Norsk frivillighet vokser – tro og livssyn er unntaket

Senter for forskning på sivil­samfunn og frivillig sektor ved Institutt for samfunns­forskning og NORCE har undersøkt utviklingen det siste tiåret. Ramme­betingelsene er forbedret, det største utslaget kommer ­gjennom ordningen med momskompensasjon og økt støtte fra tippemidler.

Nedlegging

– Hoved­grunnen til at tro- og livssynsfeltet ­skiller seg negativt ut, er at mange ­lokallag nedlegges eller blir sammenslått. Hovedgrunnen er en forgubbingstendens og ­dårligere rekruttering enn på andre felt. I tillegg er det en økt konsentrasjon av lokallag i ­regionale vekstområder. Dette viser seg i nedgang over flere tiår i frivillig arbeid, medlemskap og antall lokallag, sier seniorforsker Karl Henrik Sivesind ved Institutt for samfunnsforskning.

Robust økonomi

Han legger til at disse kristne foreningene ofte tilhører organisasjoner med god økonomi.

– Slike organisasjoner ­preges av god økonomisk utvikling og stor giverglede, slik at total­økonomien ikke lider under denne nedgangen. Det er faktisk en økning i driftskostnadene totalt sett på tro- og livssynsfeltet. De store misjonsorganisasjonene er veldig proffe på å bygge opp faste givertjenester, og ordningen med skattefradrag gjør det lettere å sikre seg faste, langsiktige givere.

Inntektene øker

For tro- og livssynsforeninger har andelen av pengegaver og arv i det totale inntektsbildet faktisk økt fra 36 til 41 prosent.

– Denne omstruktureringen av frivillig sektor gir seg også ­utslag i at kvinneandelen i ­styrer og ledelse minker, der frafallet av kvinneforeninger på tros- og livssynsfeltet ­antakelig bidrar. De har sammen med ­organisasjoner på helse- og sosial­området vært historisk viktige for ­kvinners ­aktive deltakelse og ledelse i organisasjonslivet, sier 
Sivesind.

Mangfold

En annen tendens i undersøkelsen er et ­økende ­antall frivillige med etnisk ­minoritetsbakgrunn, men at det ikke gir tilsvarende utslag i ­antall ledere. Det er noe ­Frivillighet Norge har på sin agenda.

– Vi utfordrer våre organisasjoner, både lokalt og nasjonalt, til å sørge for at mangfoldet også gjenspeiler seg i styrene, sier ­generalsekretær Stian ­Slotterøy Johnsen.

Velvilje

Han gleder seg over økende aktivitet i frivillig
heten.

– Bedre rammebetingelser kan forklare noe av veksten, og vi registrerer økende fokus på frivillighet fra politikere og ­beslutningstakere. Men det ­viser også at dugnadsånden ­lever i beste velgående, sier ­Slotterøy Johnsen.

LES MER OM FRIVILLIGHET:

• I fjor måtte KrF kjempe inn budsjettkroner til nettportalen for rekruttering av frivillige. Nå er de tre millionene kuttet med KrF i regjering.

• Frivillighet Norge: Frivillig arbeid skaper tilhørighet. Vi utfordrer regjeringen til å ha som mål at integrering skal føre til aktiv deltakelse i hele samfunnslivet.

• Dårlig økonomi gjør ­kristne friskoler avhengige av gratisarbeid fra foreldre og ansatte, men dugnadsviljen er dalende.

---

Frivillighet

• En ny undersøkelse fra ­Institutt for samfunnsforskning viser en klar vekst i frivillig ­sektor de siste ti årene.
• Antallet nasjonale organisasjoner har økt fra 3395 til 3875, og lokale organisasjoner har en økning fra 86 700 til 95 300.
• Driftskostnadene i ­frivilligheten har økt fra 36 ­milliarder kroner i 2009/13 til 46 ­milliarder i 2019.
• Økningen i antall medlemmer er estimert til 9,5 millioner, en økning fra 8,9 millioner.
• Medlemskap i ­frivillige ­organisasjoner per ­inn­bygger ligger stabilt på 1,9. G­jennom- snittsnordmannen er ­altså medlem i nesten to slike ­organisasjoner.

---