Ellinor Utsi fortalte nylig i Vårt Land fortvilet om arbeidet hennes reinbeitedistrikt nå må stå i uten noen form for økonomisk hjelp, fordi myndighetene går videre med sju utbyggingsplaner for over 600 vindmøller i hennes reinbeitedistrikt Čorgaš/Reinbeitedistrikt 9 på Nordkinnhalvøya i Finnmark.
Stortingsrepresentant for SV, Lars Haltbrekken, mener dette er en enorm belastning. SV er partiet regjeringen er avhengig av støtte fra for å få statsbudsjettene i havn. Haltbrekken utfordrer energiminister Terje Aasland (Ap) til å sørge for at reinbeitedistrikter i en slik situasjon får økonomisk støtte, og vil i første omgang ta dette opp i et skriftlig spørsmål til statsråden.
– Når det kommer så sterke økonomiske aktører inn og vil beslaglegge store deler av områdene deres, bør reinbeitedistriktet få økonomisk støtte til å kunne imøtegå det på en skikkelig måte. Det er noe utbyggerne bør betale, og det bør komme som et krav fra regjeringen, sier Haltbrekken.
Han understreker at reinbeitedistriktene er næringsutøvere, som nå må bruke fritid til å følge opp utbyggingssakene.
Regjeringen lovte system med tidligere avslag
Haltbrekken etterlyser også lovbestemmelser som Støre-regjeringen lovet i stortingsmeldingen Vindkraft på land i 2020. Der sa regjeringen at den «vil legge fram forslag om nye lovbestemmelser om tidlig avslag for prosjekter som det ikke er grunnlag for å videreføre til full konsesjonsbehandling».
– Hadde det vært på plass, kunne man hatt færre saker i det aktuelle området, sier Haltbrekken.
NVE har gjort det klart at bare et fåtall av søknadene til kraftutbygging i Finnmark vil få konsesjon, på grunn av begrensninger i kraftsystemet. Av 26 søknader har NVE varslet at 11 blir sendt på høring i september.
– Regelverket er ikke lagt opp til at vi kan avvise prosjekt. At vi har valgt ut 11 er en kraftig reduksjon, og er gjort for å redusere belastningen. Det er noe nytt vi har prøvd oss på, fordi det ikke er hensiktsmessig å behandle alle 26, sier Ingrid Myrtveit, seksjonssjef i NVE.
Myrtveit tror at antallet skal ganske kraftig ned fra 11 også, blant annet av hensyn til samlet belastning for natur og samisk kulturutøvelse, men det vil vise seg gjennom behandlingen av søknadene. Konsesjon kan bli gitt til to, tre eller fire, alle eller ingen.
Ifølge Myrtveit er NVE klar over at Reinbeitedistrikt 9/Čorgaš har fått mange planer i sitt område, og har full forståelse for at det er vanskelig.
– Det er derfor vi også prøver å tilrettelegge så godt det lar seg gjøre for å redusere belastningen de får. Mentalt sett er det også utfordrende at dette kommer. Vi jobber på flere fronter for at dette skal være så brukbart som det går an, sier Myrtveit.
Frykter konflikter og fulle utslipp fra Melkøya
Sametinget har gått til sak mot staten for å få en rettslig vurdering av om vedtaket regjeringen har gjort om å elektrifisere Melkøya med kraft fra land, er gyldig. Sametinget mener ifølge NTB at vedtaket ikke er tilstrekkelig utredet og konsultert, og at dette handler om rettssikkerheten i arealforvaltningen i Norge.
– Jeg tror ikke regjeringen har tatt inn over seg de alvorlige konfliktene vi står oppe i, og jeg tror dessverre ikke at regjeringen har lært av Fosen-saken, sier Haltbrekken.
SV mener at løsningen for å kutte klimagassutslippene fra gassanlegget på Melkøya og samtidig sikre nok kraft i Finnmark, er å bygge et flytende gasskraftverk med karbonfangst og -lagring (CCS).
– Da hadde man fått kuttet utslippene og unngått potensielle brudd på menneskerettighetene og store konflikter med reindrifta. Jeg frykter nå at du med rette får store konflikter, og at gasskraftverket på Melkøya blir stående og gå uten å få utslippene ned.
