Mange har reagert på Anders Behring Breiviks opptreden i Telemark tingrett denne uken. 22. juli-terroristen har gjort nazihilsen og formidlet «hvit makt»-ideologi gjennom plakater og lapper.
Det har ført til en debatt om hvorvidt retten og pressen gjør seg selv til nyttige idioter for Breiviks ekstreme budskap. Presseoppbudet har vært stort i det provisoriske rettslokalet i Skien fengsel, der terroristen soner under strengeste sikkerhet i Norge.
Ekstremismeforskere har advart om at bilder av en heilende 22 juli-terrorist, er gull verdt i høyreekstrem propaganda på nettet. Redaksjonene har gjort ulike valg om hva de viser av bilder og video. Vårt Land-kommentator Emil André Erstad er blant dem som har bedt «media skru av terroristens PR-show».
Geir Lippestad ble kjent over natten da han var Breiviks forsvarsadvokat under rettssaken i 2012. Han har vært tettere på 22. juli-terroristen enn de fleste av oss.
– Jeg tenker at det er riktig av norsk presse å dekke det han sier i retten, selv om han bruker muligheten til å fremme sin ideolog, sier Lippestad til Vårt Land.
Advarer mot å «sensurere eller sladde ut»
Årsaken til at 22. juli-terroristen igjen kan tre fram for offentligheten, er at ti år har gått siden han ble dømt til 21 års forvaring. Nå er minstetiden forbi. Fra nå av har Breivik rett til å få søke om prøveløslatelse med jevne mellomrom og få vurdert søknadene av en domstol.
Dermed trenger to spørsmål seg på:
- Finnes det en grense for hva terroristen kan si i retten?
- Og hva bør pressen formidle av bilder og budskap fra ham?
Lippestad advarer pressen mot å «sensurere eller sladde ut» Breiviks verdensbilde og argumenter. Det vil være å legge større kraft i hans person og politiske påvirkningskraft enn det er grunnlag for, mener advokaten.
– Ved å være redd for at hans synspunkter kommer ut, gjør man ham mye viktigere enn han egentlig er. De aller, aller fleste i høyreekstreme miljøer mener hans verdensbilde og argumenter er usammenhengende og urealistisk. Jeg tenker at da skal man ikke være så redd for å vise det. Da viser vi hvem Breivik egentlig er, sier Lippestad.
– Det mener du selv om ekstremismeforskere advarer om at bilder av Breivik med nazihilsen, er propaganda-gull på nettet?
– Ja. Om man bare viste det bildet så kunne det være problematisk. Men når for eksempel Dagbladet viser hele forklaringen hans, alt han sier, så er det åpenbart for alle at dette er en farlig mann, men ikke en politisk aktør med stor gjennomslagskraft.
Slik håndterte dommeren nazi-budskapet
Tirsdag var første dag i retten og åpnet med at terroristen gjorde nazihilsen da han ankom. Breivik hadde festet lapper med tekst både på dressen og en veske han bar inn i fengselets gymsal. Teksten handlet om «hvit makt»-ideologi.
Dommeren grep flere ganger inn, som da massemorderen løftet en plakat under aktors gjennomgang:
– Jeg vil ikke ha den slags under aktors innledning, sa sorenskriver Dag Bjørvik da.
En lignende seanse fant sted dagen etter. Da holdt terroristen først opp en plakat mot pressen i salen, deretter en annen plakat mot dommeren.
– Jeg vil ikke si noe om disse plakatene dine. Du kan ta dem vekk, sa sorenskriver Bjørvik.
Dommer forklarer: – Forskjell på før og etter
Hvorfor slapp Breivik unna med nazihilsenen da han ankom retten? Tingrettsdommer Ina Strømstad forklarer at man skiller mellom før og etter retten er satt.
– Da han viste nazihilsen til de i salen, var ikke retten satt og dommeren har ingen foranledning til å gripe inn. Det kan derimot politiet hvis han gjør noe straffbart, eller dersom noe truer sikkerheten i salen. Han har ytringsfrihet, som alle andre, og kan ytre seg innenfor de lovlige rammene for den, sier hun til Vårt Land.
Når dommeren er kommet inn, blir retten satt. Da gjelder protokollen for hvordan et rettsmøte skal gjennomføres. Dommeren bestemmer hva som er i strid med «rettens verdighet» og holder orden i salen, forklarer Strømstad.
– Man kan ikke forstyrre forhandlingene. Hvis man gjør det, kan dommerne gripe inn. Hva som forstyrrer, er avhengig av situasjonen, men det kan være å holde opp en plakat, komme med upassende ytringer eller filme uten tillatelse. Forstyrrelsene kan være verbale og nonverbale, sier hun.
– Åpenbart brudd på rettens verdighet
Strømstad vil ikke uttale seg om dommeren burde ha nektet Breivik å ha plakater inne i rettssalen. Hun sier det kan være et dilemma for dommere når man skal reagere og ikke.
En forstyrrelse trenger ikke være straffbar for at dommeren kan gripe inn. Men reaksjoner eller forbud kan utløse enda mer støy og kreve tid, sier hun.
– Men selvfølgelig er det ytterligheter man åpenbart slår ned på. Å vise nazihilsen er et åpenbart brudd på rettens verdighet, sier Strømstad.
Samme ideologi, samme diagnoser
Uansett om Breiviks oppførsel i retten burde blitt stanset eller ikke, mener advokat Geir Lippestad at terroristen ikke har stor påvirkning. Lippestad mener Breivik ikke er i stand til å få med seg høyreekstreme miljøer nasjonalt og internasjonalt, og enda mindre i stand til å innta en lederrolle der.
– Hvis han var det, så skulle jeg være meget betenkt om man kringkastet hans meninger. Men det er ikke tilfelle, sier Lippestad.
Onsdag fulgte han særlig med på rettspsykiater Randi Rosenqvist sin forklaring som sakkyndig i Telemark tingrett. Breivik ble til slutt funnet strafferettslig tilregnelig i rettssaken i 2012.
– Hun sa veldig tydelig at han fortsatt har samme ideologi, og også samme diagnoser som i 2012, sier Lippestad.
[ Emil André Erstad: «Media bør skru av terroristens PR-show umiddelbart» ]
