Det knitrer i twistpapir og fnises innenfor de solide tømmerveggene på Hospice Sangen. Noen ligger utstrakt på sofaen eller sitter inntullet i tepper i det drømmeblå rommet. Det er siesta.
En gang i uken kommer denne gruppen kreftpasienter til hospicet på Hamar. Sykdommen kan ikke kureres, men dødsangsten, uroen og de tunge tankene kan lindres i dette unike fellesskapet.
Etter at Lovisenberg besluttet å trekke seg ut av driften etter 20 år, har engasjementet for å holde tilbudet gående vært stort. Med mindre nye drivere melder seg, lukkes dørene den 31. desember i år. En uventet pengesum fra revidert nasjonalbudsjett har imidlertid blåst liv i håpet om videre drift.
---
Hospice Sangen
- Etablert i 2004 som en del av Lovisenberg Diakonale Sykehus.
- Dagtilbud for mennesker med kronisk kreftsykdom, hjerte-lunge lidelser eller nevrologiske sykdommer.
- Bygget eies av Sanitetsforeningen på Hamar som leier ut til Lovisenberg mot vedlikehold.
---
«Hvordan vil du bli husket?»
I det lyse rommet med drømmefangeren sitter fire av dagens pasienter rundt et bord. De forteller om tidvis tunge samtaleemner i gruppene.
– Sist gang ba diakonen oss tenke over hva vi ville bli husket for og hva vi trodde våre etterlatte ville huske om oss, forteller Frøydis Petersen uanstrengt.
Hun synes det er helt fantastisk hva folk deler. For henne er ikke disse temaene tunge, men en slags åpner inn til et annet rom i bevisstheten.
– Terskelen for å snakke med fastlegen om for eksempel redselen for å dø, er høy, erkjenner Ole Martin Tveter. Han mener man mer eller mindre blir overlatt til seg selv, fastlegen og noen sykepleiere, hvis tilbudet ved Sangen forsvinner.
Han følte seg i utgangspunktet ikke opplagt til å dra hit i dag, men vet at han føler seg bedre så fort han kommer inn døren på hospicet.
– Det er hele pakken med kreftsykepleiere, lege, psykolog og ikke minst arbeidsrommet som gjør Sangen til et så godt tilbud.
– Når du kommer på et arbeidsrom, legger du smerter eller problemer litt til side, forteller Tveter som bruker tiden sin her på å male.
Lindring uten medisin
Mange og sammensatte plager gjør at en del av pasientene, uroer seg over helsen. Uroen kan forsterke smertene, ifølge kreftsykepleier ved Hospice Sangen, Marte Lie Perminow.
– Vi har pasienter som kommer hit om morgenen og oppgir at de ligger på syv på smerteskalaen fra 0-10. Når de drar hjem igjen ligger den på to, uten at de har tatt en eneste smertestillende, forteller Perminow.
Vi har pasienter som kommer hit om morgenen og oppgir at de ligger på syv på smerteskalaen fra 0-10. Når de drar hjem igjen ligger den på to, uten at de har tatt en eneste smertestillende
— Marte Lie Perminow, kreftsykepleier ved Hospice Sangen
Ifølge Perminow handler smertelindringen om å bli hørt og sett. Hun viser til total pain-begrepet lansert av hospice-grunnlegger Cicely Saunders.
Teorien går ut på at pasienter med kroniske lidelser har en kompleks smerteopplevelse som går ut fra pasientens psykiske, sosiale, spirituelle og praktiske utfordringer.
– I en av samtalegruppene snakket de om hvem som er deres fortrolige. Da svarte flere at det var de i gruppen, og at de var med på å lindre smerten, forteller Perminow.
Færre utgifter med hospice
– Når du er alvorlig kronisk syk, blir du sendt fra tjenestetilbud til tjenestetilbud, sier Astrid Rønsen. Hun er førstelektor ved institutt for helsevitenskap NTNU Gjøvik og nestleder i interesseorganisasjonen Hospiceforum Norge.
