Knuser myter som skolen skaper

– I skolen lærer man om ortodoks jødedom. Man finner lite i lærebøker om hvordan moderne, norske jøder lever og praktiserer sin religion. Dette har jeg diskutert mye med lærere. Ofte blir fokuset på det ortodokse fordi det er så annerledes. Barna tror alle jøder følger spiseregler, og de er opptatt av hvor vanskelig det er å ikke blande svinekjøtt og melk. Når jeg sier at jeg ikke følger de reglene, blir elevene sjokkert, sier Lise Rebekka Paltiel, formidler ved Jødisk museum i Trondheim..

I løpet av året er mange elever og studenter innom museet, de fleste fra barne- og ungdomsskolen.

Også elever som besøker Jødisk museum i Oslo har samme forestillingene, bekrefter faglig leder Mats Tangestuen.

– Lærere har en ekstremt viktig rolle, viktigere enn vår. Elever som har aktive lærere, har et grunnlag for å forstå hva en jøde er, sier han.

LES OGSÅ: – Har dere møtt en jøde før?

Gamle myter

– Er norsk skole utdatert i sin formidling hva som er jødisk, Paltiel?

– Den blir bedre, og lærerne lærer også ved å komme hit. Mange tror vi har lange neser og er rike. Jeg møter mange gamle myter som lever i samfunnet.

– Hvor kommer disse forestillingene fra?

– Litt fra skolen – hvis man formidler ortodoks jødedom med krøller, hatter og at alle gutter går med kippa. Men mye kommer fra foreldre og internett, sier Paltiel.

LES OGSÅ: Eldre er verre enn unge

Læreplanene

Ingenting i læreplanene for grunnskolen bygger opp under at elever utelukkende lærer om ortodoks jødedom, ifølge Dag Johannes Sunde, seniorrådgiver i avdeling for læreplanutvikling i Utdanningsdirektoratet.

– Uttrykket «ortodoks jødedom» er ikke brukt i læreplanene. Et av kompetansemålene i faget er at elevene skal kunne gi en oversikt over mangfoldet i jødedommen, sier Sunde til Vårt Land.

Lokale skoler er imidlertid fri til å fylle kompetansemålene med innhold, sier han.

Rektor Mette Winsnes Råberg ved Rosenborg skole i Trondheim er ikke enig i at hennes skole danner oppfatninger om jøder som ikke stemmer, skriver hun i en e-post:

«Jeg mener at skolen formidler både hvordan jødedommen praktiseres som religion, men også hva det betyr å være jøde. Det kan imidlertid hende at det er denne forskjellen som bør presiseres tydeligere?».

LES OGSÅ: Monica Csango: Jeg tror mye antisemittisme bunner i fordommer

Videregående

Obligatorisk undervisning i andre religioner enn islam og kristendom ble tatt ut av læreplanen i 2006, da det såkalte Kunnskapsløftet ble innført. Først noen år senere erfarte Jødisk museum i Trondheim konsekvensene: Drastisk færre elever fra videregående kom på besøk.

– Selv om elevene lærer om jødedom på grunnskolen, så fester det seg ikke. Det er tydelig. Derfor er det synd at elever på videregående ikke får obligatorisk undervisning, for elevene i denne alderen er mer mottagelige og reflekterende, sier Lise Rebekka Paltiel.

Hun er selv lærerutdannet. Rundt 300 elever fra videregående skoler i Trondheim og omegn er innom museet i løpet av året.

Skolene er ikke skyld i at antisemittiske myter lever, men de gjør heller ikke noe med dem, mener Ervin Kohn, forstander i Det mosaiske trossamfunn i Oslo.

– De ser ikke at det er et problem. Men vi kan ikke begynne å kjefte på skolen. Selv de som er ledere i samfunnet gjenkjenner ikke antisemittismen. Da må vi undervise de som underviser lærerne og få de to professoratene jeg har mast om: Ett i jødiske studier og ett i antisemittisme, sier Ervin Kohn.

LES OGSÅ: Fikk flertall for handlingsplan mot jødehat

Mangfoldet borte

– Vi er klar over at ideen om en jøde er begrenset blant elever og studenter. Det er en religiøs, ortodoks definisjon. Mangfoldet i det jødiske er borte, sier Vibeke Kieding Banik, formidler ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret).

Når hun erfarer at kunnskapsnivået blant lærerstudentene er lavt, er det fordi de også er produkt av en skole som ikke kan så mye. Hun mener at undervisning om jødedom og jødiskhet i videregående bør bli obligatorisk igjen.

– Kunnskap er dempende på religions- og kulturmotsetninger, sier hun.

LES OGSÅ: Lærebok droppet jødedom

Beredskap

«Det kan være en utfordring at lærere ikke gjenkjenner antisemittiske ytringer eller handlinger, eller at de av ulike årsaker ikke tar slike hendelser tilstrekkelig på alvor», står det i handlingsplan mot antisemittisme, som regjeringen vedtok i fjor. Ett av tiltakene mot dette er Dembra – Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme – som nå tilbys ungdomsskoler.

Claudia Lenz har veiledet i Dembra-prosjektet siden 2013. En holdning hun har registrert blant lærere er at antisemittisme først er relevant når man har jødiske elever ved skolen.

– Dette er påfallende. Når vi evaluerer etterpå, sier de at de har blitt klar over at denne kunnskapen trenger de uansett om de har jødiske elever eller ikke. Det er samfunnsviktig kunnskap, sier Lenz som er seniorforsker ved HL-senteret og førsteamanuensis ved Menighetsfakultetet.

LES OGSÅ: Jøder i Europa skjuler sin identitet

Holocaust

Hun og kollega Vibeke Kieding Banik ved HL-senteret registrerer også en annen skeivhet hos mange av de rundt 8.000 elevene og studentene som er innom i løpet av et år: Vektlegging av Holocaust gjør at jøder utelukkende står fram som offer for forfølgelse og massemord – og de har stripete pyjamas.

– Det er like ensidig som å redusere jødisk liv til ortodoksi. Jøder står ikke fram som aktører og mennesker med en levende og mangfoldig kultur, sier Claudia Lenz.