Fem små dukker i forskjellige størrelser er klemt ned i en barnevogn som er parkert foran en lav bygning i et industriområde i det sørlige Milwaukee i delstaten Wisconsin. Ved siden av står 66-årige Anne Franczek iført blomstrete skjørt og fornuftige sko. Hver gang hun ser en kvinne gå ut av en bil på parkeringsplassen, strekker hun armen i været med en brosjyre og roper:
– Du vil jo ikke dette! Du vet nok hva som foregår der inne. De river babyer fra hverandre, river armer og ben av. Du vet nok at babyens hjerte allerede slår. Vi kan hjelpe deg. Gud sier at du ikke må drepe.
De fleste av kvinnene på vei mot døren til Planned Parenthoods abortklinikk legger ikke merke til Anne Franczek og hennes barnevogn med dukker som skal se ut som fostre i 12, 16, 22 og 26 uke etter unnfangelsen.
– Jeg føler meg kalt av Gud til å gjøre dette. Gud sier at vi skal heve stemmen for de døende. For dem uten stemme. Tenk på jødene og nazistene. Folk spør hvorfor ingen gjorde mer for å beskytte jødene. Tenk på skoleskytingene i Columbine og Sandy Hook. Skulle vi ikke ha stoppet dem hvis vi kunne? Det er det samme. Vi må beskytte babyene, sier Anne Franczek.
Jeg kan ikke stemme på Trump igjen. Han har gitt etter altfor mye på abort og homofile ekteskap. Det er ganske forferdelig
— Anne Franczek (66)
Hun har stått på barrikadene foran Wisconsins abortklinikker i omtrent 40 år. Abort er mord og bør være forbudt. Uten unntak – selv om graviditeten er resultat av voldtekt eller incest, eller hvis morens liv er i fare, mener Franczek, som tilhører en evangelisk baptistkirke.
– Jeg synes virkelig babyen fortjener alle sjanser. Gud forteller oss at livet er hellig. Mennesket står over alle andre skapninger, så vi må beskytte menneskelivet. De kvinnene trenger hjelp, sier Franczek og ramser opp alt som kan følge etter en abort: skyld, selvmordstanker, narkotika- og alkoholmisbruk, brutte forhold og økt kreftrisiko.
Kamala Harris kom på besøk
Abort har de siste årene vært et hett politisk tema i vippestaten Wisconsin, og det ventes å kunne bli helt avgjørende ved presidentvalget i november. I 2020 vant demokraten Joe Biden over republikanske Donald Trump med bare 0,63 prosentpoeng. Abortretten er en hjertesak for visepresident Kamala Harris, som på tirsdag la veien forbi Wisconsin på sitt første velgermøte etter at president Joe Biden hadde trukket seg fra valgkampen.
En av dem som har engasjert seg i debatten er 61-årige Laura Brown. Hun ble som 20-åring gravid med en gift mann hvis kone var døende. Mannen ønsket ikke barnet, og Brown var så flau over sin situasjon at hun bare ville ha graviditeten til å forsvinne.
– Jeg var desperat etter å skjule det. Men det var så forferdelig. Inngrepet var forferdelig. Legen var forferdelig. Etterpå var jeg så lettet fordi det var borte. Det var som om det aldri hadde skjedd. Ingen trengte noen gang å vite noe, sier Laura Brown.
Det er uendelig mange grunner til at folk velger å få en abort, og for meg er alle grunner gyldige
— Michelle Velasquez, Planned Parenthood
Men så enkelt var det ikke. Kona til Laura Browns hemmelige elsker døde, og hun giftet seg raskt med ham. Hun ble gravid igjen allerede på bryllupsreisen og kunne ikke forstå hvorfor gynekologen nå snakket om fingre, tær, hjerteslag og hjerneaktivitet. Hvorfor var det en baby nå når det på samme stadium av hennes første graviditet få måneder tidligere ble omtalt som «bare en celleklump»?