Hun mener den korte tiden i institusjon uten tilstrekkelig oppfølging fører til at mange raskt blir lagt inn igjen, og kaller det urolig og uoversiktlig.
Rønsen vil ha hospice inn i det offentlige helsetilbudet og viser til at det er den siste delen av livet som spiser mest av helsetjenestens budsjetter.
– Pasienter med hospicetilbud sparer samfunnet for sykehusinnleggelser. Det viser seg at terskelen for å bli innlagt på sykehus er mye lavere når man ikke har lokale tilbud, sier Rønsen.
Hun satt i utvalget til den offentlige utredningen om palliasjon til syke og døde. Da Rønsen tok dissens, la hun ved en økonomisk utredning fra Oslo Economics. Den viste at de få hospice-tilbudene vi har i Norge er mindre kostbare enn lindrende enheter.
– Da er ikke den reduserte kostnaden ved færre innleggelser tatt med i betraktningen. Det er ikke tilfeldig at hospice er inkludert i de offentlige helseforsikringene medicaid og medicare i USA, sier hun, og viser til en studie publisert i det anerkjente tidsskriftet Jama.
Studien med over 5.000 deltagere konkluderer at pasientene med hospicetilbud har lavere helseutgifter.
Finansministeren med midlertidig redningspakke
Lovisenberg Diakonale Sykehus opprettet Hospice Sangen på Hamar i 2004. Tanken var å utvide med flere slike enheter rundt om i landet. Men i mellomtiden har det palliative tilbudet i det offentlige blitt så bra at behovet for slike hospicer ikke er like stort, ifølge kommunikasjonsansvarlig ved Lovisenberg, Tone Hærem.
Når Lovisenberg nå velger å trekke seg ut, er det ifølge Hærem fordi de ønsker å fokusere på sitt lokalsykehus i Oslo.
Til nå har kommunene i Hedmark og Sykehuset Innlandet sagt nei til å ta over driften. Stiftelsen Diakonova Haraldsplass i Bergen måtte også si nei.
Mange vil at hospicet skal bestå. Fra underskriftskampanjer til leserinnlegg og brev til finansministeren, Stange-mannen Trygve Slagsvold Vedum.
I brevet som Vårt Land har fått innsyn i, ber Sanitetsforeningen på Hamar om hjelp fra Hedmarksstatsråden til å bevare Hospice Sangen.
I forrige uke kom svaret i form av en glisende finansminister som møtte opp i egen person på Hospice Sangen. Med seg hadde han 3 millioner kroner til videre drift ut året. Sammen med helseminister Jan Christian Vestre har de funnet rom i revidert nasjonalbudsjett.
– Via helsedepartementet har det gått brev til Lovisenberg om denne bevilgningen, og de er innstilt på å drifte videre. Så må det jobbes lokalt og sammen med Lovisenberg for en varig løsning. I hvert fall ligger det penger der, sier Vedum til Hamar Arbeiderblad.
– For oss er det kjempeviktig og alvorlig at vi blir sett og hørt, sier Marte Lie Perminow og fortsetter.
– Nå har vi stort håp om å få drive videre permanent. Vi er helt euforiske, sier hun.
Lovisenberg vil ikke drive videre
Da Vårt Land snakket med klinikksjef ved Lovisenberg, Eirik Pettersen, tidligere i vår, avviste han at det var økonomiske årsaker som gjorde at de valgte å trekke seg ut av Hospice Sangen.
Pettersen begrunnet avviklingen med at Hospice Sangen er et palliativt tilbud til pasienter i Hamar-området og at Lovisenberg Diakonale Sykehus er et lokalsykehus for indre by i Oslo.
Det står han ved. Han avviser at Lovisenberg kommer til å stå som driver om regjeringen skulle bestemme seg for å finansiere Hospice Sangen permanent.
– Nei, det blir ikke oss. Vi er innstilt på å legge til rette for en fremtidig løsning ved å utvide tidsrammen for vår drift av Hospice Sangen til 31. desember, men vi blir ikke med videre som driver deretter, fastslår Pettersen.
