– Det går ikke an å si at det er trygt i Kabul. Norge burde se på andre land burde gjøre slik de gjør andre land, hvor de er mer reserverte med å deportere, sier Elisabeth Eide.
Hun er til daglig professor ved OsloMet – storbyuniversitet og har besøkt Afghanistan i en periode på 14 år, i både lengre og kortere opphold. Hun ser ikke lyst på dagens situasjon i landet.
– Jeg merker fra gang til gang at folk lever i større frykt enn før. Det er veldig lite optimisme å spore, sier Eide.
I et leserinnlegg til Aftenposten reagerer hun kraftig på deportasjonen av Abbasi-familien til tross for at moren var bevisstløs. «Norsk behandling av flyktninger har nådd et nytt nivå», skriver hun.
LES OGSÅ: Får endelig bevege seg fritt i Norge
Pilen peker nedover
Afghanistan er på topp fem i verden over land der sivile blir direkte ofre for krigshandlinger, ifølge Kristian Berg Harpviken, professor ved Forskningsinstituttet i Oslo (PRIO). Han mener det er vanskelig å si at det er forsvarlig å sende mennesker til Afghanistan i dag.
– Sikkerhetssituasjonen har aldri vært mer dramatisk enn nå. Og trenden går mot en forverring, forklarer han.
Selvmordshovedstaden
– Kabul har i både 2018 og 2019 vært «selvmordshovedstaden», sier Barbo Helling, som er ansatt i Landinfo, utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon.
På deres hjemmesider står det om Afghanistan at Taliban gjennomfører «... selvmords- og komplekse angrep rettet mot myndighetsmål og internasjonal tilstedeværelse, særlig i hovedstaden Kabul». I tillegg til Taliban, gjennomfører også IS angrep på afghansk sivilbefolkning i Kabul.
– I fjor angrep IS flere myke mål som for eksempel moskeer, bokseklubber, utdanningsinstitusjoner og valgregistreringslokaler, meddeler Helling.
Sivile tap i 2019
I april 2019 kunne FNs assistanseoppdrag i Afghanistan (UNAMA) dokumentere at 581 sivile ble drept og 1192 skadd på tre måneder – fra 1. januar til 31. mars 2019.
150 av de drepte og 432 av de skadde var barn. Et angrep fra IS i Kabul forårsaket omtrent en femtedel av sivile tap knyttet til bakkeangrep. 616 sivile ble drept i bakkeangrep i Afghanistan.
I august 2018 utga FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) en rapport som slo fast at situasjonen i Afghanistan hadde forverret seg betraktelig. I et rundskriv fra Justis- og beredskapsdepartementet fra desember 2018 uttaler UDI seg om høykommissærens rapport: «UDI mener at den forverrede sikkerhetssituasjonen i Kabul må vektlegges, men konkluderer med at Kabul ikke er utelukket som internfluktalternativ på generelt grunnlag».
LES OGSÅ: Advokat: Asylbarn må få anke til FN
Skeptisk
Norge regnes for å være landet i Europa som deporterer flest asylsøkere fra Afghanistan. Dette stiller Eide seg spørrende til.
– Det vitner om en manglende erkjennelse av forholdene i Afghanistan, fastslår Eide. Hun er skeptisk til alle utsendelser til Afghanistan, uavhengig om flyktningene har et nettverk eller ikke.
UDIs praksis
Utlendingsmyndighetene mener at Abbasi-familien har et mannlig nettverk i Kabul, noe familien bestrider. Eide, som har vært ekspertvitne i flere asyl-rettssaker, mener UDIs vedtak i Abbasi-saken føyer seg inn i et mønster.
– Det som er påfallende de siste åra er at det virker som innvandringspolitiske hensyn har forrang i større grad enn før når asylsaker havner i retten. Norske innvandringshensyn teller mer enn hensynet til risikoen for deporterte til et land som nå regnes som det farligste i verden. Her virker det som politiske føringer har mer å si, sier Elisabeth Eide.
UDI hadde ikke tid til å svare på Vårt Lands spørsmål om asylsøkere i Afghanistan og Kabul.
---
Afghanistan
- Global Peace Index, som rangerer land etter hvor farlige eller trygge de er, har Afghanistan på andreplass over farligste land å oppholde seg i.
- FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) skriver at «Internflukt til Kabul på et generelt grunnlag ikke lenger er mulig på grunn av den nåværende sikkerhets-, menneskerettighets- og humanitære situasjon».
---
