Det er fem uker igjen til kommunevalget. Flere velgere har ennå ikke bestemt seg for hvem de skal stemme på, og disse stemmene kan bli avgjørende.
Hvilke saker som media velger å skrive om i denne perioden påvirker mange velgere, ifølge medieforskerne Rune Karlsen og Kristoffer Kolltveit.
Dagsorden og sakseierskap
For å forstå akkurat hvordan avisoverskrifter påvirker lesere bruker statsvitere og medievitere begrepene dagsorden og sakseierskap.
– Når noen partier har høy tillit fra velgerne på noen områder sier man at de har sakseierskap til de sakene. Mens valgkampens dagsorden er sakene media tar opp og skriver om, sier Rune Karlsen.
Han er professor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo (UiO), og har siden 2001 forsket på norsk valgkamp.
Avisartikler og nyhetssendinger kan altså påvirke velgerne ved at det de blir eksponert mest for vil de også synes er viktige saker.
Media bestemmer hva velgerne er opptatt av
Skatter og avgifter lå høyt på dagsorden i starten av valgkampen i 2001, senere ble utdanning og skole viktig. Det endte med gode valg for Høyre og SV, forklarer Karlsen.
I tillegg til utvalget av saker vil også journalistenes vinkling av saker ha noe å si.
– Et eksempel på dette er flyktningkrisen i 2015. Først var fokuset på hvor forferdelig det var for flyktningene. Seinere skifta fokuset til problemene det skapte i mottakerlandene. Det nøt Frp godt av.
Politikerne vil påvirke
Politikere og partier har interesse for å få sine saker på dagsorden, forteller Karlsen. For Kristelig Folkeparti (KrF) kan det være gunstig at verdipolitikk blir aktuelt, mens Miljøpartiet De Grønne har interesse av at klima blir en viktig sak.
– Rødt, for eksempel, har et veldig fokus på sosial ulikhet. For å sette det på spissen vil de helst ikke snakke om andre saker.
Spesielt under valgkampen blir det viktig for partiene å få sine saker på dagsorden.
Ifølge velgerundersøkelsen bestemmer nesten halvparten av velgerne seg under valgkampen. Halvparten av disse igjen endrer parti de siste ukene før et valg.
For å sette det på spissen snakker jo nesten Rødt kun om ulikhet
Andelen som bestemmer seg under valgkampen har økt de siste 20 årene. For politikere er det da ekstra viktig å overbevise disse velgerne, og det er like viktig å få velgere til å holde fast i et parti som å skifte parti.
– Politiske partier har to strategier inn mot valgkampen. Enten får de yndlingssakene sine på dagsorden, eller så må de bli så gode som mulig på sakene som er på dagsorden.
… og får det til
Med fremveksten av sosiale medier har det blitt enklere og enklere for politikere å styre hvilke saker som kommer på dagsorden, forklarer Kristoffer Kolltveit som er professor ved Institutt for statsvitenskap ved UiO.
Han forteller at mens politikere i større grad før måtte tilpasse budskapet sitt for å komme på avisforsidene og Dagsrevyen, har de fått mer innflytelse nå.
– Før var media portvokterne de måtte forholde seg til. Nå kan de sende ut eget budskap lettere gjennom sosiale medier som Twitter. Om politikerne, eller rådgiverne deres, er dyktige nok kan deres tweets bli medieoppslag.
Kolltveit trekker spesielt fram Donald Trump som en som har brukt egne kanaler, men sier at dette er like aktuelt for norske lokalpolitikere også.
– Nå følger journalister politikere på sosiale medier. Rytmen har snudd litt.
Dagsordenmakten har ikke flyttet helt fra media til politikere, men de deler den i større grad, ifølge Kolltveit.
– Journalister bestemmer ikke hva leserne skal mene, men heller hva de skal mene noe om. Med sosiale medier kan også politikere nå direkte ut til folk og dermed påvirke hva velgerne skal mene noe om.
[ Et mystisk kart røper en skjult snuoperasjon i Venstre ]
Viktig med tillit
At media altså har makt over hva velgerne bryr seg om er Rune Karlsen og Kristoffer Kolltveit begge enige.
Om tilliten til media synker kan folk i større grad å ende opp med å oppsøke informasjon fra «sine» mediekanaler, forklarer Kolltveit, og viser til framveksten av alternative medier.
– Da risikerer vi ekkokamre hvor folk sitter med ulik forståelse av hva som er problemene i samfunnet. Da kan det bli vanskelig å bli enige om hvilke problemer som skal løses og hvordan.
Ekkokamre og polariserte medier er virkeligheten i andre land, men en virkelighet som ennå er langt unna Norge, ifølge Kolltveit.
– Nordmenn har et høyt og bredt medieforbruk. Vi leser både lokale og nasjonale aviser, ser mye TV og får mye informasjon fra internett.
[ For desse førstegongsveljarane er kristne verdiar viktig i valet av parti ]
