Lørdag publiserte VG Helg en stor reportasje om «mirakelpredikantene» Svein-Magne Pedersen og Tor Roger Edvardsens virksomhet, etter å ha fulgt deres virke siden høsten 2017. I artikkelen står det blant annet at Svein-Magne Pedersen har advart syke mennesker mot å oppsøke lege, og mot å ta cellegift. «Cellegift og stråling er både utdatert og nær sagt barbarisk», skal Pedersen ha sagt.
Reaksjonene har ikke latt vente på seg, heller ikke fra kristent hold.
– Jeg er veldig kritisk til praksiser lik den Svein-Magne Pedersen driver med, først og fremst fordi han lover mer enn han kan holde, og fordi han tar penger for noe som er Guds frie gave til mennesker, sier Jan-Olav Henriksen ved Menighetsfakultetet.
Henriksen har tidligere fortalt at mennesker opplever å bli friske eller bedre av hans «varme hender».
– Dessuten utnytter han mennesker som allerede er i en utsatt situasjon. Å gjøre helbredelse til big business forkludrer hele forståelsen av hva Guds nåde er, sier Henriksen.
Ingen quick fix
I tirsdagens VG sa preses i Den norske kirke Helga Byfuglien at hun er svært kritisk til at predikantene henvender seg til syke mennesker, og langt på vei lover helbredelse.
– Først og fremst skaper det store forhåpninger. I tillegg kan det bidra til å latterliggjøre kristendommen, sa hun.
En ringerunde Vårt Land har gjort blant ledere for kristne organisasjoner som fokuserer på helbredelse, viser at også disse er kritiske til Pedersen og Edvardsens praksiser. Til tross for skepsisen mot «mirakelpredikantene», fremhever kristne trossamfunn likevel at de tror på helbredelse, men under andre former enn det Pedersen og Edvardsen opererer under.
Da teologiprofessor ved Menighetsfakultetet Jan-Olav Henriksen for noen år siden opplevde å få «varme hender», formulerte han noen prinsipper for helbredelse.
– Det første er at man aldri skal garantere at det virker. Det gjelder både for leger og for de som ber for folk. Det andre prinsippet er at religiøse helbredelsespraksiser aldri må presenteres som et alternativ til tradisjonell medisin. Det er helt feilaktig å konstruere en motsetning mellom disse. Det tredje prinsippet er at helbredelse ikke er en quick fix. Det handler heller om noe som lar kroppen sette i gang en prosess, sier Henriksen.
Han mener også at når Pedersen «lover mer enn han kan holde», setter han helbredelsespraksis generelt i et dårlig lys.
– Det bidrar til at mange av dem som praktiserer ulike former for helbredelse mister frimodigheten. Det er svært beklagelig, for disse noen ganger kan hjelpe folk til å få bedre helse, sier Henriksen.
Uenig
Det er imidlertid mange som er kritiske til VGs oppslag om mirakelpredikantene. En av innvendingene som går igjen i kritikken av Svein-Magne Pedersen, er at han tar betalt for å be for folk. Odd Sverre Hove, prest og tidligere redaktør i Dagen, er uenig i at det er problematisk.
– Når man kritiserer Svein-Magne Pedersens finansiering via teletorget, bruker man ofte et skriftsted i Matteus-evangeliet som utgangspunkt. Her sender Jesus disiplene ut på en liten misjonsreise, og sier at evangeliets gave skal være gratis, forteller han.
Den tolkningen er for enkel, mener Hove.
– Det er klart at Jesus og disiplene hadde driftsutgifter, og at de fikk det de trengte fra menneskene de møtte. Og det er klart uttrykt i Bibelen at ansatte i kristne virksomheter skal motta lønn, sier Hove.
– Men er det moralsk akseptabelt hvis Svein-Magne Pedersen lurer syke mennesker til å betale for forbønn, og selv tjener millioner på virksomheten?
– Det kommer an på hva man mener med å «bli lurt». Skal man bevise at noen blir lurt, bør man ha bedre beviser enn bare tabloid-reportasjer. Og hvis man problematiserer Pedersens millionlønn, må man også problematisere lønnsnivået til norske proster eller sjefredaktørene i kristelige aviser, sier Hove.
Svein-Magne Pedersen ønsket i går ikke å kommentere saken overfor Vårt Land.