Haltbrekken viser til at et forslag om flytende gasskraftverk med CCS har vært oppe i Stortinget flere ganger, og senest 5. juni. Da behandlet Stortinget forslag fra Høyre og Venstre om elektrifisering av petroleumsinstallasjoner.
– I den forbindelse la vi inn et forslag om at det også kunne gjøres med karbonfangst og -lagring. Det har vært oppe flere ganger i Stortinget, men uten støtte fra Ap og Sp. Høyre har heller ikke støttet det, men gjorde det nå med forslaget som kunne blitt en brekkstang for karbonfangst -og lagring på Melkøya, sier Haltbrekken.
Partiene som stemte med regjeringen og mot forslagene om at regjeringen skal innføre teknologinøytrale krav om at petroleumsnæringen selv må bidra med erstatningskraft ved nye elektrifiseringsprosjekter, var Pasientfokus (1 stemme), Rødt (4) og KrF (2 stemmer).
Mener NVE kan vise at de prioriterer grå arealer
De 11 prosjektene som NVE nå går videre med, ligger alle i reinbeiteområder. Ifølge Haltbrekken er det uaktuelt for SV å godta utbygginger som går ut over reindrifta.
– Det mener jeg bør være en følge av Fosen-dommen også, sier han.
SV mener at ny fornybar energi bør bygges på arealer der det er bygd fra før. Selv om NVE ikke velger ut hvilke arealer utbyggere kan søke om konsesjon på, mener Haltbrekken at direktoratet kan spille en rolle.
– NVE kan vise gjennom sin saksbehandling at det er den type søknader de prioriterer, ikke i fri natur og reinbeiteområder, sier Haltbrekken.
---
Kraftløft i Finnmark
- Regjeringen lanserte 8. august i fjor en plan for å bygge ut like mye kraft og nett som den kraften som går med til å elektrifisere gassanlegget på Melkøya ved Hammerfest.
- Sametinget vedtok i juni å gå til sak mot staten for regjeringens vedtak om å elektrifisere Melkøya-anlegget i Hammerfest. Sametinget mener at vedtaket ikke er tilstrekkelig utredet og konsultert, og derfor er ugyldig, og at dette handler om rettssikkerheten i arealforvaltningen i Norge, ifølge NTB.
- Sametinget vurderer ifølge Klassekampen også å kreve stans i utbygging av vindkraft i Finnmark fram til rettssaken mot staten er avsluttet. Dette gir partiene SV, Rødt og MDG sin støtte til, ifølge Nationen.
---
---
De 7 vindkraftplanene i Reinbeitedistrikt 9:
- Kjøllefjord: Statkraft. Planområde på 10 km2, inntil 30 vindturbiner med høyde 200-260 m. Samlet effekt rundt 170 MW, årlig produksjon 560 GWh. Plan på 45 sider.
- Skjøtningsberg: Aneo AS. Planområde på 30 m2, inntil 70 vindturbiner med høyde 180 m. Samlet effekt rundt 420 MW, årlig produksjon rundt 1.560 GWh. Plan på 61 sider.
- Svartnakken: Troms Kraft Vind AS og Green Nordic AS. Opptil 50 vindturbiner, effekt på 350-400 MW, 1,2-1,4 TWh årlig kraftproduksjon. Plan på 88 sider.
- Laksefjorden: Finnmark Kraft/Fred. Olsen Renewables. Planområde på 28 km2, 60-65 turbiner, 450 MW installert effekt, 1.600 GWh i årlig produksjon. Plan på 54 sider.
- Oksefjorden: Arktis Energi AS (eid av H2Carrier AS). Planområde på 115 km2, 110-150 turbiner, inntil 950 MW effekt, 4 TWh årlig produksjon. 90-130 km ny vei. Plan på 84 sider.
- Nordkyn: Statkraft. Planområde på 78,4 km2, 90 vindturbiner med en totalhøyde omkring 200-260 meter. Samlet installert effekt 600 MW, årlig produksjon 2,3 TWh. Plan på 54 sider.
- Bjørnviktuva: Fortum/Nordkraft/Sweco. Inntil 70 turbiner, effekt på 500 MW, årlig produksjon 1,7 TWh. 75 km veier. Plan på 66 sider.
- De fire andre vindkraftplanene berører andre reinbeitedistrikter.
- MW: megawatt, GWh: gigawatt-timer, TWh: terawatt-timer.
- Kilde: NVE.no - konsesjonsprosesser i Finnmark
---
