Mandag markerer Tyskland et spesielt jubileum. Da har det gått 28 år, 2 måneder og 28 dager siden Berlinmuren falt – nøyaktig like mange dager som muren sto.
Da Berlinmuren ble bygget i 1961, var det for å stoppe utvandring fra Øst-Tyskland til Vest-Tyskland. Siden 2. verdenskrig hadde tre millioner mennesker reist fra Øst- til Vest-Tyskland – hvorav mange reiste gjennom Berlin.
Dro vestover
Mens Øst-Tyskland var et kommunistisk samfunn og lå under Sovjetunionens innflytelse, var Vest-Tyskland kapitalistisk og alliert med USA og de vesteuropeiske statene. Den høyere levestandarden og den betraktelig bedre menneskerettighetssituasjonen i vest lokket mange østtyskere til å flytte.
– Det var stort sett unge mennesker, studenter, og folk med høyere utdanning som forlot Øst-Tyskland. Det var et enormt prestisjetap for den østtyske staten, sier Elin Nesje Vestli, professor i tyskspråklig litteratur og kultur ved Høyskolen i Østfold.
Byggingen av muren og vedlikeholdet skal ha kostet over en femtedel av det østtyske statsbudsjettet i perioder.
– Muren var enormt kostnadskrevende, men den var helt nødvendig. Den østtyske staten hadde ikke kunnet eksistere i det lange løp hvis man ikke fikk stoppet utvandringen. Det var rett og slett en forutsetning for at Øst-Tyskland skulle overleve, sier Nesje Vestli.
– Muren bidro til en konsolidering og gradvis økende levestandard i Øst-Tyskland, og velutdannede østtyskere måtte avfinne seg med at de ikke kunne forlate landet.
LES OGSÅ: Kirken ga folket krefter mot Berlinmuren
Bygde gjerder under flyktningkrisen
Berlinmuren er kanskje det mest berømte eksemplet, men er bare ett av mange tilfeller der stater har bygget murer langs sine grenser for å stoppe migrasjon og folkevandring.
En rekke land verden over har opprettet murer eller andre fysiske barrierer mot et eller flere naboland. De varierer fra militære befestninger med piggtråd og minefelt, som mellom de to koreanske statene, til fysiske murer.
Berlinmuren tilhørte siste kategori. Men også i dag har europeiske land lignende barrierer, som Spania på sin grense mot Marokko. I tillegg bygget flere europeiske land høye grensegjerder under flyktningkrisen i 2015. Ungarn bygget et fire meter høyt grensegjerde mot Serbia og Kroatia, mens Norge bygget et gjerde på den russiske grensa ved Storskog.
Vil bygge en Mexico-mur
Også den amerikanske presidenten Donald Trump kan kalles en mur-entusiast. Han gjorde en grensemur mot Mexico til det viktigste valgløftet sitt under presidentvalget i 2016. Muren skal stoppe innvandringen fra Mexico, og dermed bidra til å trygge amerikanske arbeidsplasser og redusere kriminaliteten, mener presidenten. Muren er fortsatt ikke vedtatt politisk, og er svært kontroversiell. Lars Leer er førstelektor på Høgskulen på Vestlandet, og Mexico-ekspert. Han stiller seg tvilende til murens effekt.
– Jeg tror ikke muren blir utslagsgivende for å redusere innvandringen fra Mexico og Mellom-Amerika. Det som begrenser den er en samlet politikk fra amerikanske og mexicanske myndigheter.
Han påpeker at innvandringen fra Mexico og Mellom-Amerika til USA har falt i flere år, grunnet både mer restriktiv politikk og et dårligere arbeidsmarked i USA.
– Mexico har også en interesse av å begrense migrasjonen, både fordi de mister arbeidskraft og fordi den skaper farlige situasjoner. Disse oppstår både på grensa, og fordi mange av de illegale innvandrerne i USA er fra Mellom-Amerika og må reise gjennom Mexico, sier Leer.
LES OGSÅ: Tøffere for asylsøkere på Mexico-grensen
Kontroversiell mur på Vestbredden
Ved siden av muren i Mexico, er trolig Israels sikkerhetsmur på Vestbredden en av de mest velkjente grensebarrierene i verden. Donald Trump nevnte også denne som eksempel på at en slik barriere kan fungere, enda muren og gjerdet på Vestbredden i hovedsak ble bygget av sikkerhetspolitiske hensyn.
Muren har gradvis blitt bygget ut siden den ble etablert i 2000, og er svært kontroversiell fordi den trekker langt inn i de palestinske selvstyreområdene.
– Mitt inntrykk er at fra et israelsk perspektiv så har den fungert. Man mener at den har bidratt til at selvmordsaksjoner i Israel tok slutt, fordi det er vanskeligere å komme inn i Israel, sier Dag Henrik Tuastad, som er førstelektor i Midtøstenstudier ved Universitetet i Oslo.
Antallet selvmordsangrep på israelsk territorium har, som Tuastad påpeker, falt dramatisk siden muren ble bygd. Samtidig fører den til at om lag ni prosent av de palestinske selvstyreområdene på Vestbredden havner på israelsk side, og i praksis er avskåret fra resten av territoriet.
Mindre kjente gjerder
En artikkel i Harvard International Review i fjor påpeker imidlertid at Israel har et piggtrådgjerde langs grensen med Egypt i Negev-ørkenen, for å stoppe ulovlig innvandring fra land som Etiopia og Eritrea.
Dette gjerdet skal ha fungert etter hensikten, og antallet ulovlige innvandrere som ankommer Israel hvert år er blitt drastisk redusert. Artikkelforfatteren mener dette grensegjerdet er blitt ignorert av både Trump og amerikanske medier, tross at det er mer relevant for situasjonen i USA.
