– Etter min mening er ikke dette en bok vårt samfunn behøver. Fra et jødisk perspektiv er Mein Kampf et hatskrift. Det demoniserer og dehumaniserer «jøden» og jødene, sier Ervin Kohn, forstander i Det mosaiske trossamfunn.
For første gang på 77 år er Adolfs Hitlers Mein Kampf igjen mulig å kjøpe i norske bokhandlere. Boken ble utgitt 23. april, men noen nettsteder åpnet for salg før påske.
Boken er utgitt forleggeren Arve Juritzens nystartede forlag Liberium. Historiker Anders G. Kjøstvet har skrevet forord til alle kapitlene samt et omfattende kommentarverk som blant annet korrigerer Hitlers beskrivelse av egen oppvekst.
I dag uken arrangerer HL-senteret samtale om den mildt sagt kontroversielle boken.
LES OGSÅ: Mein Kampf av Adolf Hitler kjem ut i ny omsetjing på norsk. Treng vi det?
Hatskrift
Ervin Kohn er i utgangspunktet kritisk til at boken gis ut på nytt, men tar forbehold om hvordan den endelige utgaven med alle kommentarene vil bli seende ut.
Kohn viser til at boken «forfektet at falsumet Zions Vises protokoller var sant og dermed bidro til å fremme frykt for jødene».
– Den bidro til å legge grunnlaget for først å ekskludere jødene fra det tyske samfunnet, for deretter å tilrettelegge for det industrielle folkemordet, Holocaust. Det han skrev i Mein Kampf ble virkelighet i Tyskland etter hans maktovertagelse, sier han.
– Kan ikke en kommentert utgave virke forebyggende?
– Jo den kan det. Det avhenger helt av kommentarens form og innhold, sier han.
Betviler motivasjon
Vibeke Kieding Banik, forsker ved HL-senteret etterspør motivet for utgivelsen.
– Om det er publisitet i forbindelse med nytt forlag, eller handler om omsetting, mener jeg det er kynisk, sier hun.
Arve Juritzens svar er at han startet Liberium forlag for å fullføre denne og andre utgivelser.
– Det er trist at en forsker ved Holocaust senteret er så useriøs at hun antyder at er penger og oppmerksomhet som er grunnen til utgivelsen, og hva vil hun oppnå ved å bruke et ord som kynisk?
Han legger til at det er første gang Mein Kampf utgis på norsk på denne måten.
– Dette er jo hele grunnlaget for utgivelsen som er spesielt nyttig for bruk i undervisning.
Juritzen mener også at Banik tar feil når hun hevder at 1941 utgaven av boken er lett tilgjengelig.
– På Deichman bibliotek i Oslo er det venteliste for å låne Adolf Hitlers Min kamp, skriver han.
Juritzen mener at å hevde at den nye kommenterte utgivelsen ikke behøves, er å videreføre Hitlers hat uimotsagt.
– En ny utgivelse av Hitlers grusomme ytringer skal skape debatt, men det er farlig når den blir så overfladisk og lettvint som her, sier han.
LES OGSÅ: – Kan, men vil ikke gi ut Mein Kampf
‘God oversikt’
Banik er positiv til at Anders Kjøstvedt har skrevet et forord.
– Han er et godt valg, og har god oversikt over temaet, sier hun.
Hun mener imidlertid at Kjøstvedts kommentarer like gjerne kunne kommet i artikkels form og understreker at boken er lett å få tak i for de som ønsker det. Den ligger blant annet fritt tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets database for digitaliserte bøker, den kan kjøpes på nett og bestilles i bokhandlere for de som ønsker det.
Banik er ikke tilhenger av å forby boken, og er enig i at boken kan være med å bidra til den offentlige samtalen fordi den har et innhold som er aktuelt. Hun legger likevel til at dagens debatt om boken «ikke legitimerer bokens utgivelse i seg selv».
– Debatten dreier seg mer overordnet om boken, slik jeg leser invitasjonen, selv om nyutgivelsen nok også blir kommentert, sier hun.