minst i spilleren under:
50 år siden Roe mot Wade
Siden 1973 har abortsaken vært et av de mest splittende spørsmålene i USA. Det er snart 50 år siden høyesterettsdommen Roe mot Wade slo fast at kvinner i USA har rett til abort.
I dag kan ikke en republikansk presidentkandidat være åpent tilhenger av abort. Da vil hen få alle de evangelikale og konservative katolske stemmene mot seg. På samme måte kan ikke en kandidat for demokratene være åpent abortmotstander.
LES OGSÅ: – Det er som om Gud ødelegger ekteskapet mitt. En mann skriver om kona som mener at hun synder dersom hun har lyst og gir uttrykk for det, skriver han. Les hva Vårt Lands samlivspanel svarer
Mer mangfoldig syn
Slik har det ikke alltid vært, påpeker Hilde Restad og trekker fram Demokratenes presidentkandidat, katolikken Joe Biden som eksempel. I første halvdel av karrieren var han konservativ i abortspørsmålet.
– Hvis man ser på hva folk flest i USA sier om abort er meningene mer mangfoldige enn det de to partiene står for, sier hun.
Seks av ti amerikanere mener at abort skal være tillatt. Et flertall, på begge sider, mener det skal være rom for unntak.
Men i partipolitikken blir polariseringen stadig sterkere. Og Joe Bidens tidligere holdning til abort er det ikke rom for i det demokratiske partiet.
LES OGSÅ: Kreasjonister gir ut lærebok: – Evolusjon springer ut fra et ateistisk verdensbilde
Kjenner flere som ikke stemte i det hele tatt
– Det startet hos republikanerne, hvor abort ble et avgjørende spørsmål. Men det er ikke lett å være mot abort og demokrat, heller.
Hilde Restad kjenner flere som ikke stemte på en av de to hovedkandidatene ved sist valg. Ikke kunne de stemme på Trump, men heller ikke på Clinton – nettopp på grunn av abortspørsmålet.
Etter at den liberale høyesterettsdommeren Ruth Bader Ginsberg døde tidligere i høst, ble debatten enda mer intens.
Dersom Trumps kandidat Amy Coney Barrett blr valgt, vil Høyesterett ha et klart konservativt flertall i mange tiår fremover.
Tilhengere av abortrettigheter frykter det vil føre til flere dommer som gjør det vanskeligere å ta abort.
Motstanderne håper på akkurat det samme.
Grunnlovsstridige lovbestemmelser
Alle de 50 delstatene i USA har sin egen grunnlov, forsamling og sin egen delstatspresident – altså guvernør, og egen Høyesterett.
I dette føderale systemet er det mye makt og frihet for hver enkelt stat.
– De skal få bestemme selv om hvordan de skal avholde valg, eller vedta lover om abort – så lenge det ikke blir funnet grunnlovsstridig i en føredal rettsinstans. Derfor kan du ha veldig mange regler og prosedyrer som gjør det vanskelig å få praktisk tilgang til abort i enkelte delstater, samtidig som abort abort mye mer tilgjengelig andre, forklarer Hilde Restad.
Og det er vedtatt mange lover som begrenser mulighetene for abort i enkelte delstater i USA etter den liberale Roe v Wade-dommen i 1973.
Restad sier motstanderne vant en viktig seier i en annen høyesterettsdom fra 1992, kalt Planned Parenthood v Casey.
Krav til kvinnene
Da fant Høyesterett at en delstat – i dette tilfelle Pennsylvania – kunne ilegge en kvinne som søker om abort, visse krav. En venteperiode, pålegg om å si fra til foreldre, og så videre.
– Det de ikke fikk medhold i, var at kvinner måtte varsle sine ektemenn, sier Restad.
Konsekvensen av denne kjennelsen i landets høyeste rettsinstans, er at delstatspolitikere har vedtatt lover som gjør det vanskelig å ta abort. Fysiske krav til abortklinikker ( det kan være størrelse på parkeringsplasser, eller bredde i gangene) og pålegg om utstyr fører til at noen må legge ned. I fem delstater er det nå kun én abortklinikk.
Kvinner kan møte krav som å komme tilbake etter en viss tid før hun får utført abort, krav om at kvinnen må se ultralydbilde, blant annet.
Praktisk umulig
– Det har vært en rekke høyesterettsavgjørelser etter 1992 fordi ulike grupper forsøker seg på søksmål for å få sakene oppover i systemet slik at Høyesterett skal komme med en ny avgjørelse.
– Det ultimate håpet er at man havner i en høyesterett som består av konservativt flertall som til syvende og sist vedtar så mange restriksjoner at retten blir praktisk umulig, sier Hilde Restad.
Høyesterett har altså stor makt- De ni dommerne som sitter på livstid, avgjør om lovene er i strid med grunnloven.
– Men når dommerne skal dømme etter grunnloven, skal det da ha noe å si om de er konservative eller liberale, og om de personlig er for eller i mot abort?
– Det handler ikke om man er mot abort, men om hvordan man tolker grunnloven. Dette er en evig kamp mellom konservative jurister som mener man må lese den bokstavelig og holde seg til den grunnlovsfedrenes opprinnelige intensjon. På den andre siden er de liberale dommerne som mener at grunnloven skal være et levende dokument, og tolkes inn i sin tid, sier Restad.
Hun legger til at det har blitt svært viktig hva dommerne tenker og hvordan de tolker, siden Høyesterett har fått så stor rolle i amerikansk, politisk virkelighet.
– Dommernes verdisyn har blitt veldig politisk. Det er grunnen til at de kristenkonservative stemmer Trump: Han oppnevner konservative dommere. Og det er det viktigste av alt, sier Restad. (Hilde Restad har sin egen podkastserie. Den kan du lytte til her)
Her kan du bli bedre kjent med de amerikanske kristenvelgerne i Vårt Lands podkast-serie «God bless America». Hva de stemmer, kan være avgjørende:
---
Fakta:
- USA har ingen formalisert føderal abortlov tilsvarende den vi har i Norge. Det er i stedet sedvanerett, etablert gjennom en høyesterettsavgjørelse fra 1973, som sikrer kvinners rett til abort.
- Delstatene kan foreslå og vedta egne abortlover, men disse kan utfordres gjennom rettssystemet. Høyesterett har som regel stadfestet den grunnleggende retten til selvbestemt abort i slike saker, men de har åpnet for begrensninger i kvinners mulighet til å få abort.
- Abortspørsmålet er svært betent i USA. Motstanden er særlig sterk i konservative delstater i sør og i Midtvesten. I mer liberale områder på øst- og vestkysten er folk i større grad for kvinners rett til abort.
- Siden 2001 har ikke mindre enn 660 delstatslover som begrenser eller forbyr abort blitt innført. Samtidig har 33 initiativer som styrker abortretten blitt godkjent.
- 48 prosent av amerikanerne for abort, og 48 prosent imot, ifølge en undersøkelse meningsmålingsinstituttet Gallup fra 2018. Da instituttet begynte med sine målinger på 1990-tallet var 51 prosent for og 40 prosent imot.
- Det siste året har abortstriden blitt intensivert. Delstatene Georgia, Kentucky, Mississippi og Ohio innført såkalte hjerteslag-lover som begrenser abort til de første seks ukene av graviditeten.
- Kilder: TT, Washington Post, Guttmacher
---
