– Dette var spennende og annerledes enn bedehuset hjemme på Nærbø.
Hadle Rasmus Bjuland står på trappa utenfor St. Olavs kirke, katolikkenes domkirke i Oslo.
Inntrykkene fra kveldens olsok-messe og konsert henger fortsatt i den stille sommerlufta: Røkelse og ritualer, helgenbilder og prosesjoner.
– Men på mange måter følte jeg meg hjemme her likevel. Jeg kan skjønne at du kan ha trosfellesskap og føle deg hjemme her, Knut, sier KrFU-lederen.
Han skotter bort på Knut Jørgen Kirkeberg, kommunikasjonsrådgiver i KrFs stortingsgruppe, som inviterte ham til olsokfeiringen.
Neste uke skal han konfirmeres inn i Den katolske kirke etter en årelang prosess med å konvertere. En hel gjeng unge KrF-ere skal feire ham.
---
Hva er olsok?
- Katolsk festdag til minne om kong Olav Haraldsson, som falt i slaget på Stiklestad 29. juli i 1030 og siden ble helgenkåret.
- Olav den hellige regnes som sentral i kristningen av Norge.
---
Mye har skjedd i det lutherske Kristen-Norge og i KrF siden katolisismen var selve styggedommen. Nå frir KrFU-lederen til katolikker før stortingsvalget i 2025 og mener de har en naturlig plass i KrF.
I dette intervjuet snakker den unge KrF-duoen Bjuland og Kirkeberg om:
- Hvorfor de mener katolikker og KrF er en god match.
- Hvorfor de synes FpU-leder Simen Velle og Unge Høyre-leder Ola Svennebys frieri til konservative unge menn er hult.
- Kirkebergs vei fra Den norske kirke til Den katolske kirke – og fra Unge Høyre til KrF.
Hadle Bjuland: – Katolikker er en sentral gruppe for KrF
– Hvilken rolle spiller katolikker som en mulig velgergruppe for KrF?
– De er en sentral gruppe og veldig viktig velgerbase for KrF i 2025, fordi de er verdiorienterte velgere som jeg tror har mange felles interesser med oss, svarer Hadle Rasmus Bjuland.
Før Olsok-messen viser Knut Jørgen Kirkeberg partifellen sin det katolske kvartalet i Oslo. I de gamle bygårdene og husene rundt St. Olav domkirke ligger blant annet St. Sunniva skole og en egen katolsk bokhandel.
– Jeg tror at aktive katolikker i Norge har stor interesse av å ha slike friskoler, annerledes skoler, sier Bjuland.
KrF holder trosfriheten høyt, minner han om. For partiet går det «noen grenser for politikken» og statens innblanding.
Den kristendemokratiske idétradisjonen, som KrF identifiserer seg med i dag, bygger dessuten på katolsk sosiallære, påpeker Bjuland.
– Den handler jo om å se de svakeste og de som faller utenfor, sier han.
Kombinert med Den katolske kirkes konservative holdning i verdispørsmål om abort og bioteknologi, så gjør det KrF og katolisisme til en god match, mener Bjuland:
– Ja, det er mye overlapp. Jeg ønsker katolikker velkommen i KrF og håper at de ser at KrF kan være et verktøy for å påvirke samfunnet med verdiene som de ønsker at Norge skal bygges på.
Det var på Kjell Magne Bondevik og Valgerd Svarstad Hauglands tid at KrF knyttet seg tettere opp til europeisk, kristendemokratisk ideologi. Katolikk og professor, Janne Haaland Matlary, var sentral i dette strategiarbeidet.
Skryter av Den katolske kirke, strever i Den norske kirke
Mens Bjuland snakker varmt om Den katolske kirke, så strever partiet i Den norske kirke. Deler av folkekirken var historisk en viktig velgerbase for KrF.
I 2019 viste en undersøkelse fra KIFO at KrF hentet halvparten av velgerne sine fra en liten del av Kristen-Norge: protestantiske menigheter utenfor folkekirken. «Frikirkeligheten» utgjorde kun tre prosent av befolkningen.
– Hvorfor frir dere til katolikker når dere strever i Den norske kirke?
– Jeg er medlem av Den norske kirke selv og veldig mange aktive i KrF er med der eller i andre protestantiske kirker. Vi bruker tid på Den katolske kirke, fordi vi må sette oss inn i bredden av norsk kristenhet.
Forlot Den norske kirke for Den katolske kirke
Partifellen Knut Jørgen Kirkeberg, som inviterte Bjuland til Olsok-messen i St. Olav, har straks fullført prosessen med å konvertere til katolisismen.
For ham startet det da han flyttet til Italia for fem år siden for å studere til å bli ingeniør. Kirkeberg forteller at han kommer fra en «klassisk Den norske kirke-familie», men var ubekvem med retningen kirken beveget seg i.
– I Italia traff Den katolske kirken meg godt og jeg ble fast kirkegjenger der. Da jeg kom hjem, begynte jeg på «stigen» man må gå for å konvertere. Jeg har tvilt og det har vært en brytekamp, men jeg har lært Gud å kjenne med katolske farger og opplever Den katolske kirke som sann og tidløs. Den er robust, prinsipiell og har tålt tidens tann.
– Hva var du ubekvem med i retningen Den norske kirke gikk i?
