På Norstats mai-måling for Vårt Land og Dagbladet er to blå partier vinnerne. Og et Ap med fornyelse i toppledelsen får det stikk motsatte av et etterlengtet løft etter landsmøtet: Partiet synker igjen.
- Som i mars suser Høyre godt oppover 30-tallet: Frem 2,5 prosentpoeng til 34,1 prosent.
- Frp øker med 2,1 prosentpoeng til oppslutning på 11,9.
Det er to år og fire måneder til et nytt stortingsvalg. Men med mai-tallene kan de to partiene hanke inn 85 stortingsmandater - akkurat den summen som trengs for å gi flertall bak en regjering.
– Målingen gir et veldig tydelig signal om at norske velgere nå ikke støtter regjeringens kurs, sier Høyre-leder Erna Solberg.
Høyre og Frp var regjerings-duo. Duket for det samme igjen?
Da Solberg høsten 2013 innledet en åtte år lang regjeringstid, styrte hun først med Frp alene i fire og et halvt år. KrF og Venstre sto utenfor, men var nødvendige partnere for å sikre flertall for Høyre/Frp-regjeringens politikk.
På Norstats mai-måling ville altså Høyre og Frp sikret seg flertall for «blå-blå» politikk alene – uten at noe sentrumsparti krever egne seire for å støtte regjeringen.
Vil de to blå eks-partnerne dannet en flertalls-duo om mai-sifrene blir valgresultatet?
Solberg har et svar: Alle blir invitert
Høyre-leder Solberg svarer slik:
– Vi har bare én regjeringsstrategi og det er å invitere alle fire borgerlige partier til samarbeid uansett valgresultat, selv hvis vi får rent flertall.
For Høyre-lederen er det nemlig viktig å sikre borgerlig samhold også på lang sikt. Hun gleder seg fortsatt over Branns cupfinaleseier, men også sterke tall hos Vårt Land.
– Vi velger ikke bort noen – vi inkluderer alle, påpeker Solberg.
Frp-nestleder: «Kjøttvekta» teller
Frp-nestleder Terje Søviknes møter spørsmålet med en påminnelse: Det var de første årene alene med Høyre som Frp likte best i regjeringstiden.
– Skal vi i en ny regjering, så er det i hvert fall ingen tvil om at Frp må ha betydelige politiske gjennomslag. Da teller «kjøttvekta». Vi skulle gjerne hatt et bedre resultat for å være mer jevnbyrdige med Høyre, sier han til Vårt Land.
Fremtidig regjeringsstrategi kommer ikke på dagsorden i Frp før etter høstens lokalvalg. Men i følge Søviknes er lysten på samarbeid med Venstre og KrF fortsatt like laber i Frp som ved regjeringsbruddet i 2020.
Frps mai-tall er de beste hos Vårt Land hittil i år. Fremgangen skyldes blant annet partiet i stor grad tetter den store lekkasjen til småpartikonkurrenter.
Skal vi i en ny regjering, er det i hvert fall ingen tvil om at Frp må ha betydelige politiske gjennomslag
— Frp-nestleder Terje Søviknes
Valgforsker trekker frem noe sårbart hos Høyre
Hovedårsaken til Høyres kraftige fremgang er storfangst av «hjemmesittere»:
– Nesten halvparten av de som i 2021 ikke stemte på noe parti – 44 prosent – ville valgt Høyre nå, påpeker valgforsker Bernt Aardal ved Institutt for samfunnsforskning.
Denne typen litt troløse velgere søker gjerne til et parti i oppgang.
– Høyre har det nesten som Sp foran forrige valg: De høster inn velgere fra høyre og venstre kant. Derfor er det også grunn til å tro at Høyres oppslutning er litt sårbar, påpeker Aardal.
Blest rundt landsmøte og nye topper. Så peker kurven ned
Norstats mai-måling gir ikke-sosialistisk side et solid flertall med 95 mandater. Høyre alene ville fått 63 stortingsrepresenanter – ett mandat mer enn Ap, Sp og SV sammen.
Med tilbakegang på 0,9 prosentpoeng til 18,4 prosent peker kurven igjen nedover for Arbeiderpartiet, knappe tre uker etter landsmøtet. Der gjorde Ap samlende politiske vedtak og fikk to nye nestledere.
To målinger etter møtet har gitt Ap prosenten i fremgang, men fortsatt har ingen målt Ap over 20 prosent igjen etter landsmøtet.
Valgforsker Aardal: Aps problemer «bredt forankret»
– Partier som sliter, håper gjerne at et landsmøte kan snu stemninger. Men for Ap er det tyngre enn som så. Partiets problemer er bredt forankret, sier valgforsker Aardal.
For eierskap til saker synker. Det har vært folkelig misnøye med krisehåndtering – og tyngre angrep fra høyre og venstre kant i politikken. Aps problem er i følge Aardal større enn at såkalte «lillavelgere» har tatt opphold i Høyre.
– Fikk man det store antallet hjemmesitterne ned fra gjerdet, ville situasjonen blitt bedre for Ap, sier valgforskeren.
44 prosent av Ap-velgerne fra 2021 er nå usikre på om de ville stemt på partiet igjen. Det er flere enn forrige måned.
[ Dette er verdisakene som splitter Arbeiderpartiet ]
På venstre kant er SV stabilt større enn konkurrenten
Bortsett fra Industri- og Næringspartiets tilbakegang på hele to prosentpoeng, er endringene på Vårt Land og Dagbladets måling innenfor feilmarginer. Og for mange av partiene er bevegelsene små.
Senterpartiet har ikke rikket seg fra fem-tallet på noen av våre målinger i år. Fremgangen til 5,2 prosent i mai, er ørliten. Både Rødt, Ap og Frp hanker nå inn flere misfornøyde Sp-velgere enn forrige måned.
Til venstre i landskapet har et mønster satt seg: SV er stabilt større enn konkurrenten Rødt. I de siste tre målingene er det tre prosentpoengs forskjell på dem. Velgerne gir SV 9,1 prosent, mens Rødt noteres til 5,3.
Bollestad-partiet øker - men fortsatt under sperren
KrF går 0,6 prosent frem, men lander bare på svake 3,4 prosent. Selv om partiet i mai har vært over sperregrensen på en rekke målinger, viser Norstats bakgrunnstall at nær 20.000 av KrFs velgere fra 2021 ville i dag stemt på Erna Solbergs parti.
I likhet med Ap får også Miljøpartiet De Grønne det motsatte av et løft etter landsmøtet i mai. Ned ett prosentpoeng til plass under sperregrensen med 3,8 prosent. Venstre synker 0,7 prosentpoeng, men holder seg over grensen med 4,7 prosent.
