Tirsdag kveld kom nyheten om at Mikhail Sergejevitsj Gorbatsjov er død, 91 år gammel. Han vil bli husket som mannen som lot Sovjet-imperiet falle.
Det gjorde han ved et mislykket forsøk på å gjennomføre økonomiske og politiske reformer i en stat som allerede var på randen av sammenbrudd. Gorbatsjov var mannen som gjorde ordene glasnost (åpenhet) og perestrojka (omstrukturering) til allemannseie også i Vesten.
– Han hadde en enorm betydning for å få en slutt på den kalde krigen, sier Nupi-forsker og Russland-ekspert Julie Wilhelmsen til NTB.
– Hans personlige ønske om å bruke den makten han satt med til å ruste ned, og til å ta det første skrittet selv, før USA og daværende president Ronald Reagan ville svare, var helt avgjørende, mener hun.
– En kan ofte lure på hvor stor betydning en person kan ha i verdenspolitikken, men akkurat i dette tilfellet er jeg overbevist om at hans visjon var utrolig viktig, sier Wilhelmsen.
Fikk Nobels fredspris
I 1990 ble den siste sovjetlederen tildelt Nobels fredspris for rollen han spilte under avviklingen av den kalde krigen. I tillegg vil Gorbatsjov bli husket for at han inngikk flere viktige nedrustningsavtaler med USA. Han kalte dessuten de sovjetiske soldatene hjem fra slagmarkene i Afghanistan i 1989.
Han ønsket reformer på hjemmebane, men ikke Sovjetunionens oppløsning. Det ble likevel resultatet da reformprosessen først begynte å rulle i det stivnede kommunistregimet og viste sovjetborgerne nye muligheter.
Bondefamilie
Mikhail Gorbatsjov ble født 2. mars 1931 i Privolnoje i nærheten av byen Stavropol i Nord-Kaukasus. Mens Stalins utrenskninger var på sitt mest intense på 1930-tallet, vokste Gorbatsjov opp i en bondefamilie fjernt fra maktens sentrum.
Hans far var landbruksmekaniker på et kollektivbruk, og i 1945 fikk den unge Gorbatsjov seg jobb som skurtreskeroperatør.
[ Inna Sangadzhieva: «Arven fra Sovjetunionen lever videre» ]
Men Mikhail Gorbatsjov hadde større ambisjoner, og i 1950 flyttet han til Moskva hvor han fullførte jusstudier tre år senere. Etter å ha vært med i kommunistenes ungdomsbevegelse Komsomol, sluttet han seg til kommunistpartiet i 1952. Derfra gikk det slag i slag for Gorbatsjov, som gjorde karriere i maktpartiet.
Nådde toppen
Etter å ha nådd toppen av det kommunistiske hierarkiet i hjemfylket Stavropolsk i 1970, dro han tilbake til Moskva i 1978 og ble en del av makteliten. Gorbatsjov ble i 1980 det yngste medlemmet av politbyrået, og fem år senere var han blitt kommunistpartiets leder. I 1990 ble han i tillegg landets president.
Innimellom forfremmelsene rakk han å gifte seg med Raisa Maksimovna Titorenko i 1955, og de fikk datteren Irina året etter. Paret forble gift til Raisa døde i 1999. Tre år tidligere hadde Gorbatsjov gjort et mislykket forsøk på politisk comeback, men endte med 0,5 prosent av stemmene i presidentvalget.
---
Mikhail Gorbatsjov
- Født 2. mars 1931 i Privolnoje i Stavropol-territoriet.
- Utdannet jurist fra Moskvas statsuniversitet.
- Gjorde karriere i kommunistpartiet. Ble partiets generalsekretær, og dermed Sovjetunionens reelle leder, i 1985.
- Sovjetunionens statssjef fra 1988, først som leder for Det øverste sovjet, og fra 1990 som president.
- Vinner av Nobels fredspris for 1990 for sitt bidrag for å avslutte den kalde krigen.
- Nedla presidentembetet 25. desember 1991 etter at Sovjetunionen gikk i oppløsning.
---
Putin-kritiker
Gorbatsjov gjorde flere mislykkede forsøk på å komme tilbake i politikken. Han markerte seg som en kritiker av Putin-regimets totalitære og udemokratiske sider, men også amerikansk utenrikspolitikk.
I 2014 forsvarte den tidligere presidenten Russlands annektering av Krim-halvøya. Samme år deltok den aldrende Gorbatsjov i 25-årsmarkeringen for Berlinmurens fall med å advare mot en ny kald krig og kritiserte vestlig hovmod etter kommunismens fall.
Omfattende reformer
Mikhail Gorbatsjov fikk en relativt kort periode som partisjef, men hans seks år ved makten ble desto mer innholdsrike. Han satte umiddelbart i gang med omfattende politiske og økonomiske reformer.
Lederstilen hans var mer åpen enn russerne noensinne hadde opplevd, og han forhandlet fram flere sentrale nedrustningsavtaler med USA for å få slutt på det kostbare våpenkappløpet.
[ Jens Petter Nielsen: «Den sovjetiske kommunismens voldelige historie» ]
For fort
Men det så alltid ut til at Gorbatsjov gikk for fort fram for kommunistpartiet, og i 1991 hadde den harde kjerne fått nok. Mens lederen var på ferie, gjennomførte den et kuppforsøk som imidlertid slo feil på grunn av liten støtte, dårlig lederskap og gateprotester i Moskva. Men Gorbatsjov hadde fått sitt banesår, og 25. desember 1991 gikk han av som Sovjetunionens president samtidig med at landet gikk i oppløsning.
Mens mange russere ga Gorbatsjov skylden for 1990-tallets økonomiske problemer og politiske vanstyre, vil han i Vesten bli husket som fredsprisvinneren som fikk slutt på den kalde krigen. Uansett perspektiv er hans plass i historiebøkene sikret.