I årevis var hun tynget av skyld. Det var først da hun fant Gud og kom med i en bibelstudiegruppe i den kalvinistisk funderte kirken Brookfield Christian Reformed Church at hun lærte å håndtere sin sorg og skyld, sier hun. I dag leder hun selv sorggruppen hvor hun blant annet forteller om David som i Andre Samuelsbok ble tilgitt av Gud etter at han gjorde Batseba gravid og for å skjule sitt bedrag fikk Batsebas mann Uria drept i krig.
I dag er Laura Brown overbevist motstander av abort.
– Smerten ved å fullføre graviditeten og føde barnet er for ingenting å regne mot den smerten man føler når man får en abort og senere innser hva man har gjort. Det er alltid feil, mener Brown.
---
Wisconsins abortlovgivning
- Abort er tillatt til og med 21. svangerskapsuke.
- Det blir årlig utført opp mot 6500 aborter i delstaten.
- Sykehus utfører typisk bare abort i akutte eller kritiske tilfeller.
- De fleste aborter foregår på en av fire dedikerte abortklinikker drevet av organisasjonene Planned Parenthood og Affiliated Medical Services.
- For å kunne få utført en abort må kvinnen gjennom et rådgivningsforløp som avsluttes med en ultralydundersøkelse hvor hun må lytte til fosterets hjerteslag.
- Delstaten bruker ikke videokonsultasjoner og sender ikke abortpiller hjem til pasienter.
- I 2021 ble 61 prosent av Wisconsins aborter utført ved et kirurgisk inngrep, mens 38 prosent var medisinske aborter.
---
En befriende opplevelse
I den motsatte enden av debatten står 37-årige Ali Muldrow, som to ganger har valgt å få utført en abort. Begge gangene hadde det gått noe galt med prevensjonen.
– Det var ikke nødvendigvis lett, men jeg angrer ikke noe. Jeg fikk en abort som 16-åring og en som 18-åring av nøyaktig samme grunn som jeg ville gjort det nå: Det var ikke riktig tidspunkt i mitt liv eller for min fysiske helse å skulle ha et barn, sier Ali Muldrow, som i dag er mor til tre jenter på 3, 10 og 14 år.
– Det har vært en av de mest befriende opplevelsene i mitt liv å kunne si at dette ikke var riktig for meg. For meg handler det ikke om å avgjøre når noe er et liv. Det handler om hvorvidt kroppen din skal brukes til å holde dem i live og hvorvidt politikerne kan bestemme det. Foreldre tar liv-eller-død avgjørelser for sine barn hver eneste dag – om det så handler om å sette et barnesete i bilen, om å bli vaksinert eller å avgjøre hvor mange runder med cellegift barnet skal gjennom. Det skal ikke regjeringen blande seg i, sier Muldrow.
I dag jobber Ali Muldrow for fondet som i sin tid hjalp henne med å betale for hennes abort. Verken offentlige eller private helseforsikringer dekker kostnaden.
I Wisconsin betydde høyesterettsdommen som i juni 2022 opphevet 50 års grunnlovsbeskyttet abortrett at det ble stengt helt ned for planlagte aborter. Motstanderne fant en lov fra 1849 som de mente forbød abort. Så i mer enn et år sendte abortklinikken Planned Parenthood pasienter og leger til nabostatene Illinois, Minnesota, Iowa og Michigan.
I fjor fikk aborttilhengerne rettens ord for at den gamle loven ikke lenger gjaldt. Men selv om klinikken gjenopptok aborter i Wisconsin i september i fjor, har de mange juridiske og politiske utfordringene vært dypt skadelige, mener Michelle Velasquez, som er juridisk og strategisk sjef for Planned Parenthood som driver tre av Wisconsins fire abortklinikker, og som også tilbyr annen legehjelp til kvinner, driver seksualundervisning og har en politisk avdeling.
– Det har skapt et miljø preget av forvirring, kaos og frykt for både leger og pasienter. Det er uendelig mange grunner til at folk velger å få en abort, og for meg er alle grunner gyldige. Folk har selv best styr på sin livssituasjon og beslutningen om å få utført en abort er alltid dypt personlig, sier Velasquez. Hun understreker at Planned Parenthood ikke er imot religion.
