– Vi har fått mange henvendelser etter at Vårt Land omtalte listen. Noen av tilbakemeldingene fra våre følgere er at de ønsker kriterier for hvilke kirker som kan føres opp på listen vår, sier nestleder i Skeivt Kristent Nettverk (SKN), Tor Håkon Eiken.
Som Vårt Land meldte forrige uke er nettverket i gang med å utarbeide en liste over «trygge kirker» for skeive som søker et inkluderende menighetsfellesskap. Lektor ved Tryggheim videregående skole i Hå i Rogaland, Sofie Braut, mener på sin side at listen legger opp til en klassifisering av kirker.
Hun kritiserte blant annet at det ikke foreligger et sett med kriterier for hva som definerer en kirke som trygg:
– Da får listen bare en anmelderfunksjon basert på synsing og hva folk har erfart. Det skaper en utrygghet. Alt i alt virker listen litt lite gjennomtenkt, sa hun til Vårt Land.
Vil kontakte menighetens ledelse
Tor Håkon Eiken medgir at det er individuelt hva en opplever som trygt. Like før helgen lanserte derfor nettverket noen enkle retningslinjer for listen. Når de framover får inn henvendelser og forslag til «trygge» kirker, vil SKN følge opp med noen enkle spørsmål som må besvares av kirkens ledelse før den eventuelt får en plass på listen, skriver de, og ramser opp:
«Kan LHBT+ personer inneha alle frivillige oppgaver/tjenester i deres menighet? Kan dere bekrefte at det er sannsynlig at LHBT+ personer som er åpne om sin legning vil bli akseptert og tatt godt i mot av både ledelse og menigheten forøvrig? Kan dere bekrefte at dere er en kirke som jobber aktivt for å gjøre det trygt å være LHBT+ i deres menighetsfellesskap?»
Generelle uttalelser av typen «vi inkluderer alle» eller «vi ønsker alle velkommen» er ikke tilstrekkelig for å komme på lista som en trygg kirke», slår SNK fast.
Å lage et sett med kriterier er komplisert, synes Eiken.
– I utgangspunktet kunne man satt opp alle kirker i Den norske kirken på listen vår. De har jo vedtatt to likeverdige syn i samlivsspørsmålet. Men jeg har skjønt at det ikke er så enkelt, for det finnes menigheter hvor folk ikke ville orket å leie kjæresten sin.
Samtid påpeker han at det finnes frimenigheter som tilhører kirkesamfunn med et konservativt samlivssyn, men som likevel kan oppleves trygge fordi pastor og eldste makter å ha en god dialog med de berørte.
Ønsker listen velkommen
Heidi A. Madsen er blant dem som har ønsket «trygge kirker» -listen velkommen. Hun er selv synshemmet og skeiv. I et leserinnlegg i Vårt Land på lørdag skriver hun om noen av sine vonde minner som dobbelt minoritet i kristne miljøer.
«Hvis noen frykter listene, er det kanskje grunn til å spørre hvor denne frykten kommer fra. Frykter du at din egen menighet ikke kan komme på listen, er det kanskje grunn til å spørre hvorfor du er redd? Og hva kan du gjøre for at din menighet skal komme på listen for trygge menigheter? Vi har alt å vinne på å samarbeide om trygge steder, fri for fordømmelse og overgrep», heter det i innlegget.
LES MER:
• Homoterapiens grenseoppgjør: En av årets viktigste debatter har vært dypt personlig
• Vårt Land mener: Konverteringsterapi bør opphøre, men forbud er ikke løsningen
• Skeivt Kristent Nettverk: – Vil ikke tvinge andre til å endre teologi
---
Fakta:
---
