På Norstats ferske kommunebarometer for Vårt Land og Dagbladet tar Sp farvel med vårens målinger på åttetallet og nærmer seg ti prosent.
– Det er jeg glad for. Hadde dette blitt valgresultatet, ville det vært et av de beste Sp har fått, sier partileder Trygve Slagsvold Vedum til Vårt Land.
Velgerne har siden sent i fjor høst sendt Sp ned på nasjonale galluper. Men på Norstats kommunemåling synes partiet å kvikne til før høstens lokalvalg.
Den ferske målingen viser dessuten at ett stort parti sliter. De gjør også tre av Stortingets minste partier.
Høyre mot brakvalg – kan bli historisk
På målingen rikker Høyre seg knapt – og er med 31,7 prosent det desidert største partiet. Skulle denne oppslutningen bli valgresultatet, ville Høyre ha gjort det beste kommunevalget i partiets historie.
– Høyre kan gjøre et veldig bra valg, men det spørs hvor mange ordførere og hvor mye makt de får. Det er fortsatt litt uklart, sier valgforsker Jonas Stein ved UiT Norges arktiske universitet.
For Høyres tradisjonelle samarbeidspartnere sliter på denne målingen.
Og for rivalen Ap er situasjonen blitt tristere de siste månedene: I vår hadde Ap bedre tall i lokalvalgmålinger enn i stortingsmålinger.
Aps oppslutning i stampe. Noen å hente fra «gjerdet»?
Nå i juni er det derimot en svak nedgang til 21,3 prosent – noe som er 3,5 prosentpoeng under forrige kommunevalg. Det var for øvrig historiens verste lokalvalg for Ap.
Færre velgere som stemte Ap sist lokalvalg, er nå lojale mot partiet. Spesielt Høyre og SV forsyner seg av partiets velgere. Og Ap tapper heller ikke Senterpartiet like mye.
Valgforsker Jonas Stein merker seg at både Ap og Sp har en god del tidligere velgere på gjerdet.
– Disse har ikke gått til andre partier. De to partiene har altså en viss mobiliseringsmulighet, sier han.
Vedum: Sterkere enn Høyre lokalt
Stein trekker noen linjer: Hvis man ikke sammenligner med Sps historisk sterkeste valg i 2019 – 14,4 prosent – ville Norstat-tallene gitt et svært godt kommunevalg for Sp.
– Ved kommunevalget vil lokale saker bli viktigere, påpeker han.
Men fremgangen på 0,9 prosentpoeng til de 9,5 prosentene skyldes i stor grad at Sp henter tilbake velgere som hadde satt seg på gjerdet.
– Det er bare under EU-kamp og ved sist valg vi har rundet ti prosent. Men ambisjonen vår er jo å være et mellomstort parti. Og vårt lag er sterkere lokalt enn eksempelvis Høyres, sier Sp-leder Vedum.
Jeg skal drikke enorme mengder kaffe - og reise nærmest konstant.
— Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum
Sps vekst-håp: «Snakke om de lokale sakene»
For Sp stiller flere lister enn Høyre – og ifølge Vedum slår Sp andre partier ved å ha mange navn på listene.
– Hvordan skal dere hente flere tapte velgere tilbake?
– Gjøre valgkampen lokal. Snakke om de lokale sakene. For dem som er usikre handler det mye om nettopp dette, svarer Vedum.
Selv skal han bruke den kjente «kaffekopp-strategien»: Møte velgere – over en kaffekopp.
– Jeg skal drikke enorme mengder kaffe – og reise nærmest konstant, sier Vedum.
Det butter for små partier. Og igjen synker KrF
Men for flere av Stortingets minste partier lyser derimot varsellampene – måneden før tøff valgkamp.
– Ved kommunevalg så er det en viss fordel for de store. De stiller lister i mange kommuner der de små ikke har lister – eller har svake lister, bemerker Stein.
KrF synker 0,8 prosentpoeng til 3,5 prosent. Dermed er en stigende trend, som Vårt Land omtalte i mai, snudd. Da viste også en rekke lokale galluper at partiet hadde det symbolske firetallet – sperregrensen ved stortingsvalg – innen rekkevidde.
Nettopp fire prosent var hva KrF fikk i 2019. Bakgrunnstall viser at velgere fra den gang igjen er blitt mer usikre.
[ Næringsparti surfer frem – med omstridt verdipolitikk på menyen ]
Motbakke for to grønne partier
Miljøpartiet De Grønne (MDG) ligger godt bak de 6,8 prosentene velgerne ga dem i 2019. Som i mai havner MDG på firetallet i juni, denne gangen 4,9 prosent.
Over 25.000 MDG-velgere fra 2019 foretrekker nå et av de tre røde – og nær like mange av dem ville ikke stemt om det var valg nå.
Men særlig Venstre er i bakevja på denne nasjonale kommunemålinger, selv om flere storbymålinger gir partiet fremgang. Med tilbakegang til lave 3,2 prosent ligger Venstre godt bak det labre resultatet på 3,9 prosent forrige gang. Da hadde partiet bak seg tre tidligere lokalvalg over fem prosent.
– Bakgrunnstallene viser at Venstre også har en del gjerdesittere. Samtidig lekker de til Ap på denne målingen. Men det er små tall, så man skal ikke overtolke dem, sier Stein, som i sin tid var Venstre-politiker.
Slik går det opp og ned på venstresiden
Fra illevarslende lavt tretall i mai får derimot Rødt pen fremgang på 1,2 prosentpoeng. Med 4.5 måles Rødt igjen høyere enn valgresultatet for fire år siden.
Med 6,6 prosent ville også SV gjøre det bedre enn sist, men får hos Norstat en smekk fra velgerne: Tilbake 1,4 prosentpoeng i juni.
Alle endringene på målingen er innenfor feilmarginer. Frp rykker nær prosenten frem til 8,3. Nye Industri- og næringspartiet får med 2,3 prosent ikke så høy oppslutning som i stortingsmålinger.
Men det er god klaring ned til det største av de andre minipartiene: Konservativt (tidligere Partiet De Kristne), som samler 0,8 prosent.
