Knust glass fløy gjennom salen der fem måneder gamle Taras lå på operasjonsbordet. Mens et barnesykehus i Kyiv ble truffet av en russisk rakett, gikk Nato-toppmøtet i Washington D.C. mot slutten.
Fordømmelsene kom raskt. Samtidig ble Ukraina nektet å bruke USA-sendte våpen til å svare på angrepet.
USA og Europa må tørre å ta mer risiko, og ikke være så redde for Putins trussel om bruk av atomvåpen, mener professor i internasjonal politikk ved Universitetet i Oslo, Janne Haaland Matlary. Hvis den nye amerikanske presidenten heter Kamala Harris, frykter hun for autoriteten til verdens stormakt.
Tror Putin vil være mye mer redd for Trump
– Hun (Kamala Harris) kan ingenting om forsvars- og sikkerhetspolitikk, ei heller utenrikspolitikk. Hun er totalt uvitende og uerfaren, sier Matlary.
«Hvem er redd for Kamala Harris?», spurte Matlary i en DN-kronikk 2. august. Hun er nådeløs mot demokratenes nye håp.
– Harris har bakgrunn som «radikal kjønnspolitiker i California, er ekstremt opptatt av abort og kjønnsteori, og har aldri vært i nærheten av sikkerhetspolitikk, sier hun og legger til.
– Dette er meget dårlig nytt for Europa, for det er vitterlig henne som skal sitte med atomknappen og bestemme strategisk.
Kamala Harris leder med 2,9 prosent over Donald Trump, ifølge en fersk nasjonal måling fra det amerikanske nettstedet Fivethirtyeight.
Matlary synes ikke Trump er et stort bedre alternativ og kaller ham en villmann uten dybdekunnskap som ikke kan stoles på. Hun har likevel mer tro på at han kan avskrekke Kina og Russland.
– Putin vil helt sikkert være mye mer redd for en Trump som stiller ultimatum enn en Harris.
Akkurat nå er det Joe Biden som er leder for verdens største stormakt. Han har et drøyt halvår igjen før hans tid som president er historie, og har derfor liten interesse av at USA skal bidra til å eskalere konflikter nå.
Denne passiviteten mener Matlary medfører et mulighetsvindu for dem som vil endre på grensene uten å frykte en amerikansk reaksjon.
«Desperat taktikk»
6. august rullet ukrainske soladter og stridsvogner inn i det russiske fylket Kursk. I tillegg har nabofylket Belgorod erklært unntakstilstand etter vedvarende ukrainske angrep.
Det ukrainske bakkeangrepet er det største siden Russland angrep Ukraina i 2022.
Matlary kaller det som nå skjer «en desperat taktikk» fra Ukraina, i håp om å trekke USA og andre Nato-land inn. Zelenskyj er ifølge henne avhengig av militærmakt nok til å holde på det okkuperte området.
– Zelenskyj ser at støtten fra USA er utrygg og at den heller ikke er solid i Europa, i alle fall ikke med henhold til risikovilje med bruk av langtrekkende missiler, sier hun.
Onsdag ba den ukrainske presidenten de internasjonale støttespillerne om tillatelse til å gjennomføre langdistanseangrep mot mål inne i Russland. Forespørselen er foreløpig ikke besvart.
Matlary mener vi burde juble over at Ukraina angriper Russland.
– I stedet er man avventende og urolige, for ingen vestlig leder vil ha risiko i denne krigen, sier hun.
Misnøyen med USAs ubesluttsomhet, trege respons og våpenrestriksjoner har vært stor internt blant ukrainske ministre, skriver Politico. Bidens tilbakeholdenheten blir ifølge artikkelen, ansett som en overdreven frykt for eskalering med atommakten Russland.
EU-lederne klarer heller ikke å levere
Karsten Friis savner også statsledere som tør å avskrekke Putin. Han er forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Han tror hverken Harris eller Trump har så mye så mye potensial til å stoppe krigen i Ukraina.
– De har potensial hvis de velger å gi Ukraina veldig mye mer våpen. Det vil ikke Trump. Spørsmålet er Harris vil legge seg på en tøffere linje, sier han.
Han er kritisk til det han mener fremstår som vestens manglende strategi på støtte til Ukraina.
– Frasen «så lenge det tar», er uklar. Hva skal man oppnå? Hva er målet?, spør Friis. Han etterlyser et tydelig amerikansk lederskap som er klare på hva de vil oppnå i Ukraina.
Heller ikke i EU klarer lederne å levere, mener Friis og peker på Frankrikes president, som kommer med store ord, men ikke klarer ikke å følge opp med nok krigsmateriell. Mens i Tyskland er forsvarsbudsjettet langt mindre enn forsvarsministeren ba om.
– De snakker om at støtten til Ukraina er å slåss for vårt demokrati, men hvis Europa og USA mener det, må de bruke vesentlig mer på forsvar til Ukraina, sier Friis.
Er redd Ukraina vil ende som en mislykket stat
«Er alle i live?» ropte Oleh Holubtsjenko. Kirurgen var truffet av glasskår i ryggen. Kollegaen blødde fra ansiktet. Men alle, inkludert den lille babyen som ble koblet på en manuell pustemaske, overlevde, ifølge NTB.
44 mennesker ble drept ved barnesykehuset i Kyiv.
Karsten Friis er redd Ukraina vil ende som en mislykket stat om krigen får fortsette å trekke ut.
– Ukraina kan oppleve stor økonomisk nedgang, med flere unge som drar, og demokratisk tilbakegang, dersom Putin får holde krigen varm.
– Er det en slags seier for Putin?
– Ja, om det ukrainske samfunnet, økonomien, og demokratiet svekkes vil Putin vinne, fastslår Friis.
