JØRPELAND: I små grupper ber lærerne på KFskolen lavmælt. Klokka er ti på åtte om morgenen. Arbeidsdagen har startet. Om en liten halvtime kommer elevene. Bønnesamlingen er fast rutine for lærerne på den kristne skolen på Jørpeland i Ryfylke.
Kontaktlærer Kari Johanne Eie-Voster møter 7. klasse-elevene i døra til klasserommet og hilser «god morgen». Før elevene setter seg ved pultene parkerer de mobilene i mobilhotellet bakerst i klasserommet.
Første time starter hver dag på samme måte: Andakt, eller ord for dagen. Eie-Voster leser i dag fra en bok om Jabes, sauegjeteren i Bibelen, som ba til Gud. Navnet hans betyr plage, smerte, pine og var et handikapp for ham. Likevel trodde han Gud og ba om noe mirakuløst.
---
KFskolen
- Etablert på Jørpeland i 2016 av Strand pinsemenighet Klippen
- Eiere: Normisjon Rogland og Klippen.
- Rektor: Einar Midttun Vestbøstad
- Tilbyr full grunnskole fra 1.–10. klasse.
- Har knapt 190 elever.
- I hver klasse er det maks 20 elever.
- Skolepenger er ca. 1.000 kroner i måneden.
- De to kristne friskolene i kommunen søkte om å utvide elevtallet til 600 elever i 2020, men fikk nei.
---
RYFYLKE: Strand kommune har to kristne skoler – på Tau og på Jørpeland.
Morgenandakt og bønn
Morgenandakt og bønn er noe som skiller KFskolen fra en offentlig skole, selv om 7. klasse akkurat i dag hopper over bønnen.
– Skal barna dras til Jesus med skolegang?
– Ikke alle barna kommer fra kristne familier, men de som gjør det skal få vokse i troen. Det er noe av det viktigste vi gjør. Men vi arbeider ikke aktivt for at alle elevene skal bli kristne. Vi kan drømme og håpe, men vi sjekker ikke om de tror når de går ut av tiende klasse, sier rektor Einar Midttun Vestbøstad og smiler.
De kristelige innslagene ved skolen planlegges nøye, ifølge rektor. Gjennom året går de gjennom fem verdier – tilgivelse, kreativitet, kvalitet, ekthet og godhet. Ved starten av hver måned har skolen fellessamling i storsalen i pinsemenigheten der månedens bibelvers blir introdusert, med andakt og innslag fra elevene, forteller rektor.
– Vi vil gi barn og unge røtter og vinger, sier rektor.
Røttene betyr at barna skal være rotfestet i en trygghet og sannhet. Vingene betyr at de skal få utfolde seg med de evnene de har, forklarer han.
– Risikerer dere ikke å splitte en bygd med en kristen skole?
– Jeg tror ikke det har ført til en segregering. Den viktige grunnen til at vi er her er at foreldre ønsker at vi skal være her. De skal ha mulighet til å velge å ha barn på en kristen skole.
To kristne skoler
I Strand kommune i Ryfylke er det to kristne grunnskoler – Tryggheim på Tau og KFskolen på Jørpeland. Til sammen har de dette skoleåret 225 elever fordelt på første til sjuende trinn. Det er rundt 11 prosent av alle grunnskoleelever i kommunen. Det plasserer kommunen helt i toppen av kommuner med elever på kristne skoler.
I en romslig bygdeby som Jørpeland er det påfallende at KFskolen er nabo til den offentlige barneskolen Fjelltun. Elevene på skolene kan vinke til hverandre. Mellom skolene ligger pinsemenigheten Klippen, som er en av eierne av KFskolen. Menigheten har skolefritidsordning som elever fra begge skolene bruker.
Kaller KFskolen «en berikelse»
Skoledagen er slutt på Fjelltun, og elever strømmer ut fra hovedinngangen til Rogalands største barneskole med rundt 750 elever og over 100 ansatte. Skolebygningene er nye. Utenfor er det lekestativer og fargede soner i skolegården med dempende materialer.
Rektor Gerd Næss Barka peker på det samme som Vårt Land hører fra flere hold i Ryfylkebyen: Det er ingen konflikter, eller konkurranse, mellom den offentlige og den kristne skolen. Tvert imot samarbeider både rektorer og lærere på de to skolene.
