Nyheter

SV vil ha naziforbud

SV vil fremme forslag i Stortinget om å forby nynazistiske organisasjoner. Også Muslimsk Dialognettverk (MDN) støtter Ervin Kohns forslag om forbud.

Bilde 1 av 2

– Forbud er kontroversielt, men vi mener det er nødvendig med et lovverk som forbyr nazistiske organisasjoner som trener på voldsbruk og fremmer voldsutøvelse, sier Freddy André Øvstegård, stortingsrepresentant fra SV.

Han vil på vegne av partiet fremme et forslag om dette for Stortinget om kort tid.

– Ja, dette har vi diskutert i SV den siste tiden og vi er nå i ferd med å formulere et forslag som vil bli lagt frem for Stortinget om kort tid, sier han.

Et krav om å forby nynazistiske organisasjoner er aktualisert etter at det denne uken ble gjennomført nok et terrorangrep mot en jødisk forsamling. Onsdag forsøkte en mann å ta seg inn i en synagoge i byen Halle i Tyskland, med mål om å utføre en massakre. Han kom seg ikke inn i synagogen, men drepte to andre personer i området. Det ble onsdag kveld klart at mannen var høyreekstrem med nynazistiske holdninger.

Kohn: - Vi må sette noen gjerdestolper

Forstander Ervin Kohn i Det mosaiske trossamfunn sa til Vårt Land torsdag at det er på høy tid å forby rasistiske og nazistiske organisasjoner, slik FN flere ganger har bedt Norge gjøre. Han mener det handler om å beskytte demokratiet. Nå er det på tide, mener han.

Kohn mener et forbud må til for å gi politiet hjemmel til å stanse for eksempel hendelser som i Kristiansand i sommer, der den nynazistiske organisasjonen Den nordiske motstandsbevegelsen marsjerte.

Kohn sa til Vårt Land at lovene er en måte å sette opp gjerdestolper for hva som tolereres i samfunnet. Med et forbud har man satt en tydelig grense.

Regner ikke med å få noe flertall for forslaget

SVs forslag vil rette seg mot nazistiske organisasjoner og grupperinger.

– Selv om både FN og antirasistiske organisasjoner anbefaler et forbud, har ikke politikere i Norge tidligere ønsket å gå i den retningen. Vi mener det er på tide.

Øvstegård erkjenner at det er vanskelig å sette ulike grunnleggende friheter opp mot hverandre: friheten til å ha ekstreme standpunkt og friheten til å leve trygge liv som religiøse minoriteter.

– Det som er utslagsgivende for SV, er hvem sin frihet man ønsker å forsvare: Nazistenes frihet til å organisere seg for å fremme hat, vold og frykt, eller minoriteters frihet til å kunne leve trygge liv og delta i samfunnsdebatten uten frykt. Jeg mener det er en viktigere og mer grunnleggende frihet, forteller Øvstegård.

Han regner ikke med å få flertall for et slikt forslag.

– Det er ikke sannsynlig, men vi ønsker å reise debatten. Antirasistiske organisasjoner og FN har bedt om dette lenge. Vi ønsker også å få utredet om nazistiske organisasjoner som romantiserer vold, trener på vold og oppfordrer til vold faktisk allerede rammes av det lovverket vi har, sier han.

Støtte fra muslimsk hold

Arshad Jamil som er en av grunnleggerne til dialog og paraplyorganisasjon Muslimsk Dialognettverk (MDN), støtter også Kohns forlag om forbud.

– Jeg støtter Ervin Kohn når det gjelder å forby organisasjoner som er med på å bygge opp et destruktivt samfunn. Det er grense for når ytringsfrihet går over til å bli hatytring, og vi må få klarhet i hvor grensa går, sier Jamil til Vårt Land.

Han peker på at de som utfører disse handlingene ikke er «ensomme ulver», men tvert imot finner felleskap over internett. Et forbud mot organisasjoner som sprer hat og konspirasjoner og oppfordrer til vold kan vise seg å være nødvendig, mener han.

- Ikke forveksles med religionskritikk

– Det er veldig viktig å fastslå hva som er greit og ikke greit. Og det må ikke forveksles med forbud mot religionskritikk, vi snakker om hat og konspirasjoner. Vi vet at ord kan bli til handling, og nettsamfunn og organisasjoner som fremmer hat gjør ingen nytte for seg i samfunnet.

– Hvor bør grensen gå for hvilke organisasjoner som skal forbys?

– Det arbeidet må myndighetene gjøre. Vi vet fra Østerrike at folk er dømt for å benekte holocaust. Vi må stole på at institusjonene i samfunnet klarer å definere rammene, forteller Jamil.

Han er glad for at politiet ser ut til å ta trusler og hatefulle ytringer mer på alvor enn tidligere. Samtidig mener han det må rettes mer oppmerksomhet mot de miljøene der hatet skapes.

– Politiet har blitt flinke på å ta tak i ytringer i overflaten, men er man gode nok på å ta de som skaper hatet, det som ligger bak, spør Jamil.

Veslemøy Østrem

Veslemøy Østrem

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Nyheter