I begynnelsen av krigen dro de fleste ukrainske flyktningene som kom til Skandinavia til Sverige eller Danmark. Nå er det flest i Norge, viser statistikk fra FNs høykommissær for flyktninger.
Svitlana Arabadzhy (38) kom fra Ukraina til Norge sammen med mannen sin og sønnen deres, og jobber nå som forsker.
Familien Arabadzhy er en av nærmere 50.000 ukrainerne som har reist til Norge etter Russlands invasjon februar 2022.
En bekjent som selv hadde reist til Sverige, anbefalte dem å reise til Norge. I tillegg kjente de en annen familie som hadde dratt til Norge. Et familiemedlem satt i rullestol, og de var fornøyde med tilbudet de fikk her.
Mannen min sitter i rullestol. (…) Det kan være en av årsakene til at det tok tid, tror jeg.
— Svitlana Arabadzhy
Et godt førsteinntrykk
Det første møtet med Norge var godt, sier Svitlana til Vårt Land. Familien hennes ble godt tatt imot, de følte seg trygge og fikk raskt hjelp og informasjon om hvilke rettigheter de hadde.
Men det å bli bosatt har tatt tid for familien, sier hun og legger til:
– Det er forståelig, fordi mannen min sitter i rullestol. Jeg vet ikke, kanskje det ikke var noen kommuner som ville bosette oss?
Likevel er de glade for at de er i Norge, hvor de har god tilgang på helsehjelp. At ting av og til tar tid, tar Svitlana lett. Hun har opplevd at mange har strukket seg langt for å hjelpe familien hennes.
– Situasjonen er betydelig verre i Sverige
Nataliya Yeremeyeva fra Den ukrainske foreningen i Norge, sier til Vårt Land at hun tror det er tre ting som gjør at flere ukrainere nå velger Norge fremfor nabolandene:
– Rettigheter, forutsigbarhet og mulighet for integrering, sier hun.
Yeremeyeva trekker frem både tilgang til legehjelp, skolegang, informasjon, språkopplæring, og enklere tilgang til tjenester som for eksempel opprettelse av bank-ID.
Flere forteller at situasjonen er betydelig verre i Sverige enn i Norge med hensyn til rettigheter
— Nataliya Yeremeyeva, Den ukrainske foreningen i Norge
Hun har vært i kontakt med representanter av de ukrainske foreningene i Sverige og Danmark. De kan fortelle at situasjonen er betydelig verre i Sverige enn i Norge.
Flyktningene er også mer pragmatiske når de velger hvor de drar nå, enn de var i begynnelsen av krigen, opplever Yeremeyeva. Flere har skjønt at det er ulike betingelser i de ulike europeiske landene.
Leter etter forklaring
En av dem som forsker på fenomenet Yeremeyeva beskriver, er Vilde Hernes. Hun er forsker på Senter for velferds- og arbeidslivsforskning på OsloMet.
Den norske integreringspolitikken i møte med ukrainske flyktninger er deres hypotese for å forklare hvorfor flere reiser hit.
– I Norge har man flere rettigheter, mer tilgang på introduksjonsprogram og støtte til livsopphold enn i Sverige og Danmark, sier Vilde Hernes og fortsetter:
– I Sverige har ukrainske flyktninger færre rettigheter, mindre stønad, og heller ikke samme oppfølging. De dekkes ikke av lover som gir rettigheter til andre flyktninggrupper, sier Hernes.
I Norge har man flere rettigheter, mer tilgang på introduksjonsprogram og støtte til livsopphold enn i Sverige og Danmark
— Vilde Hernes, forsker OsloMet
Danmark: Ikke forutsigbart
I Danmark er det blitt gjort noen unntak for ukrainske flyktninger, opplyser hun. De er blant annet gitt mer frihet i bosettingen. Men stort sett er de gitt de samme rettigheter og plikter som andre flyktninger.
– Etter endringer som ble gjort i 2015, har den danske inkluderingspolitikken generelt fått et mer midlertidig perspektiv hvor integrering og langsiktig tenking er mindre viktig, sier Hernes.
I 2015 ble det et «race to the bottom» for europeiske stater
— Heidi Mogstad, Chr. Michelsens Institutt
Håper på langvarige endringer for alle flyktninger
Hvordan norsk ukrainapolitikk vil påvirke integreringspolitikken for andre flyktninggrupper, er en viktig diskusjon, sier Hernes.
– De nye tiltakene er jo på en måte eksperimenter i storskala. Vi får testet ut nye prinsipper, sier Hernes.
Om endringene som er gjort for ukrainske flyktninger også bør gjelde andre, er blitt en aktuell debatt det siste året. Den raste blant annet da flere kollektivselskaper ga gratis reise til ukrainske flyktninger, men ikke andre flyktninggrupper.
Heidi Mogstad, postdoktor på Christian Michelsens Institutt i Bergen håper at endringene som har blitt gjort i norsk integreringspolitikk i møte med ukrainske flyktninger, er noe som vil komme andre flyktninggrupper til gode.
– Vi opplever en mye varmere respons
Mogstad har sammenliknet hvordan ukrainske flyktninger er tatt imot i Norge sammenlignet med syriske flyktninger i 2015.
– Til sammenlikning opplever vi en mye varmere og mer koordinert europeisk respons til flyktninger fra Ukraina, sier Mogstad.
---
Slik endret krigen i Ukraina norsk inkludering- og bosettingspolitikk
- Midlertidige endringer for å gjøre det enklere for kommunene å bosette flere personer raskere.
- Staten gir ekstratilskudd til kommunene på 50.000 kroner per bosatte flyktning i 2023.
- Endring i integreringsloven åpner for å innskrenke rettigheter for personer som har midlertidig kollektiv beskyttelse, dersom kapasiteten er særlig presset. For eksempel mulighet til å overgå frister for når kommunen skal tilby norskopplæring.
- Økt maksbeløp for ekstratilskudd ved bosetting av personer med særlige pleie- og omsorgsbehov.
- Kommunene kan få støtte til norskopplæring til flyktninger fra Ukraina lenger.
- Midlertidig utvidelse av den absolutte fristen i opplæringsloven for når retten til fullverdig opplæring skal oppfylles
- Endring i Plan- og bygningsloven som gir kommunene større handlingsrom til å skaffe nok boliger ved svært høye ankomster.
Kilde: Regjeringen.no
---
