I Bergstien i Oslo, utenfor synagogen, er det glovarmt. To politifolk sitter tilbakelent i bilen. Gudshuset er under kontinuerlig beskyttelse.
Plutselig brytes stillheten på St. Hanshaugen. En diger buss stopper utenfor parken. Lynraskt, uten at vi merker det er politiet ute av bilen med maskingevær og solbriller. Bil nummer to kommer rullende gjennom parken. Et par forbipasserende stopper opp, de ser undrende på det som utspiller seg.
– Turen til Norge skal handle om barn og fotball, ikke politikk, har Michael Preminger gjentatt flere ganger i opptakten til dette møtet. Han har fungert som reiseleder for Hapoel Eskhol, et fotballag fra Israel som er blitt busset på treningsleir fra Oslo-området til Kristiansand den siste uken i juli. Samtidig som Oslo har rent over av fotballag fra flere nasjoner, som har deltatt på årets utgave av Norway Cup.
Ut av bussen kommer juniorlaget til Hapoel Eskhol. De er mellom 17 og 19 år.
– Vi er ikke kjendiser, vi er bare barn fra Israel. Hvorfor skal vi trenge sikkerhet et sted som Norge? Det føles ikke riktig, men vi trenger det på grunn av situasjonen nå, sier Ofri. Han er en av de to spillerne som er blitt valgt ut av laglederne for å prate med Vårt Land.
Terror som bakteppe
Området der guttene på fotballaget er fra, ble hardt rammet i terrorangrepet 7. oktober i fjor. Eskhol ligger sør-vest i Israel, på grensen til Gazastripen. Det har ikke vært uvanlig med rakettangrep fra Hamas på andre siden av grensen.
– Vi våkner ofte til at det er alarm i landsbyen, sånn er livet der. Det er ganske vanlig, sier Ofri.
For ni måneder siden var laget bosatt i ulike landsbyer og Kibbutzer hjemme i Israel. De gikk på samme skole og spilte på samme lag.
Mens Ofri forteller om lørdag 7. oktober, synger lagkameratene i bakgrunnen. De er på ferie. Foran i bussen sitter Ofri (18) og Li’or (19) og forteller om deres kanskje største traumer.
– Alarmer og raketter er ganske vanlig i det området vi bor i. De fleste hus har installert panikkrom, forteller Ofri.
Denne dagen var det ikke bare alarmer.
– Så plutselig hører du om terrorister som er inni landsbyen din, eller på utsiden av huset ditt, også hører du skudd, vennene dine sender melding og sier de sitter inne i et panikkrom og terroristene prøver å komme seg inn, forteller Ofri med en stoisk ro.
Ofri påpeker at han prater på vegne av laget. Alle har ulike opplevelser. Selv ble ikke hans landsby så hardt rammet. Li’or opplevde noe verre.
– I min Kibbutz var det litt annerledes. De var inne i alle husene og alle unntatt fire mennesker ble drept eller kidnappet, sier Li’or.
Historiene fra terrorangrepet er mange. Før avreise til Friggfeltet på Majorstuen fortelles historien om hvordan en på laget ikke fikk puste da han satt i panikkrommet. Han klatret ut av vinduet. Der lå det en død terrorist. Den unge gutten la seg ned ved siden av Hamas-angriperen og spilte død.
En i støtteapparatet har en onkel som er gissel hos Hamas, inne på Gazastripen.
– Hva betyr fotball for dere?
– For meg har det hjulpet de siste ni månedene. Det har hjulpet meg med alt, det å trene alene har vært en måte å tenke på andre ting, sier Li’or.
– Jeg har drevet med fotball siden barnehagen, så for meg betyr det...
Ofri avbrytes av sikkerhetsansvarlig. Han skal ha en gjennomgang før de får forlate bussen.
Ifølge Politiets sikkerhetstjeneste (PST) sin nasjonale sikkerhetsvurdering for 2024 vil trusselen mot jødiske og israelske mål være skjerpet som følge av krigen mellom Israel og Hamas. Da Israel sitt landslag spilte åpningskamp i OL mot Mali var de tungt beskyttet. Beskyttelsen i Oslo er ikke på det nivået, men det er ikke så mange politibiler unna.
Kamp
Laget tumler ut i varmen mellom Marienlyst og Majorstuen. Friggfeltet er navnet på folkemunne, Tørteberg på papiret.
Dagens motstander er ghanesiske Legendary Soccer Academy.
Friggfeltet koker. Ikke i på tribunen eller på banen, men lufta. Det er 23 grader og stekende sol. Før de ankom Oslo var Eskhol-laget på tur til Kristiansand. Til sørlandet var de invitert av lokallaget til Med Israel for Fred (MIFF). Der spilte de en kamp mot et lokalt lag.
Bildene fra kampen viser flere supportere med israelske flagg på sidelinjen. Ifølge reiseleder Preminger satt de ned foten for dette før dagens kamp på Friggfeltet.
– Du vet hvordan det er i Oslo nå, vi sa at vi ikke ønsket flagg under kampen. Ting kan skje veldig fort.
Ofri forteller oss at for flere av spillerne er dette siste tur med laget. I likhet med flere norske ungdommer venter en ukjent tilværelse. Fotball, luftmadrass og flørting skal byttes ut med studier eller militærtjeneste.
Men det er én stor forskjell. Der norske ungdommer skal innlosjeres på Høybuktmoen, Setermoen og Madla så skal de israelske guttene tjenestegjøre i det israelske forsvaret. Best kjent som IDF.
– For mange av oss er det siste gangen vi er samlet fordi de fleste av oss skal bli med i IDF, sier Ofri.
Det er egentlig ikke noe valg om du vil i militæret i Israel. «Alle» skal gjennomføre en tjeneste på to år og åtte måneder. I en hær som kriger på Gazastripen, som forsvarer landet mot rakettangrep og som angriper Hizbollah i Libanon. I en hær som flere ganger har blitt beskyldt for krigsforbrytelser. I et land som beskyldes for folkemord.
Tanken om krig virker fjern på Tørteberg denne fredagen. Mellom feberredninger, finter og mål er kampen preget av latter. Det er ikke noe alvor, det er bare en treningskamp. Det ender 2-2. Søndag kveld forlot Hapoel Eskhol Norge. I Israel venter en annen virkelighet.