– Man får skikkelig klump i magen når man ser sånne ting på vei inn på skolen, sier Maya Kristoffersen (20).
Hun er jødisk veiviser og har selv gått på Majorstuen skole. Vårt Land møter henne i kantina sammen med Maja Haaland (19), som også har gått på skolen og nå studerer til å bli veiviser. Veiviserne er et informasjonstiltak mot antisemittisme hvor folk med jødisk identitet besøker skoleklasser og tar imot besøk i synagogen.
I 2019 omtalte Vårt Land at budskapet «Jews are not people» – «Jøder er ikke folk» fikk stå ved skoleporten i flere måneder etter at en far klagde til skolen. Den gangen svarte skolen at en rutinesvikt førte til at taggingen ikke ble fjernet, og at slikt vanligvis males over raskt.
Nå har skolen fått en ny jødefiendtlig tagg: Et hakekors risset inn i malingen inne i oppgangen til klasserommene.
Vårt Land har sett bilder av hakekorset tatt på ulike tidspunkter gjennom det siste året. Det første skal være tatt i januar 2022. Når Vårt Land besøker skolen 19. desember, er hakekorset fortsatt godt synlig.
Haaland synes det var sløvt av skolen at det tok flere måneder å fjerne taggingen sist. Men at hakekorset fikk stå så lenge, er nesten verre, sier hun.
– Hakekorset står i en inngang hvor både vaktmester og rektor må ha gått forbi mange ganger. Det går lærere forbi hver eneste dag, sier hun.
Tre timer etter at Vårt Land tok kontakt med skolen om saken, skriver rektor Katrine Sølvberg i en e-post at hakekorset nå er dekket over. Hun skriver også at skoleledelsen ikke var oppmerksom på hakekorset før Vårt Land tok kontakt: «Vi tar dette veldig på alvor», skriver hun.
I en ny e-post onsdag formiddag legger Sølvberg til at hun synes det er synd at skolen ikke har fått beskjed tidligere. «Vi stiller oss undrende til at dette ikke er formidlet til skolen, slik at vi kunne blitt gjort oppmerksomme på dette», skriver hun.
Flere skjuler identiteten
I en ny undersøkelse fra Holocaustsenteret går det frem at flere norske jøder skjuler sin identitet av frykt for negative holdninger. I 2017 lå andelen som skjulte sin religiøse tilhørighet på 60 prosent, mens i årets undersøkelse svarer 71 prosent at de skjuler sin jødiske identitet.
Jeg forstår at foreldre ikke vil sende barna sine med Davidstjerne til en skole med hakekors på veggene
— Maya Kristoffersen
Haaland og Kristoffersen forteller at Majorstuen er en skole som har hatt relativt mange jødiske elever. Men de kjenner begge til enkelte som ikke har turt å være åpne, og tror at det kan ha noe med sjargongen blant elevene å gjøre.
– Jeg har sittet i kunst- og håndverktimer hvor gutter har malt på seg Hitlerbart og gått rundt og gjort nazi-hilsen. Det har ikke vært rettet direkte mot meg, men jeg har vært til stede og blitt veldig ukomfortabel. Jeg merker at blant gutter på den alderen så er det veldig kultur for å tulle om Holocaust, sier Haaland, og peker på serier som South Park, som hun mener ufarliggjør Holocaust og nazismen.
– Da jeg gikk på Majorstuen, hørte jeg veldig mye ubehagelige nazi-vitser rundt meg. Min klasse var flinke, men det var en del fra parallellklassene, sier Kristoffersen.
Hun opplevde slik vitsing såpass ofte at hun tror at noen av lærerne må ha hørt det. Men hun opplevde ikke at de voksne grep inn.
– Som 13-åring turte jeg ikke å gripe inn selv. Jeg er oppdratt til å være veldig diskré som jøde, ikke nødvendigvis gå med Davidstjerne eller fortelle fremmede at jeg er jøde, for da har jeg hørt at man blir banket opp. Det er kanskje litt overdrevet, men jeg forstår at foreldre ikke vil sende barna sine med David-stjerne til en skole med hakekors på veggene.
