Nylig besøkte stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken (SV) og Ola Elvestuen (V) reinbeitedistriktet Čorgaš i Finnmark. Ellinor Utsi i Čorgaš er fortvilet over en umenneskelig arbeidsbør hun har fått for å svare for seg i sju vindkraftsøknader som gjelder hennes reinbeitedistrikt.
– Det krever så mye ressurser at de i praksis blir de rettsløse hvis de ikke gis en støtte for å føre saken, sier Elvestuen.
– Vi hadde et kjempebra møte med Čorgaš og Ellinor Utsi. Vassdragsreguleringsloven pålegger utbygger å stille med penger til rettighetshavere. Tilsvarende er det ikke på vindkraft, sier Haltbrekken.
Derfor vil de to stortingsrepresentantene fra Venstre og SV fremme et felles forslag i Stortinget som ber regjeringen legge fram et lovforslag som endrer lovverket for vindkraft, slik at det gis økonomisk støtte til reinbeitedistrikter tilsvarende som ved vannkraftutbygging.
– Det er urimelig at når det bygges ut vannkraft får grunneiere og rettighetshavere dekka nødvendige utgifter til prosessen, men ikke ved vindkraftutbygginger, sier Elvestuen.
Han understreker at vindkraftprosjektene er store industrielle prosjekter.
– De som er rettighetshavere i områdene må ha støtte for å kunne tilegne seg juridisk og sakkyndig støtte, ellers blir dette helt skjevfordelt. Reinbeitedistriktene har ingen økonomisk mulighet til å følge opp disse sakene, som de har behov for og som er saker som vil ha stor betydning, sier Elvestuen.
---
Vannkraftens regler
I Lov om regulering og kraftutbygging i vassdrag (vassdragsreguleringsloven) heter det (paragraf 13):
- «Søkeren skal i rimelig utstrekning erstatte utgifter som grunneiere, rettighetshavere, kommuner og andre interesserte har hatt til nødvendig juridisk og annen sakkyndig hjelp, og som er påløpt etter at en søknad er sendt eller melding er lagt ut til offentlig ettersyn etter plan- og bygningsloven § 14-2.»
- Det står også at «Departementet kan i spesielle tilfeller gi forhåndstilsagn om dekning av utgifter inntil et bestemt beløp.»
---
Mener Melkøya-planen er et stort feilgrep
Besøket ga Elvestuen et inntrykk av områdene som forslagene til vindkraft vil beslaglegge.
– Det er store områder. Dette er et kulturlandskap som har vært der i århundrer. Det trenger vi å ta vare på.
For Elvestuen bekreftet besøket også at det er et stort feilgrep av regjeringen å ikke ta utslippskuttene på Melkøya med gasskraft med karbonfangst og lagring.
– Det er regjeringens beslutning å ensidig gå inn for kraft fra land og ikke bruke mulighetene som er der for karbonfangst med lagring, som vil komme raskere, være samfunnsøkonomisk rimeligere og uten de konfliktene og de naturnedbyggingene som nå drives fram.
– Hele grunnen til at reinbeitedistriktet har fått sju vindkraftplaner tredd nedover hodet, er vedtaket regjeringen har gjort om å elektrifisere Melkøya med strøm fra land. SV ønsker at dette skal skje med karbonfangst og lagring i stedet, og at Equinor skal tvinges til det. Da hadde vi sluppet mange av disse konfliktene, sier Haltbrekken.
Fortsetter kampen mot Melkøya-elektrifisering
Elvestuen mener den store kampen står om å få til en annen løsning for Melkøya-anlegget som kan ta vekk noe av presset på kraftutbygginger i Finnmark.
– Dette er et ansvar som burde vært lagt til Equinor som statlig eid selskap. Teknologien er der. Her mangler det bare politisk vilje i regjeringen, og den kampen fortsetter, sier Elvestuen.
Vårt Land har tidligere skrevet at Equinor og partnerne sparer 31,4 milliarder kroner på å elektrifisere driften av gassanlegget på Melkøya, i form av CO₂-avgift til staten og kjøp av klimakvoter i EUs kvotemarked som de ellers måtte betalt.
Equnior har avskrevet karbonfangst med lagring som for dyrt. Flere forskere og leverandører har til E24 sagt at Equinors prisanslag på dette var altfor høye, og heller ligger i nærheten av prisen for elektrifisering.
Elvestuen mener at karbonfangst med lagring vil være viktig også for å sikre at Norge følger føringene som Høyesterett har gitt i Fosen-dommen, som slo fast at vindkraftutbyggingen på Fosen brøt med den samiske retten til kulturutøvelse.
Menneskelig belastning
Haltbrekken og Elvestuen traff flere representanter fra reindrifta under besøket.
– De var glade for å få besøk og støtte, men vi så tydelig at de er satt i en ganske umenneskelig situasjon. Hvis mye av dette blir realisert, vet de ikke om de har grunnlag for videre drift. Å leve i den usikkerheten er forferdelig, sier Haltbrekken.
Stortinget skal senere i år behandle rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen om urett mot samer, som ble utsatt for en hard fornorsking og press mot sine områder.
– Mange føler, og det med rette, at dette er en videreføring av fornorskingen. Vi er nødt til å se disse sakene også i lys av behandlingen av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, sier Haltbrekken.
Han understreker at Stortinget ikke kan si seg ferdig når rapporten er behandlet.
– Dette må være en kontinuerling prosess i flere år framover, sier Haltbrekken.
Elvestuen mener politikere og myndigheter må ha historien med når det tas beslutninger.
– Rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen beskriver den enorme uretten som er gjort tidligere. Vi trenger å ta mer og større hensyn. Vi kan ikke gjøre den samme feilen igjen. Det er klart at for meg at den rapporten forsterker behovet for å si nei til disse enorme vindkraftutbyggingene som det her er snakk om. Det handler om natur og retten til kulturutøvelse.