Ledere i organisasjoner som fokuserer på helbredelse reagerer på elementer i Svein-Magne Pedersens forkynnelse.
Egil Elling Ellingsen, pastor IMI-kirken:
– Hva er din reaksjon på VGs oppslag om mirakelpredikantene?
– Vi er skeptiske til den direkte koblingen mellom forbønn og betaling og den negative omtalen av skolemedisin. Vårt fokus er først og fremst at alle kristne kan be for syke. Det ville være synd hvis mange får et inntrykk av at det er dyrt å bli bedt for.
– Hva tenker dere om å ta betalt for forbønn?
– Det er en fremmed praksis for oss. Vi vet godt at alt kristent arbeid trenger en økonomisk modell, men det er bedre å finansiere virksomheten på andre måter.
– Hva tenker du om å fraråde syke mennesker å bruke tradisjonell legevitenskap?
– Vår rolle er å be, og hvis noen skulle oppleve at noe skjer, vil vi anbefale dem å gå til lege for å sjekke. Vi vil aldri anbefale noen å slutte med medisiner, før legen eventuelt sier det.
– Hva vil du svare et menighetsmedlem som vil oppsøke Svein-Magne Pedersen, og som ber deg om råd?
- Jeg heier generelt på folk som vil gå til forbønn, men ville nok anbefalt dem å heller gå på et av hans møter enn å bruke telefontjenesten, samt forsikret dem om at de også kan få forbønn her hos oss.
Asbjørn Simonnes, daglig leder i Oase:
– Hva er din reaksjon på VGs oppslag om mirakelpredikantene?
– Det er litt begge deler, tenker jeg. Med tanke på det teologiske er jeg nokså tydelig på at det ikke bør være en kobling mellom bønn for syke og ta penger for det. Det er vanskelig å se for seg at det er rett.
– Hva tenker dere om å ta betalt for forbønn?
– Vi er grunnleggende skeptisk til det. Det burde vært fritt, at man heller kunne gi en gave for eksempel. Særlig dette å bli stående i kø lenge og skulle betale for det kan lett bli problematisk.
– Hva tenker du om å fraråde syke mennesker å bruke tradisjonell legevitenskap?
– Det har jeg ikke fått med meg at Svein-Magne Pedersen har gjort. Snarere tvert imot.
– Hva vil du svare et menighetsmedlem som vil oppsøke Svein-Magne Pedersen, og som ber deg om råd?
– Generelt så er det nokså dokumentert at mange har fått hjelp, men det jeg er skeptisk til dette teletorgssystemet. Vi i Oase er veldig opptatt av å bruke nådegaven til å be for syke generelt, men man må være forsiktige og stille strenge krav til at det skjer innenfor en forsvarlig sjelesørgerisk ramme. Det er stor forskjell på å ha et møte og å legge det inn i et slikt system. Vi er veldig forsiktige med en slik kobling, og vil helst ikke ha den i det hele tatt.
Andreas Nordli, leder Ungdom i Oppdrag:
– Hva er din reaksjon på VGs oppslag om mirakelpredikantene?
– Min første tanke var at jeg aldri har sett en såkalt sekulær avis bruke så mye ressurser på Kristen-Norge. Det gledet meg.
– Hva tenker dere om å ta betalt for forbønn?
– Det er veldig fremmed for oss. Hvis noen hadde tatt i mot betaling, tror jeg ikke de kunne ha jobbet hos oss. Man kan alltids si at også prester tar imot betaling for å be, men det er en stort prinsipiell forskjell at det er den syke selv som betaler.
– Hva tenker du om å fraråde syke mennesker å bruke tradisjonell legevitenskap?
– Det er veldig fremmed. Det kan jeg aldri tenke meg ville skje hos oss.
– Hva vil du svare et menighetsmedlem som vil oppsøke Svein-Magne Pedersen, og som ber deg om råd?
– Medlemmer i Ungdom i Oppdrag kan tenke selv, så det er opp til dem. Selv om jeg er prinsipielt uenig i måten Pedersen driver på, tror jeg at helbredelser kan skje.
Evangeliesenteret, Sarons Dal, Filadelfia Kristiansand, Filadelfia Vennesla, Jan Hanvold og Oslo Kristne Senter var ikke tilgjengelige, eller ønsket ikke å kommentere Vårt Lands henvendelser.
