– Det er helt meningsløst at vi har folk i Norge som kan jobbe og forsørge seg selv, men som ikke får muligheten til å gjøre det.
Det sier Karin Andersen (SV), leder i Stortingets kommunalkomité, om livssituasjonen til en gruppe mennesker i Norge med midlertidig opphold, men uten fullgod norsk ID. Vårt Land skrev nylig om en familie som har bodd i Norge i fire år, men hvor mor og far i familien har måttet takke nei til flere jobbtilbud.
Grunnen er at de ikke får opprette bankkonto eller et fullstendig kundeforhold hos en bank. Det gjør også at de mangler BankID, som gir utfordringer med å overholde rettigheter og plikter i det norske samfunnet.
Familien er tre av minst 1.075 personer som har fått midlertidig opphold på grunnlag av «sterke menneskelige hensyn», men som ikke får norske identitetspapirer fordi de typisk mangler et identifikasjonspapir fra hjemlandet som de ikke kan få tak i.
Finnes ID-teknologi
De nasjonale ID-kortene skal kun omfatte norske statsborgere når det etter planen kommer i høst. Dermed er det usikkert når andre vil kunne få fastslått sin ID ved bruk av disse kortene.
Karin Andersen er skeptisk til å vente på de nasjonale ID kortene med å gi denne gruppen mennesker fullgod ID.
– Vi har ventet på disse kortene i over et tiår allerede, sier hun.
Andersen vil at norske myndigheter skal gi dem fullgod ID som knyttes til deres biometriske kjennetegn. Det vil si ved hjelp av fingeravtrykk, ansiktsgjenkjenning eller lignende.
– Vi kan bruke den teknologien FN bruker til å fastslå identitet i flyktningleirer. Der skanner de iris for å fastslå identitet. Da kan man ikke operere med flere identiteter, og da kan vi gi tilgang til nødvendige tjenester med den biometriske identiteten som opprettes her, sier hun.
Fare for hvitvasking?
Hvitvaskingslovgivningen som gjør det komplisert for banker å tilby fulle banktjenester til kunder med usikkerhet knyttet til identiteten sin.
– Jeg skjønner at det er utfordringer knyttet til hvitvasking, men de bør kunne følge opp den enkelte kunde og luke ut de tilfellene, sier Andersen.
– Har de som frykter hvitvasking et poeng?
– Det foregår jo. Men det jeg sier er at da må vi ha ekstra kontrollrutiner. Det er ingen grunn for å kaste ensidig mistanke på denne gruppen. Vi bør pålegge bankene å ta disse som kunder, sier Andersen.
Hun tror noen er redde for signaleffekten det kan gi ved at banktjenester gis til dem der det er tvil om deres identitet, og at flere med tvilsom identitet vil komme til Norge.
– Jeg er mer redd for signaleffekten vi sender om at mennesker ikke skal få forsørge seg selv. – Det er ikke noe annet land i verden der de lærer folk å ligge på sofaen når de kommer dit, sier Andersen.
Mener de kan gjøre mer selv
Stortingsrepresentant Ove Trellevik fra Høyre mener på sin side at det kan være gode grunner til ikke å gi tilgang til full ID til alle.
– Der identiteten er ukjent skjønner jeg godt at vi ikke ønsker at de skal få banktjenester og slike ting. Vi må vite hvilke mennesker det er og hva som er bakgrunnen deres.
– Frykter du at de kan «konstruere» en identitet?
– Hvis vi ikke vet hvem de er kan det bli vanskelig å vite hvem de er og hva de har gjort. Banksvindlere kan potensielt sett få mulighet til å jobbe i bank. Jeg forstår at det er noen som ikke kan få full norsk ID.
– Hva bør gjøres for de som er her i mange år men som ikke får fullgod norsk ID?
– Det er nok en utfordring for noen, men flere kan kanskje i større grad selv bidra til at sin egentlige identitet blir dokumentert, sier Trellevik.
Har du lest disse sakene?
• Opprivende debatter og «stygge» kirker: Slik går det med nybygde kirker
• Hard strid og splittelse i Åpen Kirkegruppe for skeive - utbryter starter ny organisasjon
---
Fakta:
---
