– Abortdebatten dreier seg om grunnleggende ulike moralske oppfatninger som ikke lar seg avgjøre gjennom faktadiskusjoner. Dette er en årsak til at debatten er så vanskelig å løse, sier Bjørn Kåre Myskja, professor i etikk og politisk filosofi ved NTNU.
Få norske debatter vekker like sterke følelser som abortdebatten. Det gjør den fordi den rokker ved en rekke grunnleggende, eksistensielle spørsmål: Når har fosteret «moralsk verdi» – og hvor avgjørende er det for å bestemme grensen for når abort tas?
Unge Venstres Sondre Hansmark mener grensen bør ligge på når fosteret kan føle. Sosialistisk Ungdoms Andreas Skjalg Unneland mener at fosteret, på et eller annet tidspunkt, får en verdi som gir det et selvstendig vern.
To funksjoner
Filosofen mener det er uheldig at abortdebatten nå blusser opp igjen. Han viser til den amerikanske statsviteren Cass Sunstein som sier at lover har to funksjoner:
Først skal den si noe om hva som er tillat å gjøre og ikke gjøre. Abortloven skal for eksempel sikre kvinners rettigheter med tanke på uønsket graviditet. Loven skal derimot også utrykke en samfunnsverdi, ikke bare regulere atferd.
– Abortloven sier noe om hvilket verdisyn samfunnet har for selvbestemmelse under graviditet og fosterets verdi, sier Myskja.
Disse trinnene man må igjennom som nemnd og strenge kriterier uttrykker et syn på fosterets moralske status, mener han.
– Man skal ha veldig gode grunner for å rokke ved et slikt stabilt politisk kompromiss. Men det er en pragmatisk posisjon, ikke først og fremst en som er grunnet i moralfilosofi, sier Myskja.
LES MER: Høyre slår ring om abortloven
Motstridene posisjoner
– Den viktigste etiske skillelinjen i den politiske debatten går på hvordan man vekter interessene til den gravide og fosteret, sier forsker ved Senter for medisinsk etikk, Morten Magelssen.
Abortkritikerne er opptatt av å ivareta både den gravide og fosteret. Men for dem som mener at fosteret ikke har noen grad av menneskeverd, blir det ikke noe dilemma. Da vil den gravides interesser alltid veie tyngst, og abortloven må bli liberal, sier etikeren.
Magelssen deler abortspørsmålet i fire spørsmål:
Om fosteret er et menneske.
Hvilken moralsk verdi fosteret har.
Om abort alt i alt er etisk akseptabelt.
Hvordan abortloven bør se ut .
– Det går an å ha ulike syn på de ulike nivåene. For eksempel er det mange kristne som mener at abort er moralsk galt, men samtidig at loven alt i alt bør være liberal, sier Magelssen.
LES MER: SV: Abortdebatten kan ikke være en konkurranse i å provosere
Urettferdig behandlet
Som etiker mener Magelssen derimot at det alltid er et gode å ha en debatt om vanskelige etiske spørsmål.
– Hansmark har blitt urettferdig behandlet når han har blitt avfeid som ung og ureflektert. Unge Venstre-lederens syn kan følge logisk fra en oppfatning om at fosteret har liten eller ingen verdi i svangerskapets første faser.
Den kristne etikkens motsvar til Hansmark er at fosteret er et menneske fra og med befruktningen.
– Fosteret er et menneske skapt i Guds bilde, som Gud har omsorg for. Fosterets menneskeverd kan underbygges ikke bare av Bibelen og kristen tradisjon, men også av allmennetiske argumenter, sier han.
Magelssen mener selv at vi må ta fosterets rett til liv på alvor. Dette er et argument for å gjøre abortloven «mer restriktiv»:
– Men viktigere enn lovendringer er praktisk innsats for uønsket gravide, aleneforeldre og familier og barn med spesielle behov. Det er slik kristne kan vise at vi mener alvor med at alle mennesker er like mye verdt, og at det også gjelder de ufødte.
LES OGSÅ: Unge Venstre-lederen vil ha fri abort til uke 24
Kritisk
Filosof Myskja er kritisk til utelukkende å vektlegge smerteopplevelse som grunnlag for moralsk status, slik som Hansmark gjør. Vi vet ennå ikke nok om forholdet mellom nervesystemet og smerte til å kunne sette bastante tidspunkt i fosterets utvikling som grense, mener filosofen.
At alle mennesker har et menneskeverd er ikke bare en religiøs forestilling, men forekommer ofte i flere sekulære varianter.
Den sekulære filosofen som ofte nevnes i denne sammenheng, er den tyske filosofen Immanuel Kant (1724-1804). Følgere av Kant vil knytte fosterets moralske status til potensial og kapasitet, men kan ende med ulike syn på når menneskeverd foreligger:
– Det kan argumenteres både for unnfangelse og fødsel som avgjørende for slik status. Det er også argumenter for at det inntrer en gang i fosterutviklingen, for eksempel ved 12 eller 18 uker. En mer vanlig allmennmoralsk oppfatning er at fosteret gradvis får mer verdi i løpet av svangerskapsutviklingen, sier Myskja.
LES OGSÅ: – Abortutspill varsler tidsskille
Kant bak abortloven
Myskja mener det er grunn til å tro at et slikt menneskesyn var viktig i utformingen av abortloven, selv om den ikke direkte uttrykker en bestemt moralfilosofisk posisjon.
– Du kan si at det er vanlig folkemoral at fosteret får tiltagende moralsk status i utviklingen og at det derfor er bedre å abortere tidlig, enn sent.
Det er ikke bare fosterets moralske status som er en konfliktsone i abortspørsmålet. Også spørsmålet om kvinnens selvbestemmelse over egen kropp er heftig debattert.
– Fosteret har moralsk status, men hvem skal avgjøre om fosteret skal leve eller ikke? Det er bedre at kvinnen tar avgjørelsen enn myndighetene, vil mange mene. Samtidig vil en oppfatning om at fosteret får tiltagende verdi i løpet av svangerskapet tilsi at denne selvbestemmelsen begrenses, sier Myskja.