– At det var prester og ledere som uttrykte at de var svakt troende. At det ble mindre rom for tradisjon. At man stadig skulle ta en verdiliberal tone i politiske spørsmål på bekostning av mye av det det evige og guddommelige. Samtidig var det vemodig da jeg nylig meldte meg ut, for jeg er vokst opp der.
– Er du enig, Bjuland?
– Nei, jeg vil ikke blande meg i folkekirkens standpunkt, men mener den fortsatt bør ha en særstilling i samfunnet, svarer KrFU-lederen.
– Knut og jeg deler mange verdier og politiske tanker, men konkluderer ulikt om hvor vi best kan leve ut troen vår. Jeg tilhører Den norske kirke samtidig som jeg er oppvokst i Norsk Luthersk Misjonssamband og kjenner meg hjemme i det. KrF ønsker å forene ulike kristne grupper, utdyper Bjuland.
Unge menn og katolisisme
Vårt Land skrev nylig om en mulig trend med unge menn som trekkes til katolisismen. Knut Jørgen Kirkeberg kjente seg ikke helt igjen i artikkelen:
– Min vei til Den katolske kirke henger ikke sammen med trender blant unge menn eller Jordan Peterson-videoer. Jeg har ikke vært medlem i Foreningen for alle konservative studenter, slik de dere intervjuet hadde vært.
Hadle Rasmus Bjuland tror derimot historiene til de to unge mennene Vårt Land intervjuet er representative for en del. De trakk blant annet fram at de satte pris på at Den katolske kirke stiller krav til dem. KrFU-lederen mener de er et symptom på noe større:
– Ja, jeg tror unge er lei av samtidens selvrealisering og forventningen om at alle skal ha sin egen forståelse av egentlig helt grunnleggende ting, som før var veldig klare for folk. Jeg tror unge ønsker tradisjoner og fastere rammer i en utrygg tid. Frihet er ikke å kunne gjøre hva du vil, men å kunne ta selvstendige valg i trygge rammer.
Denne trenden gir KrF-muligheter, mener Bjuland, som viser til at KrFU har god medlemsvekst for tiden:
– KrF er motkraft til den hemningsløse liberaliseringen, som vi ser blant partier både til venstre og høyre.
Vårt Land skrev i vår om KrFs strategi før stortingsvalget i 2025. En av tre velgergrupper de sikter seg inn på, er «verdibevisste, unge menn».
Om Simen Velle i FpU og Ola Svenneby i Unge Høyre: – Hult
At unge ønsker å bli stilt krav til, er et tegn i tiden som flere politikere har tatt tak i, påpeker Bjuland.
– Det er ikke uten grunn at danske Liberal Alliance og deres partileder Alex Vanopslagh har kjørt kampanjen og «Du kan godt», sier han.
Løst oversatt betyr det: «Dette klarer du». Alex Vanopslagh (32) har blitt et fenomen og solgt ut saler i Danmark med sin tale om å rette seg opp, ta ansvar selv og å gjøre en forskjell for andre og i eget liv.
– Det har truffet en nerve blant unge. De ønsker ikke å bli sykeliggjort, men å bli stilt krav, å få bidra og oppleve mening, sier Bjuland.
Hjemme i Norge har FpU-leder Simen Velle og Unge Høyre-leder Ola Svenneby markert seg med lignende kulturkonservative ingredienser. Nærmere bestemt personlig ansvar, samt brodd mot politisk korrekthet og mot oppløsning av noen tradisjonelle verdier.
– Men i motsetning til liberalistiske FpU og liberale Unge Høyres oppgjør med politisk korrekthet, så tilbyr KrF en sterkere rettesnor, som er grunnfestet i slitesterke kristne verdier og prinsipper, sier Bjuland og utdyper:
– Når FpU og Unge Høyre prøver seg på et konservativt uttrykk, så blir det ofte litt hult. For de mangler en helhet i politikken sin og det er ofte litt tilfeldig hvor de lander. De kan av og til innta konservative standpunkt, og så kan de plutselig være «überliberale» i andre spørsmål.
Derfor forlot Kirkeberg Unge Høyre for KrF
Selv hadde Knut Jørgen Kirkeberg sin politiske oppvekst i nettopp Unge Høyre før han meldte overgang til KrF.
– KrFU og KrF er mer konsistente og forankret verdimessig. Det er ikke sånn her, sier Kirkeberg, og holder fingeren opp for liksom å sjekke hvor vinden blåser.
På bygda på Østlandet var det i praksis bare Unge Høyre og AUF han kunne velge mellom av ungdomspartier, forteller minnes han.
Nå kjenner Kirkeberg seg mer hjemme i KrF, som han beskriver som et verdikonservativt, men sosialt engasjert sentrumsparti på borgerlig side av midtstreken.
Han sier seg uenig med Vårt Land, som i juli skrev på lederplass at Ola Svenneby har tatt Unge Høyre i mer verdikonservativ retning.
– Det kan stemme i kultur- og migrasjonsspørsmål, men sannheten er at de går stadige verdiliberale steg i narkotikapolitikk og i debatter om surrogati, assistert befruktning, fostertesting og abort. Om noe, så er helheten at Unge Høyre går i verdiliberal retning, sier Kirkeberg.