Stavanger domkirke var fullsatt da venner og familie tok farvel med den omkomne fjellklatreren Rolf Bae. Minnestunden åpnet med salmen «Å leva, det er å elska».
Bevar minnene. Foran i kirken var et stort bilde av Bae plassert ved siden av blomster og tente lys. Sogneprest Georg Tumyr åpnet den gripende minnestunden, der også medlemmer av familien holdt minnetaler.
Rolf Bae fra Sandnes omkom fredag 1. august under et forsøk på å nå toppen av verdens nest høyeste fjell, K2.
Rolfs far, Jakob Bae, takket i sin minnetale den omkomne sønnens venner for omsorgen de har vist familien etter ulykken.
Det har gitt oss styrke. Ta vare på minnene om Rolf. Det er den beste måte å hedre ham på, sa Jakob Bae.
«Tears in heaven». Etter sogneprest Georg Tumyrs innledende ord sang Helge Angelsvik Eric Claptons «Tears in Heaven»
Rolf Baes forhold til og respekt for naturen ble framhevet i alle minnetalene
Naturen var en kirke for Rolf, som levde et eventyrlig liv, sa sogneprest Tumyr.
Han minnet om at Rolf fridde til sin Cecilie like ved Nordpolen. Cecilie Skog deltok også i K2 ekspedisjonen,
Sans for det enkle. Rolf Baes venn Morten Diesen la i sin minnetale vekt på vennens respekt for naturen og hans sans for det enkle, vakre og naturlige.
Skogene, fjellene og elvene var hans podium. Jeg savner latteren, anorakken, munnspillet, solbrillene og håret hans, sa vennen til de mange hundre som var til stede i domkirken for å minnes vennen og fjellklatreren som på ski også har gått Norge på langs og Grønland på tvers, og i tillegg har padlet gjennom North West Territories i Canada.