– Ingen kan være i tvil om behovet for økt global klimafinansiering. Ingen kan heller være i tvil om at Norge er ett av de landene, eller kanskje det landet i verden som er best rustet til å ta initiativ for å få andre med seg, sier Vidar Helgesen.
Den tidligere klima- og miljøministeren har ledet ekspertutvalget som seks humanitære organisasjoner spurte om å tenke utenfor boksen og komme opp med forslag som kan skape politisk innovasjon i en tid da klimakrisen roper på løsninger, kapital og rettferdighet.
Utvalget utfordrer Norge til å ta initiativ til en global koalisjon for å utløse mer private investeringer gjennom en ordning for grønne garantier.
– Skal du investere i et solanlegg i Sør-Afrika er kapitalkostnaden fire ganger høyere enn om du gjør det i Norge, med samme teknologi. Det skyldes politisk risiko, valutarisiko, det man kan kalle ukjenthetsrisiko, sier Helgesen.
Imens produserer Sør-Afrika kull. Utvalget foreslår også flere andre tiltak.
2022-regningen
Helgesen hadde invitert den svenske klimaforskeren Johan Rockström for å tegne opp den vitenskapelige rammen da utvalget la fram rapporten Hvis ikke Norge, hvem? mandag.
Time Magazine kåret Rockström som «en av verdens 100 mest innflytelsesrike personer» i 2023. Han er direktør for Potsdam Institute for Climate Impact Research.
Rockström viser til at 2022 var et rekordår for hva klimaendringer påførte av skader og økonomiske kostnader.
– Den totale regningen globalt er anslått til 330 milliarder dollar. Det omfatter alle brannene, hetebølgene, innvirkningen på helse, landbrukssektoren, økonomisk skade og menneskelig lidelse verden over.
Punktet for en potensiell sosial kollaps der heller ikke penger kan ta oss ut av situasjonen, er i vitenskapen satt til 1,5 grader
— Johan Rockström
[ Sokneprest ble fratatt presterettighetene etter overgrepssak. Nå skal saken for retten ]
Emiratene og Norge
Utvalget skriver at Norge er i en gruppe olje- og gassrike land som har tjent stort på den russiske angrepskrigen mot Ukraina. Av disse er Norge er det landet som kan gå foran. Innenfor handlingsregelen for bruk av oljepenger, har utvalget regnet ut at Norge har et ekstra handlingsrom på 38 milliarder kroner i statsbudsjettet for 2023, etter at den ekstra hjelpepakken til Ukraina er tatt med.
De forente arabiske emirater er et annet land som har hatt ekstraordinære olje- og gassinntekter, og Helgesen peker på at landet er presidentskap for klimatoppmøtet senere i år.
– De bør ønske verden velkommen ved å legge noe på bordet. Hvis Norge går foran og inviterer andre land med seg, har vi tro på at dette virkelig kan lande, sier Helgesen.
---
Ekspertutvalget
Dette er noen av utvalgets anbefalinger til Norge:
- Ta initiativ til et globalt initiativ for grønne garantier.
- Være pådriver for å styrke utviklingsbankenes klima- og utviklingsinnsats og tilføre ekstra midler.
- Opprette NBIM Fornybar: Utrede hvordan Oljefondet kan investere mer i virksomheter med klar positiv klimaeffekt i et eget mandat. Norges Bank Investment Management (NBIM) forvalter Oljefondet.
- Mer kapital til Klimainvesteringsfondet.
- Ta initiativ til felleseuropeiske løsninger for finansiering av globale klimatiltak.
- Si seg villig til å øke bidrag til fondene under FNs klimakonvensjon, på visse betingelser.
---
Da rapporten ble lansert mandag, viste Helgesen fram et bilde av et landskap med tørr, sprukken jord.
– Dette kunne vært tørken i Etiopia i 1985. Men dette er Spania sommeren 2022. Bare tapene i landbrukssektoren i Spania er anslått til ti milliarder euro dette ene året, sier Helgesen.
