Det var i januar at toppene ved Diakonhjemmet og Lovisenberg, Ingunn Moser og Tone Ikdahl, slo alarm i Vårt Land.
Oslos to ideelle sykehus lå an til et kjempeunderskudd i 2021 på grunn av tapte inntekter og økte utgifter under pandemien.
Hvis ikke Helse Sør-Øst (HSØ) kompenserte deres ekstraordinære korona-kostnader, ville potensielt dramatiske kutt i driften bli nødvendig, advarte de to.
Saken vakte reaksjoner: Mens KrFs Olaug Bollestad ba Stortinget tvinge helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) til å instruere HSØ om å bla opp, etterlyste Høyres Tone W. Trøen garantier fra statsråden om at sykehusene ville få sine kostnader og tap dekket.
Så mye av regningen tar Helse Sør-Øst
Torsdag morgen lå spørsmålet om kompensasjon til sykehusene på bordet til styret i HSØ. Det vedtok enstemmig å dekke totalt 93 prosent av sykehusenes økonomiske merbelastning i 2021.
Dette var også anbefalingen til ledelsen i HSØ etter at administrasjonen hadde gjennomgått årsregnskapene.
Vedtaket betyr at Lovisenberg får kompensert cirka 241 av 260 millioner kroner i tap og utgifter påført av pandemien. Diakonhjemmet får på sin side kompensert snaue 200 av 205 millioner kroner. Det opplyser de to ideelle sykehusene til Vårt Land.
Begge må fortsatt regnskapsføre et underskudd i 2021, men langt mindre enn fryktet. Lovisenberg må spare inn 19 millioner i budsjettet for 2022.
– I lys av en meget lav tildeling fra HSØ for midler til koronapandemien i tredje kvartal, er tildelingene for andre halvår samlet sett en løsning Lovisenberg Diakonale Sykehus kan være tilfreds med, skriver administrerende direktør Tone Ikdahl i en kort uttalelse til Vårt Land.
I tredje kvartal fikk Lovisenberg 24 millioner kroner i kompensasjon. Det ferske vedtaket sikrer sykehuset 86 millioner ekstra i fjerde kvartal.
[ Kontroversiell KrF-profil vekkjer uro i partiet: – Han er i feil parti ]
Diakonhjemmet-topp sitter igjen med blandede følelser
Styrelederen ved Diakonhjemmet Sykehus, Ingunn Moser, sitter derimot igjen med blandede følelser etter vedtaket til styret i Helse Sør-Øst.
Diakonhjemmet reddes fra hard bruk av sparekniven, men må fortsatt spare inn eller trylle fram rundt fem millioner kroner.
– Jeg er veldig glad for at HSØ anerkjenner at vi ikke har fått kompensert for innsatsen i 2021, sier Moser til Vårt Land.
– Samtidig er jeg litt skuffet og overrasket over at vi ikke får full kompensasjon. Prinsipielt så mener jeg vi har gjort jobben, lagt ned en betydelig innsats, og så får vi ikke full kompensasjon, fortsetter hun.
Hun spør seg hvorfor HSØ bare legger opp til å dekke 93 prosent:
– Regjeringen har sagt at kommunene skal få kompensert fullt ut for koronainnsatsen. Hvorfor skal ikke det gjelde for spesialisthelsetjenesten også?
– Hva kan dere måtte kutte i som følge av millionene dere ikke får dekket?
– Det må styret forholde seg til på neste styremøte, svarer Moser.
HSØ-direktør: – Vært en del ståhei i presse og storting
Da styret i Helse Sør-Øst diskuterte spørsmålet om økonomisk korona-kompensasjon torsdag morgen, påpekte administrerende direktør Terje Rootwelt at det har «vært en del ståhei rundt dette i presse og storting», med henvisning til de to underskuddene ved de to ideelle sykehusene.
– Vi har hele tiden hatt som plan å gjennomføre dette når regnskapet for desember var klart, sa Rootwelt med henvisning til kompensasjonen de to nå får.
Årsaken til at det tok tid, er at årsregnskapene ikke var klare før 20. januar.
– Da tok vi tak med én gang og fremmet det som sak. Dette har vi også informert Helse- og omsorgsdepartementet og direktørene ved de to ideelle sykehusene om, sa Rootwelt, og la til:
– Så hvis det fremstår som at vedtaket skyldes denne ståheien, så er det helt feil. Dette har ligget i planene hele tiden.
Fordeler pengene for å likebehandle
Til sammen legger HSØ nå 400 millioner kroner ekstra på bordet til å kompensere sykehus som sliter med koronaunderskudd. Pengene hentes fra «det regionale helseforetakets resultatbuffer», ifølge sakspapirene.
Litt under halvparten går til Lovisenberg og Diakonhjemmet, opplyste direktør Terhe Rootwelt da han la fram saken for HSØ-styret.
– Vi har sett hvordan det har slått ut, og fordelt midler slik at de to ideelle likebehandles med alle våre, sa han.
HSØ dekker nå alle utgiftene til laboratoriearbeid med koronatester i 2021, og totalt 70 prosent av andre utgifter og tapte inntekter som følge av pandemien i året som har gått.
Før omfordeling: Offentlige overskudd og ideelt gigant-tap
Rootwelt understreket at det her er snakk om en omfordeling av penger internt i Helse Sør-Øst. Sakspapirene viser store forskjeller mellom sykehusene i Helse Sør-Øst.
«De to store» offentlige sykehusene, Oslo og Akershus Universitetssykehus (OUS og Ahus), lå an til å tjene hele 206 og 97,5 millioner kroner i andre halvår som følge av pandemien.
De to idelle lokalsykehusene, Lovisenberg og Diakonhjemmet, lå derimot an til den desidert største korona-smellen i helseregionen målt i kroner – henholdsvis 114 og 94 millioner i andre halvår.
Glad for at HSØ tar lab-regning
Én av årsakene til at de to store offentlige sykehusene i HSØ lå an til et stort overskudd mens de ideelle så knallrøde tall, er at OUS og Ahus har hatt ekstra ansvar for å gjøre laboratoriearbeid med koronatester.
Lovisenberg og Diakonhjemmet har måttet kjøpe disse tjenestene av dem når pasientene i deres bydeler har testet seg,
Før torsdagens styremøte varslet imidlertid HSØ-ledelsen at kostnader for dette laboratoriearbeidet skal betales av det regionale helseforetaket sentralt i 2022.
Det møtes med et lettelsens sukk hos Diakonhjemmet.
– Det er vi svært glade for. Det har vært en svært uforutsigbar post i budsjettet, sier styreleder Ingunn Moser.
Etterlyser fortsatt garantier
Både Diakonhjemmet og Lovisenberg sykehus etterlyser fortsatt større forutsigbarhet i finansieringen fremover. Mens Lovisenberg-direktør Tone Ikdahl håper en ny gjennomgang av inntektsmodellen i Oslo vil bidra til det, etterlyser Ingunn Moser garantier fra HSØ og politisk hold fremover:
–Vi har vist at vi har bidratt i pandemien og det ønsker vi å fortsatt gjøre. Da trenger vi fortsatt løfter om full kompensasjon videre.
For de ideelle sykehusene er forutsigbarhet ekstra viktig, fordi de i motsetning til de offentlig sykehusene er ideelle aksjeselskap. Det betyr at de må ta grep i inneværende år ved underskudd i foregående år – og at de i ytterste konsekvens kan gå konkurs dersom de ser røde tall over tid.
