Hundrevis av mennesker, både voksne og barn, er drept i angrep med giftgass i borgerkrigen i Syria. De grufulle angrepene viser på en tragisk måte hvor aktuell årets tildeling av Nobels fredspris er.
Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) har i dag 27 medarbeidere på plass i Syria. De utfører sitt oppdrag mens krigen raser rundt dem.
– De jobber hardt nå og kommer til å jobbe hardt videre under svært vanskelige forhold, sier OPCWs talsmann Michael Luhan.
LES OGSÅ: OPCW-leder: En stor ære og oppmuntring til vårt arbeid
Norge vil bidra i Syria. I forrige uke kom det fram at FN har bedt Norge om å bistå i innsatsen som nå er i gang for å destruere Syrias kjemiske våpen. Utenriksdepartementet bekrefter overfor NTB at Norge ønsker å si ja til dette.
– Vi kommer helt sikkert til å bidra på en eller annen måte, sier kommunikasjonssjef Ragnhild Imerslund.
Men hvordan Norge vil bidra, er fortsatt ikke avklart. Imerslund presiserer at det vil være opp til Erna Solbergs påtroppende regjering å fatte en politisk beslutning i saken.
Solberg ville fredag ikke kommentere saken.
– Dette vil vi først kunne ta stilling til etter regjeringsskiftet neste uke og når vi har fått oversikt over saken, sier hennes kommunikasjonssjef Sigbjørn Aanes.
LES OGSÅ: – Fortjent pris til OPCW
Vanskeligere å si nei. Ett av de store spørsmålene har vært om Norge skal si ja til å ta imot kjemiske våpen fra Syria for å destruere dem her. Fredsprisen til OPCW kan gjøre det vanskeligere for den nye regjeringen å si nei, mener eksperter.
– Jeg mener Norge skal ta imot Syrias kjemiske våpen, fordi det er riktig moralsk, og fordi det kan gjøres på en sikker måte dersom vi bare tar oss god tid, sier våpenekspert og risikoanalytiker Jørn Siljeholm til NTB.
Forskningsleder Bjørn Arne Johnsen ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er av samme oppfatning.
– Norge er nok under ekstra press nå, sier Johnsen.
Seniorforsker Henrik Thune i NUPI er på sin side skeptisk.
– For Norge vil det være fornuftig å markere at det ikke er noen sammenheng mellom fredsprisen og norsk utenrikspolitikk, sier han.
Jubel i Haag. I OPCWs hovedkvarter i Haag brøt det ut jubel, gledestårer og applaus da Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland erklærte dem som årets vinner av Nobels fredspris.
Prisen inspirerer, sier OPCW-sjef Ahmet Uzumcu. Men alvoret er alltid til stede i organisasjonen. OPCW-medarbeiderne som nå er i Syria, har et svært krevende og farlig oppdrag.
– Dette er en anerkjennelse av jobben våre ansatte gjør. De jobber i et svært utfordrende miljø, sier Uzumcu.
– Jeg håper prisen kan bidra til å skape fred i Syria og gjøre slutt på folkets lidelser, sier han.
Langvarig innsats. Jagland understreker på sin side at tildelingen ikke bare er en anerkjennelse av OPCWs innsats i Syria, men av organisasjonens arbeid gjennom mange år.
Jagland forteller samtidig at prisen er ment å legge ytterligere press på USA og Russland, som sitter på betydelige arsenaler av kjemiske våpen, trass i løfter om å destruere dem. Budskapet forsterkes ifølge ham av at de to nå krever at Syria skal destruere sine våpen.
Reaksjonene på tildeling til OPCW har vært overveiende positive.
– Prisen er spesielt viktig nå, når vi står overfor en stor og viktig oppgave i Syria, sier statsminister Jens Stoltenberg (Ap).
Massakre. I august skal opptil 1.400 mennesker ha blitt drept i et angrep med saringass i Syrias hovedstad Damaskus.
Etter angrepet ble videoer lagt ut på nettet som viste de grufulle konsekvensene. Voksne og barn lå side om side, drept av giftgassen. Små barn gråt og gispet etter luft.
– Kjemiske våpen er en høyst aktuell trussel, og ikke bare et minne fra fortida, fastslår FNs generalsekretær Ban Ki-moon.
Han lover nå å fortsette samarbeidet med OPCW.
– Sammen må vi forsikre oss om at krigens tåke aldri mer vil bestå av giftgass, sier Ban. (©NTB)