Vil ha informasjon, ikke styring
For øyeblikket foregår abortinngrepene fullt lovlig i Wisconsin frem til 20. svangerskapsuke. Ifølge Velasquez er det cirka 6000 aborter om året. Men det er kanskje på lånt tid. Domstolsavgjørelsen fra i fjor er blitt anket og venter nå på å komme for Wisconsins høyesterett.
En av tre leger som er direkte involvert i rettssaken, er den 54-årige gynekologen Kristin Lyerly. Hun har blitt så engasjert i saken at hun nå forsøker å bli valgt til Representantenes hus. Hun stiller opp for Demokratene i det sterkt katolske valgdistriktet hvor hun selv vokste opp. Hun beskriver seg selv som troende, men ikke som kirkegjenger.
Republikanerne har besluttet ikke å fokusere på abort fordi de ser det som en tapersak akkurat nå
— Katherine Hamilton, journalist i Breitbart
På et velgermøte i byen Wittenberg i det nordøstlige Wisconsin i forrige uke, beklaget Lyerly overfor de omtrent 30 fremmøtte at amerikanerne er så splittet, spesielt i spørsmålet om abort, at de glemmer alt det de har til felles.
Hennes opplevelse er at kvinner som ønsker en abort kommer fra hele det politiske og religiøse spekteret. Men det har blitt for mye politikk i det.
– Det er nok godt å ha en politisk ramme, og så la klinikkene gjøre det konkret. Alle vil gjerne vite hvor grensen skal gå. Men jeg er jo bare opptatt av å ta meg av mine pasienter. Ingen er bedre til å passe på seg selv og ta sine egne beslutninger. Det vi trenger er mer informasjon, støtte, adopsjonsmuligheter, støtte til fosterfamilier, mer utdanning. Skarpe grenser hindrer folk i å få den helsehjelpen de har behov for, sier doktor Lyerly.
Hun vet ikke om hun har en sjanse til å bli valgt til Kongressen. Men selv hvis det ikke lykkes denne gangen, vil hun fortsette å forsøke å være en del av løsningen.
– Jeg er her fordi jeg vet at en gynekolog fra det mest usikre valgdistriktet i den mest usikre vippestaten i det aller viktigste valget i vår levetid kan gjøre en avgjørende forskjell, sier Lyerly.
Trump toner ned abortkrigen
Demokratene ser abortretten som en vinnersak etter at meningsmålinger har vist at 63 prosent av alle amerikanere – og 41 prosent av Republikanerne – mener at abort skal være tillatt i alle eller de fleste tilfeller.
Rett før Det Republikanske Partiets konvent som ble holdt i Milwaukee i forrige uke, skrev presidentkandidat Donald Trump et nytt politisk program hvor han nedtonet sin tidligere abortmotstand. Nå står det bare at det er opp til delstatene selv å lovregulere abort. Motstanderne må se langt etter sitt ønske om et løfte om et føderalt forbud.
Journalist Katherine Hamilton, som dekker abort for det ultrakonservative, Trump-vennlige mediet Breitbart, mener at velgernes budskap er at politikere og domstoler i flere delstater har gått for langt med sine lovinnstramninger og abortforbud.
– Republikanerne har besluttet ikke å fokusere på det fordi de ser det som en tapersak akkurat nå. Demokratene har gjort det til nesten sitt eneste valgtema, og de kjører på med propaganda om at Republikanerne er en trussel mot kvinner og at de vil kontrollere kvinners kropper. Republikanerne har valgt å ikke gå til angrep, sier Hamilton.
Den republikanske kursen er lagt for ikke å miste stemmer fra de mange velgerne som tross alt gjerne vil ha unntak og nyanser i abortlovgivningen. Men det koster også stemmer blant de mest overbeviste abortmotstanderne. For aktivisten Anne Franczek foran abortklinikken i Milwaukee er den republikanske oppmykningen helt uakseptabel.
– Det er helt forferdelig. Jeg kan ikke stemme på Trump igjen. Da han stilte opp første gang stemte jeg på en uavhengig kandidat. Men sist gang fikk han min stemme. Det gjør han ikke denne gangen. Jeg må skrive et annet navn på stemmeseddelen. Han har gitt etter altfor mye på abort og homofile ekteskap. Det er ganske forferdelig.
