Neste år kan Stortinget vedta en mer liberal abortlov. Nå medgir Høyre-leder Erna Solberg at noen av endringene kan bli problematiske å reversere om en ny regjering overtar.
– Det kan være vanskelig å re-etablere abortnemndene om Stortinget vedtar dem bort, sier hun.
Under Høyres landsmøte snakker Vårt Land med Solberg om saker som ligger utenfor all oppmerksomhet rundt Høyre om dagen. Men temaene møter snart partiet.
Blant signaler Erna Solberg gir:
- Valgløftet om å beholde dagens abortgrense vil veie tungt for partiet.
- Hun tviler på at Høyre vil stemme ja til et tredje juridisk kjønn.
- Ap/Sps endrede friskolelov skal ryddes i om hun får makten igjen.
Høyre X-faktor i ventet abortdrama: Fristille – eller ei?
Neste år kan det politiske Norge møte en ny abortdebatt. Utvalget som skal gjennomgå både dagens 12-ukers grense og eventuell ny utvidet grense, konkluderer ventelig like før jul i år.
Når tematikken blir til stortingssak, kan også Høyres 36 representanter spille en nøkkelrolle i en stemmethriller om abortgrensen.
– Vil Høyre være garantist for selvbestemt abort til uke 12 – eller fristille representantene?
– Så langt har det ikke vært behov for en avklaring, men jeg skal ikke forskuttere hva som blir svaret. Spørsmålet om fristilling avgjør stortingsgruppen når saken kommer.
Lovet 12-ukers grense. «Vil veie tungt for mange»
Dagens abortlov «skal ligge fast», lover partiet i gjeldende program. Men representanter har blitt fristilt ved særlig vanskelige verdipolitiske korsveier.
– Dere har jo lovet velgerne å beholde dagens abortgrense?
– Ja. Jeg tror det vil veie tungt for mange at vi gikk til valg på å beholde abortloven som den er nå. Men formelt er det stortingsgruppen som behandler hvordan man skal forholde seg til dette. Det kan hende noen har reservert seg mot programpunktet i forkant, svarer Høyre-lederen.
---
Makt i verdisaker
- Både som regjeringsparti og største opposisjonsparti spiller Høyre en tung rolle ved verdipolitiske taktskifter.
- Høyre og Erna Solberg møtte tøff kritikk da KrF fikk gjennomslag for innstramming i abortloven: for eksempel om selvbestemt fosterantallsreduksjon.
- Høyre kaller seg et liberal-konservativt parti. Partiet forsøker å balansere konservatisme med liberale, politiske grep.
---
Fikk pepper for seier til KrF
Det er første gang etter at Solberg gikk av som statsminister at Vårt Land snakker med henne om sentrale verdisaker.
I opposisjon har hun og Høyre-toppene gått hardt ut mot flere av reverseringene fra Ap/Sp-regjeringen.
Men hennes egen regjering fikk selv pepper for reversering. Det gjaldt KrFs seier om å gi leger rett til å reservere seg mot å henvise til abort, men også fjerning av selvbestemt fosterantallsreduksjon (tvillingabort) ble oppfattet som en reversering.
Kan noe lignende skje igjen, dersom Høyre får regjeringsansvar i et samarbeid med andre?
[ Kjernekraft-vekkelse i Høyre. Slik tok aktører regi ]
Uaktuelt å reversere i fremtiden, Solberg?
Vårt Land spør Solberg:
– Har Høyre en åpning for å reversere en eventuell utvidelse av abortloven, eller er det uaktuelt?
– Vi har jo ikke sett hva regjeringen kommer med – og da kan jeg ikke melde hva vi kommer til å gjøre etter valget i 2025. Men det vil være vanskelig å re-etablere abortnemnder som er tatt bort, svarer Solberg.
Høyres begrunnelse for å beholde dagens abortgrense handler ikke bare om balansen mellom fosterets vern og kvinnens selvbestemmelse, påpeker Høyre-lederen.
– Vår aller viktigste argumentasjon for dagens nemnder er jo at de gir en mulighet for «en tankestopp» til å snakke med fagfolk. Det vil jeg tro vil være viktig for oss uansett: en tankestopp med veiledning og hjelp. Dette har jo også regjeringen sagt at den vil utrede, sier Solberg.
Hun viser til at dagens nemnder innvilger rundt 98 prosent av søknader om abort etter 12. uke.
– Da må vi vel alle innse at det ikke en reell stopp, men en tankestopp på veien, sier Solberg.
Det kan være vanskelig å re-etablere abortnemndene igjen om Stortinget vedtar dem bort.
— Erna Solberg
Om tredje kjønn tenker folk i Høyre «litt ulikt»
Regjeringen får snart en utredning fra Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) om et mulig nytt tredje juridisk kjønn. Flere partier kan presse frem en stortingsavklaring – før et nytt Høyre-program er vedtatt.
– Der tror jeg folk i Høyre tenker litt ulikt, sier Solberg.
– Vil dere stemme for et tredje kjønn i Stortinget?
– Det tror jeg ikke vi kommer til å gjøre. Under forrige programbehandling var det forslag om det. Men Høyre har ikke gått inn for et tredje kjønn, selv om det er stemmer i partiet som er for.
– Altså et foreløpig nei fra Høyre?
– Ja. Foreløpig har det vært det fra oss. Men vi får se. Dette er av den typen saker jeg mener partiet vårt skal få bruke tid på.
Privatskoleloven – med Høyre-makt kan det bli omkamp
Om friskoler eller privatskoler gjør Høyre seg klar for reversering – i alle fall av enkeltpunkter. Ap/Sp-regjeringen har nemlig ryddet bort Solberg-regjeringens åpning for private skoler som gir spesielle tilbud – såkalte profilskoler.
Stortinget får i vår et lovforslag, der regjeringen vil gi kommunene mer makt over ja eller nei til nye privatskoler.
– Er marsjordren at endringene skal snus?
– Jeg vil ikke bruke ordet snu, men vi vil endre i loven. En ting er at regjeringen nå er strengere mot livssynsskoler, men landet taper også mye på at det ikke lenger tillates yrkesfaglige profilskoler. Særlig muligheten for videregående skoler for voksne. Der trengs et mangfold av friskoler med tilbud om spesialisering.