[ En av fem mener at jøder «utnytter minnet om Holocaust» ]
Vil ha drahjelp fra skolene
Haaland og Kristoffersen kunne ønsket seg mer drahjelp fra skolesystemet og storsamfunnet i å bekjempe antisemittisme.
– Det er vanskelig for jøder å kjempe imot som minoritet, fordi vi er veldig få. Vi er bare 1.500 i Norge, så hvis det er vi som skal kjempe imot alle hatytringer og vrangforestillinger, så tar det veldig lang tid, sier Kristoffersen.
– Hvordan kjennes det for dere når folk tegner hakekors og tar det som en vits?
– Jeg synes det er slitsomt, for jeg har opp igjennom stort sett vært den eneste som har giddet eller turt, eller sett et problem med det. Det er vanskelig å stå alene i de kampene når gutta kommer med Holocaust-vitser eller jødevitser mot meg, sier Haaland.
Hun forteller at hun ofte har spilt med, fordi hun ikke har opplevd å få støtte fra folk rundt.
– Hva tenker dere om de som har laget dette hakekorset?
– Jeg tror ikke at de har voldelige intensjoner, men jeg synes det blir litt for lett å bare si at de er små gutter som ikke vet hva de gjør. Holocaust er norsk allmennkunnskap. Hvis ikke de vet hva de gjør, så har vi som samfunn sviktet både dem og alle norske jøder, sier Haaland.
[ De var nazi-ledere i USA: – Godt å være ute av det ]
Skal følge ekstra med
Rektor Katrine Sølvberg skriver at skolen har tatt en runde etter Vårt Lands henvendelse for å sikre at der ikke er flere tagger andre steder. «Vi har nå samlet skolens miljøteam som fremover skal følge litt ekstra med på ting som skrives på veggene», skriver hun videre.
Men for Haaland og Kristoffersen er det ikke nødvendigvis de fysiske merkene som er det viktigste. Selv om de blir fjernet, eksisterer fortsatt fordommene og kunnskapsmangelen som gjorde at noen kunne finne på å risse et hakekors på veggen.
Selv om det ikke alltid er fiendtlig, møter de som veivisere mange unge som har en stereotyp tanke om hva jøder er: gjerne en eldre, konservativ mann med krøller og hatt.
Jeg er oppdratt til å være veldig diskré som jøde
— Maya Kristoffersen
– Allerede på barnetrinnet merker jeg at mange av dem blir overrasket over at det finnes unge, hyggelige jøder. Men jeg merker at møtet har en effekt, at barna har et annet syn på oss når de drar, sier Haaland.
Onsdag formiddag skriver rektor Sølvberg at holdningsskapende arbeid er en del av den daglige undervisningen etter læreplanen: «Majorstuen skole har stort fokus på inkludering, skolemiljø og samhold.»
Får ikke dra til konsentrasjonsleirene
De to mener også at de foreldreorganiserte turene til konsentrasjonsleire i Polen har vært viktig. De var begge på slike turer da de selv var elever ved Majorstuen. Men årets kull har fått avslag fra skolen på å få to dager fri til å reise i 2023. Det synes Haaland og Kristoffersen er uheldig.
– Jeg merket forskjell på klassen før og etter. Støtten jeg fikk på den turen var veldig viktig for meg som jøde, og jeg tror at turen også var viktig for dem som klasse, sier Haaland.
[ Prest Sunniva Gylver: – Kristen venting er ikke noe passivt eller sløvt ]
Sølvberg skriver i e-posten onsdag at hun forstår skuffelsen over å ikke få fri for å reise på klassetur til konsentrasjonsleirene, men viser til at det i Oslo som hovedregel ikke gis permisjon for turer i privat regi. Hun viser også til at Utdanningsetaten har oppfordret skolene til å unngå dyre aktiviteter på grunn av den økonomiske situasjonen mange er i nå.
«Slike turer kan i mange tilfeller være en belastning for familieøkonomien, spesielt i dyre tider som nå», skriver hun.
Endringslogg: Onsdag 21. desember kl. 11.50 la Vårt Land til nye svar fra rektor Katrine Sølvberg mottatt på e-post etter publisering.