[ Fersk kommunevalgsmåling: Støre kan slippe ny valgsmell. Ap på samme høyde som sist ]
Vippepunkter
Følgene vi nå ser ved en global temperaturøkning på 1,2 grader, er fortsatt håndterbare, ifølge Johan Rockström. Men verden ser ikke ut til å klare å stoppe ved 1,5 grader.
Rockström understreker at 1,5 ikke er et kompromiss tatt ut av lufta. Det er en fysisk grense.
– Mer forskning viser at vi når grenser for tilpasning til klimaendringer. Punktet for en potensiell sosial kollaps der heller ikke penger kan ta oss ut av situasjonen, er i vitenskapen satt til 1,5 grader.
For seks måneder siden publiserte Rockström og kolleger den første kvantifiserte syntesen om vippepunkter over hele planeten. Fem av de store biofysiske systemene som regulerer hele klimasystemet, vil sannsynligvis krysse vippepunktene ved 1,5 grader. Det vil ha massive virkninger for hundrevis av millioner menneskers livsvilkår, ifølge Rockström.
– Vi har mindre enn 100 måneder på oss for å klare en trygg landing for menneskeheten på jorda. Dette er den paradoksale situasjonen, sier han.
For det begynner å skje mye positivt. I modne markeder kan fornybar energi konkurrere uten subsidier.
– Det fungerer bare ikke for de store, framvoksende økonomiene, som vil avgjøre utfallet i framtida. Dette ligger i hendene til India, Indonesia, Nigeria, Brasil, Kina, Sør-Afrika. Derfor er klimafinans så viktig, sier Rockström.
[ Klimapanelet summerer: Endringene slår hardere. Valgene vi gjør blir bare viktigere ]
Oppnåelig
Framvoksende økonomier og utviklingsland (utenom Kina) trenger rundt 2.400 milliarder dollar per år fram til 2030, til utslippsreduksjoner, klimatilpasning, tap og skade. Landene kan finansiere litt over halvparten, mens 1.000 dollar må komme fra rike land, ifølge anslag til klimatoppmøtene i Glasgow og Sharm el-Sheikh.
Til utslippsreduksjoner kan privat kapital spille en stor rolle, ifølge utvalget. Klimatilpasning kan trenge gunstige lån. For å dekke tap og skade, må det offentlige midler til.
1.000 milliarder dollar tilsvarer formuen til verdens åtte rikeste personer. Under Covid-pandemien var verdens helsebudsjetter ni ganger høyere, ifølge utvalget.
Stockholms internasjonale fredsforskningsinstitutt nylig la fram tall som viste at investeringene i våpen verden i fjor var på 2.240 milliarder dollar.
– Det viser at dette er en størrelsesorden som er mulig. Da er det et spørsmål om lederskap. Jeg deler Vidars vurdering av at det internasjonale miljøet er klare for et norsk lederskap i dette, sier Johan Rockström.
Ønsket nye tanker
Dagfinn Høybråten forteller at det sterke engasjementet for klimarettferdighet er bakgrunnen for at Kirkens Nødhjelp (KN) sammen med Redd Barna, Røde Kors, Flyktninghjelpen, Norsk Folkehjelp og Caritas ba toppeksperter om å tenke nytt om klimafinansiering.
– Vi ser at det går for treigt. Rapporten er en utfordring til det norske, politiske lederskapet i Stortinget og regjering, fagmiljøer og privat sektor. Vi ønsker at debatten kommer over i et annet spor enn det tradisjonelle, at man skal betale over offentlige budsjetter.
– Du har vært politiker selv. Hvordan ser du på muligheten for å få til det utvalget foreslår?
– Hvis jeg hadde sittet på den politiske siden nå, ville jeg vært takknemlig for alle kreative forslag til å møte denne utfordringen.
