– Rapporten viser tydelig, og enda en gang, at seksuell vold er helt sentralt og hyppig brukt som våpen i Tigray-konflikten, sier politisk rådgiver i Amnesty Gerald Folkvord.
Organisasjonen har intervjuet 30 voldtektsofre, hvorav noen var kun 14 år gamle. Bakgrunnen for intervjuene var for å dokumentere handlinger som fant sted da TPLF, de såkalte Tigray-krigerne, tok kontroll over de etiopiske byene Chenna og Kobi i Amhara-regionen i august og september i fjor.
– Seksuell vold er et våpen som brukes av begge sider og gjerne i sammenheng med terroraksjoner. Denne rapporten viser at det brukes systematisk av tigrayiske styrker, sier Folkvord.
Ifølge Amnesty-rapporten forteller leger om kvinner som fortsatt trenger medisinsk behandling 10 måneder etter voldshandlingen. Noen av kvinnene har så alvorlige skader at det tyder på at de har blitt voldtatt med bajonetter. Det er snakk om voldtekter som har vart i flere timer eller hvor kvinner har vært nødt til å se mødrene eller døtrene sine bli voldtatt.
Folkvord i Amnesty håper rapporten vil bidra til å belyse konfliktens enorme konsekvenser for sivile, spesielt kvinner og jenter.
– De er ekstra sårbare, for de befinner seg på landsbygda der det er lite medisinsk hjelp og de blir i tillegg angrepet målrettet. Å angripe kvinner og jenter er det som rammer samfunnet hardest, sier Folkvord.
Han legger til at Amnesty nå håper at både FNs sikkerhetsråd og Den afrikanske union kommer tydeligere på banen, og med ressurser for etterforskning av forbrytelsene og bistand for de rammede.
---
- Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF) og tigrayene, som utgjør 6–7 prosent av Etiopias befolkning, tok full kontroll over landets militære styrker og etterretningsvesen i 1991, noe de hadde helt fram til Abiy Ahmed ble statsminister i 2018.
- I begynnelsen av november 2020 tok soldater fra TPLF kontroll over regjeringsstyrkenes store militærbase utenfor Mekele. Der sikret de seg også store mengder våpen, inkludert raketter. Få dager senere beordret Abiy en stor militæroffensiv mot Tigray-regionen.
- Ifølge FN trues minst 400.000 mennesker av sult i Tigray, der matlagrene gikk tomme i august.
- Bare 14 prosent av nødhjelpsbehovet blir dekket, ifølge FN, som anklager Abiys regjering for å ha innført en nødhjelpsblokade.
Kilde: NTB
---
Brutalitet på begge sider
I november publiserte Amnesty en rapport som dokumenterte seksuelle overgrep utført av Tigray-opprørere i Nifas Mewcha, som ligger i den samme regionen som Kobo og Chenna.
Organisasjonen mener funnene i den siste etterforskningen viser et mønster av Tigray-opprørere som begår krigsforbrytelser mot sivile og kvinner under deres kontroll i Amhara-regionen fra juli 2021 og i tiden etter.
Til tross for at rapporten avdekker svært brutale overgrep, gir den ikke grunnlag for å si at Tigray-styrkene er verre enn den etiopiske hæren, mener Folkvord.
– Begge sider begår samme brutalitet, og begge opererer på en måte som uttrykker sterkt etnisk hat mellom gruppene. Etiopia har en militær ledelse som vi frykter tillater slike krigsforbrytelser. Det så vi da en tidligere rapport, som omhandlet hærens brutalitet, ble publisert. Da blånektet presidenten og kalte rapporten for propaganda og løgn. Det er ingen signaler fra noen av sidene om at de tar dette på alvor og vil beskytte sivilbefolkningen.
– Noen har kanskje vært litt naive
Stig Jarle Hansen er professor på Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), og har Etiopia som av sine forskningsområder. Han mener rapporten fra Amnesty bidrar til å nyansere bildet av krigen.
– Noen har kanskje vært litt naive med hensyn til voldspotensialet til Tigray-styrkene. Etnisk sjåvinisme er en viktig motivasjon for begge sider i konflikten.
Hansen understreker at begge sider har gjort deg skyldige i menneskerettighetsbrudd. Regjeringen har mange militssoldater fra folkegruppen Amhara, som har liknende motivasjoner for å slåss mot tigrayanerene.
– I sommer var det Tigray-militsen som kom nærmere Addis Abeba, og kontrollerte områder med Amhara og andre folkegrupper, og da var det de som kunne begå mer menneskerettighetsbrudd. I fjor var det motsatt, og nå er også president Abiye på offensiven, så nå er jeg mer bekymret for Amhara-militsen. Men begge parter har et dårlig forhold til menneskerettigheter.
– Seksuell vold virker å være overrepresentert blant handlingene som er begått, går det an å peke på hvorfor?
– Seksuell vold er noen ganger sett på som et virkemiddel for å svekke en bestemt befolkningsgruppe gjennom å svekke dens reproduksjon, men det er vanskelig å vite hvor dominerende slike syn er i den etiopiske konflikten. Jeg tror ikke dette er en strategi for lederne på begge sider i konflikten, men det kan definitivt være ideer blant offiserer og soldater.
[ Terje Østebø og Bjørnar Østby: «Villedende og spekulativt om krigen i Etiopia» ]
