I et debattinnlegg Vårt Land publiserte onsdag kritiserer Frode Grøstad søndagens sørgegudstjeneste i Oslo domkirke.
«Jeg savnet så inderlig flere skeive kropper og stemmer i minnegudstjenesten. Ikke en eneste av de vigslede som kom til orde denne dagen kan sies å ha eierskap til skeiv livserfaring», skriver Grøstad, som selv er homofil og prest.
Professor emeritus ved Teologisk Fakultet ved Universitetet i Oslo, Halvor Moxnes er enig i kritikken. Han forteller Vårt Land at han har meldt dette inn til de som var med å organisere gudstjenesten.
– Det er helt uforståelig at man ikke hadde med noen skeive prester i sørgegudstjenesten, sier Moxnes.
[ Frode Grøstad: «Hvor var de skeive prestene?» ]
– Mange skeive prester i Oslo
Moxnes peker på regnbuemessen som ble holdt i domkirken fredag, der flere skeive prester var involvert.
– Det er veldig mange skeive prester i Oslo.
Moxnes var selv med under gudstjenesten som ble holdt i Sagene kirke samme dag som domkirkens sørgegudstjeneste. Denne skulle i utgangspunktet være en feiring av Norges første gudstjeneste i solidaritet med homofile, som ble avholdt for 40 år siden i samme menighet. Etter masseskytingen ble feiringen i Sagene omgjort til en sørgegudstjeneste.
Intensjonen var å komme med et selvkritisk perspektiv
— Olav Fykse Tveit, preses i Den norske kirke
– I Sagene var det både skeive prester og skeiv kantor, sier Moxnes.
Han tror det var en glipp fra kirken ikke å ha med skeive prester, men han understreker at det ikke burde skjedd.
Fykse Tveit tar kritikken alvorlig
Moxnes mener at de som var med å organisere og gjennomføre gudstjenesten har et solidarisk forhold til homofile, og tror ikke det var noen dårlige intensjoner i planleggingen. Han mener også at det viktigste var at domkirken raskt fikk på plass en gudstjeneste som betydde mye for mange skeive.
– Olav Fykse Tveit fikk mye ros fra skeive fordi det var en helt tydelig anerkjennelse av skeives kjærlighet, sier Moxnes.
Man må nok bekjenne sine synder litt mer i ny-tid
— Halvor Moxnes, professor emeritus ved Teologisk Fakultet, UiO
Det er innenfor kirken selv kritikken kommer.
– Vi merker så tydelig at her er det bare streite personer.
Preses Olav Fykse Tveit forstår kritikken fra Grøstad og Moxnes.
– Jeg tar det alvorlig. Vi må lære av dette, sier Fykse Tveit.
Han legger til at planleggingen gikk fort, og tror at flere ting ville vært på plass om de hadde hatt bedre tid. Presesen legger også til at det var innslag fra skeive under gudstjenesten. Sondre Justad sang, og Fri-leder Inge Alexander Gjestvang holdt en kort tale.
– Jeg støttet begge disse forslagene, sier Fykse Tveit.
«Grov forenkling»
Kritikken Grøstad kommer med i innlegget går også på presesens preken.
«Preses Olav Fykse Tveit sa i sin preken til en sørgende kirke at «Kjærleiken har ikkje alltid fått det rom den skulle ha. Kyrkja har ikkje alltid vore så tydelig som vi skulle på det». Her begår preses en grov forenkling på grensen til historieforfalskning. Det er knapt mangelen på tydelighet som har preget kirkens tilnærming til skeive liv», skriver Grøstad.
[ Skeive hyller preses: – Trygt å få så mye kjærlighet fra kirkerommet ]
Halvor Moxnes er enig i dette. Han mener det er «lett å se at biskopene fra 50-tallet var håpløse». Men skeive har blitt møtt med utestengelse og neglisjering også i nyere tid, forteller Moxnes.
– Man må nok bekjenne sine synder litt mer i ny-tid, sier Moxnes.
Fykse Tveit er enig i at det var en viss underdrivelse i prekenen.
– Det er mye mer å si enn det jeg sa. Intensjonen var å komme med et selvkritisk perspektiv, sier Fykse Tveit.
Presesen forteller at han umulig kunne gå inn på alt i prekenen. Han understreker at kirkens historie i forbindelse med skeive er noe kirken skal jobbe videre med.
[ KrF-leder Bollestad kjenner seg ikke igjen i kritikk fra eget parti ]
