En liten jente på knapt en meter løper i full fart bortover korridoren på Tøyen skole i Oslo. Med utstrakte armer og et lykkelig hvin kaster hun seg om livet på en smilende mann.
– Rektor! utbryter hun.
Rektor Terje Andersen bøyer seg ned og klapper henne kjærlig på det lille hodet, som er kledd i en rosa hijab.
– Nå må du gå til timen din. Men først kan du få en klem.
Barnehijab
På Tøyen barneskole i indre Oslo, er 90 prosent av elevene flerspråklige. Mange av dem er muslimer med bakgrunn fra ulike land. Med et raskt blikk over skolegården i storefri kan man anslå at rundt halvparten av jentene bruker det religiøse hodeplagget hijab.
Om barn skal bruke hijab er omdiskutert i Norge. Både integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) og Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik har kalt hijaben et seksualiserende plagg: ment for å tildekke kvinners skjønnhet, for at de ikke skal virke tiltrekkende på menn.
– Det er ikke et hensyn et barn skal behøve å ta, sier Tajik til Aftenposten.
I sommer sa Listhaug at hun ønsker et nasjonalt forbud mot hijab i grunnskolen og kaller barnehijab for «ukultur».
Men på Tøyen skole har rektor en annen erfaring:
– Dette plagget – det er jo ikke noe problem. Her på Tøyen skole er det ingen som legger merke til det en gang. Noen bruker hijab, andre gjør det av og til, og noen aldri, sier Andersen, som først uttalte seg om barnehijab til nettavisen Vårt Oslo.
LES OGSÅ: Tajiks symboltunge utspill
Rektor Terje Andersen ved Tøyen skole mener forbud mot barnehijab vil få folk til å føle seg uvelkomne. Foto: Henriette Lien Pedersen
Tvang
Andersen kaller påstanden om at hijab er et seksualiserende plagg for «merkelig».
– Jeg skjønner ikke hva de mener med det. Noen unge jenter kler seg i korte skjørt, men vi snakker ikke om forbud av den grunn.
Motstandere av barnehijab argumenterer med at noen foreldre tvinger barna til å kle seg i sløret. Andersen mener derimot det er en naturlig del av å være en familie.
– De fleste barn har foreldre som bestemmer over dem, og har meninger om klesvalg. Selvsagt finnes det uheldige tilfeller, som vi må konfrontere. Men vi kan ikke undervurdere en hel gruppe barn og foreldre, sier rektoren.
LES OGSÅ: Høyre knuste forsøk på hijab-forbud
Venninnene Ihlan, Aisha, Sahur, Frishte og Ayat er muslimer. Tre av dem bruker hijab hver dag, mens to bruker hijab i moskeen når de ber. Foto: Henriette Lien Pedersen
Storefri
Det ringer ut til storefri på Tøyen skole. Ut av skolebygningen velter det ut elever som skynder seg for å legge beslag på lekeapparatene.
I et hjørne av skolegården står sjetteklassingene Ihlan, Aisha, Sahur, Frishte og Ayat og hopper paradis. Alle jentene er muslimer. Tre av dem har på seg hijaber i rosa og grønt, mens de to andre har håret festet i hestehaler.
Sahur viser frem sin rosa hijab:
– Denne er så fin, for den har krystaller på seg.
Hun peker på små glitrende steiner som er festet i stoffet. Frishte, som har håret festet i en lav hestehale, forteller at hun bare bruker hijab når hun går i moskeen.
– Hijaben betyr at jeg har respekt for Gud. Når jeg ber i moskeen er min yndlingshijab den sorte.
– Veldig dumt hvis politikerne ikke lar oss bruke hijab
Til tross for at debatten rundt barnehijab er en diskusjon blant de voksne, forteller jentene at de har fått med seg at noen er i mot at de bruker sløret.
– Noen tror at vi har det på oss bare fordi foreldrene vil, og at det ikke betyr noe for oss, sier Sahur.
– Jeg har hørt at noen politikere prøver å få bort hijabene, men jeg vet ikke om jeg skal tro på det, betror Ihlan.
Sahur skyter inn at hvis det er sant, vil det være «veldig dumt»:
– Hvorfor må alle være like? Selv om jeg går med hijab så bestemmer ikke jeg at alle må gjøre det. Hvorfor skal da de som ikke bruker hijab bestemme at jeg heller ikke skal?
Aisha nikker bekreftende.
– Hvis politikerne får lov til å følge sin religion, må vi få lov til å følge vår.
LES OGSÅ: 'Ikke legg mer i hijaben enn brukerne gjør selv'
Frp vil ha forbud i barneskolen
Rektor Terje Andersen lytter stille til jentene. Til Vårt Land sier han at han er redd barna ikke føler seg velkomne når de hører slike utspill fra politikerne.
Det har ikke lykkes Vårt Land å få en kommentar fra integreringsminister Listhaug. Men da statsråden lanserte forslaget om hijabforbud i skolen, begrunnet hun det med at skolen skal være et sted som bidrar til integrering.
– Både gutter og jenter skal stille med like muligheter til å lykkes i det norske samfunnet, sa Listhaug den gangen.
Tidligere i år la Carl I. Hagen (Frp) frem et forslag for Oslo bystyre om å forby hijab i Oslo-skolen. Forslaget ble nedstemt, og Hagen fikk bare støtte av egne partifeller.
Geir Kvarme, medlem av kultur- og utdanningskomiteen for Høyre, mener en forbudslinje er drastisk.
– Vi må bygge et samfunn på toleranse. Da må vi tåle at folk velger annerledes enn oss selv. Hvis vi fratar barn retten til å bære et identitetsskapende plagg, risikerer vi å utestenge hele grupper fra samfunnet.
LES OGSÅ: Frp vil forby barnehijab
Barna ved Tøyen skole har hørt rykter om at noen politikere vil forby hijab i skolen. Carl I. Hagen og Sylvi Listhaug (Frp) er blant dem som vil ha forbud. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB scanpix
– Det største barnetoget i Oslo
Rektor Andersen mener det er helt andre tiltak enn hijabforbud som fører til god integrering.
– Først og fremst må barna kunne norsk når de begynner på skolen. Vi ser stor forskjell på de som har gått i barnehagen og de som har vært hjemme.
Rektoren brenner for tiltak som skaper «det hele mennesket». På Tøyen skole samarbeider de med Oslo kultur- og musikkskole om musikkundervisningen. Alle barna lærer et selvvalgt instrument fra andre trinn.
– Jeg er sikker på at vi har det største korpset i barnetoget på Karl Johan. Neste hele skolen er med. Og foreldrene, som ikke har vært med på dette før, er kjempestolte. De knipser i vei på kameraene sine, forteller han.
– Barna får en helt annen deltakelse i samfunnet som de kan spinne på som voksne. Det er det jeg mener med «det hele mennesket».
