– Som visepresident har Kamala Harris fulgt linjen til Joe Bidens agenda. Så på én måte vet vi ikke hvordan hun vil stikke ut en ny type kurs, sier Randall J. Stephens.
Han er professor ved Universitetet i Oslos studieretning Britisk Nordamerikansk, og har amerikansk politikk og samfunn som sitt ekspertiseområde.
Etter at Joe Biden søndag gjorde det kjent på X at han trekker seg som presidentkandidat i det kommende valget, ga han sin støtte til visepresident Kamala Harris sitt kandidatur.
Yngre kandidat for yngre velgere
Dermed vil det snart bli tydeligere om Harris vil fortsette i sin presidents spor, eller markere seg annerledes i valgkampen. Fortsatt er mye usikkert.
– Biden har hatt problemer når det gjelder afroamerikanere, men også yngre velgere, blant annet grunnet spørsmål knyttet til Gaza. Men også fordi de ikke kan relatere til ham, sier Stephens.
Disse velgerne er det mulig at Harris kan nå bedre ut til, forteller USA-eksperten. Det kommer selvsagt an på hva hun velger å kommunisere gjennom valgkampen.
Stephens påpeker at den eldre generasjonen politikere som Biden tilhører, har hatt en tettere tilkobling og støtte til Israel. Samtidig har Biden også stilt seg kritisk til Israels Gaza-angrep.
– Biden har vært en av de mest progressive presidentene i moderne amerikansk historie på dette feltet. Jeg tror også det er noe av grunnen til at Bernie Sanders og Alexandria Ocasio-Cortez (AOC) har støttet Biden de siste ukene.
Denne linjen tror Stephens at Harris vil fortsette å følge. Bernie Sanders (82) stilte som presidentkandidat mot Hillary Clinton i 2016, og er godt posisjonert på venstresiden av det demokratiske partiet. Også AOC (34) har vært frontfigur for demokratenes venstreving.
Har vært Bidens alias i abortspørsmål
Gjennom Joe Bidens egen valgkamp og som president har han i liten grad ønsket å kommentere spørsmål om abort.
– Biden har alltid hatt et litt mer komplisert forhold til abort som katolikk, sier Stephens.
I stedet er det Kamala Harris som har vært demokratenes stemme i abortspørsmål under Joe Biden. I mars besøkte hun en abortklinikk i Minnesota, der hun hevdet at USA gikk gjennom en «veldig seriøs helsekrise». Ingen amerikansk president eller visepresident har tidligere vært på offisielt besøk ved en abortklinikk.
Når det gjelder andre verdispørsmål, som løsninger rettet mot klimakrisen eller tiltak knyttet til kunstig intelligens, er det vanskelig å si om Harris vil skille seg noe særlig fra Biden ennå.
– Det er først nå fremover vi vil begynne å se henne som en egen kandidat, etter at hun har blitt pekt på, sier Stephens.
Dobbeltrollen som visepresident og presidentkandidat
Samtidig er Kamala Harris i den posisjonen at hun fortsetter å være Bidens visepresident gjennom hele valgkampanjen og til presidentperioden er over etter valget. Stephens er spent på hvordan denne dobbeltrollen vil håndteres – ettersom hun både skal følge Bidens agenda som visepresident, og tydeliggjøre seg selv om presidentkandidat.
– Det vil bli en interessant slags dans hun må gjøre ved å støtte hans presidentskap gjennom en eventuell valgkamp.
Det vil bli en interessant slags dans hun må gjøre ved å støtte hans presidentskap gjennom en eventuell valgkamp
— Randall J. Stephens, professor ved Universitetet i Oslo
Randall J. Stephens tror at Kamala Harris vil plassere seg et sted mellom sentrum og venstre i det demokratiske partiet. Også USA-ekspert og professor ved Høgskulen i Vestlandet Hilmar Mjelde mener at vi kan vente oss at Harris vil fremstå som en «sentrum-venstre kandidat».
Hilmar Mjelde forklarer i en SMS til Vårt Land at Harris plasserte seg langt til venstre i partiet under primærvalget i 2020.
– Men det virket noe strategisk gitt tidsånden den gang, skriver Mjelde.
Også han påpeker at hun ikke har hatt noen egen politisk profil som visepresident. Han antar at hun vil virke relativt moderat i de store sakene.
– Hun vil ikke bli noen ny Bernie Sanders, skrive Mjelde.
Han forklarer videre at hun ikke kan fremstå for radikalt, særlig ikke i spørsmål som angår økonomi eller Gaza.
– Det politiske tyngdepunktet i USA ligger klart til høyre for det norske i begge disse sakene, avslutter Mjelde.
Omstridt kandidatur kan tape valget
Så er det selvsagt spørsmålet om hvorvidt Kamala Harris faktisk vil ende opp som kandidat – og i hvilken grad partiet eventuelt vil stå sammen om å støtte henne. Randall Stephens påpeker at hverken Barack Obama eller Nancy Pelosi har stilt seg bak Harris. Pelosi har uttalt at hun ønsker konkurranse om kandidaturet, fremfor at Harris «arver» makten etter Biden.
Dersom det blir en vedvarende strid om kandidaturet, kan det bli vanskelig å vinne valget. Særlig når republikanerne står såpass samlet bak Trump før årets valg.
– Tre ganger i moderne historie har det skjedd. I 1968, i 1972 og i 1980. Alle de gangene har den demokratiske kandidaten tapt valget, sier Stephens.