– Vi trodde nok det ble større utfordringer enn det har blitt, sier hun.
– Hva så du for deg?
– Det var kanskje litt mer frykten for at de ville ta noen av våre elever som vi trengte til de to barneskolene som var her da KFskolen ble etablert.
På tross av at Fjelltun er ny, er den sprengt. Grunnen er at en annen skole i bygda måtte stenges på grunn av dårlig inneklima.
Hadde vi ikke hatt KFskolen, ville vi ikke hatt plass til alle elevene
— Gerd Næss Barka, rektor ved Fjelltun skole
– Sånn som det har blitt, så er det bare en berikelse at vi har det sånn som vi har det nå. Hadde vi ikke hatt KFskolen, ville vi ikke hatt plass til alle elevene.
Hun har ingen motforestillinger om at KFskolen er kristen, selv om det ikke ville passet henne å starte dagen med bønnemøte.
– Opplever du at det er barn fra de vellykka familiene som er på KF-skolen?
– Nei, det gjør jeg ikke. Mange Klippen-folk (fra pinsemenigheten red.anm.) har også sine barn her. Det er jo noen som shopper litt, som vil prøve den andre skolen og som kommer tilbake. Noen ville hospitere her en periode, men det kan vi ikke åpne for. Da blir det et renn.
Eierne må dekke underskudd
KFskolen må skaffe 15 prosent av budsjettet sitt selv. Foreldre betaler rundt tusen kroner i måneden i skolepenger, forteller rektor Einar Midttun Vestbøstad.
– Hva skjer hvis dere får for lite penger?
– Går vi i underskudd, må våre eiere dekke det. Vi har nå en overgangsordning der staten kompenserer for noe av tapet, men vi risikerer at det kan bli krevende om fem år når ordningen tar slutt. Framtida er usikker.
– Hvorfor arbeider du på en kristen skole?
– Jeg ser på det som et kall. Jeg liker å være lærer, men å lede en kristen friskole er meningsfylt og givende.
I Rogaland har misjonsbevegelser og bedehusmiljø har stått sterkt. Da er det ikke så oppsiktsvekkende at dette viser seg i etableringen av kristne skoler:
- Rogaland er fylket som har flest kristne grunnskoler.
- Strand er kommunen som prosentvis har flest elever i de to kristne skolene der: KFskolen (Jørpeland) og Tryggheim (Tau).
- Rundt 11 prosent av alle grunnskoleelevene i Strand går på kristne skoler. (Noen av elevene kommer fra nabokommuner.)
- Landsgjennomsnittet er rundt 3 prosent.
Kommunalsjefen: – En belastning
– Privatskoler er rett og slett en ekstra belastning på kommuneøkonomien, sier Guro Margrethe Harboe Ur, kommunalsjef for opplæring i Strand kommune.
At de to privatskolene i kommunen er kristne ser hun ingen utfordringer med. Men økonomisk kaller hun det «en stor utfordring for oss». Privatskoler får dekket 85 prosent av sine driftsutgifter av staten. I Strand betyr det at kommunen i fjor fikk 30,2 millioner kroner mindre til offentlige skoler.
Privatskoler er rett og slett en ekstra belastning på kommuneøkonomien
— Guro Margrethe Harboe Ur, kommunalsjef
– Vi klarer ikke å redusere tilsvarende klasser i den offentlige skolen. Regnskapet går ikke opp, sier Harboe Ur.
Enkelt sagt: Om 3–4 elever i en klasse starter på KFskolen, må den offentlige skolen likevel opprettholde klassen med lærere i alle undervisningstimer. Det koster vel én million – minst.
– Hvordan vil du ha det?
– Staten må komme og finansiere de bitene som de så strengt regulerer i lov. Vi er ikke finansiert i forhold til de kravene som stilles, sier kommunalsjefen.
Andelen elever i privatskoler i Strand ligger på rundt 11 prosent, og det ser det ut til at tallet har stabilisert seg på det nivået, Harboe Ur. Privatskolene tror hun har gjort de offentlige skolene mer kvalitetsbevisste, og hun understreker at samarbeidet med skolene er godt.
Er det god strategi?
– Det blir dyrere for lokalsamfunnet.
Også Leif Nieuwejaar, gruppeleder for Arbeiderpartiet i Strand kommunestyre, peker på at friskolene belaster kommuneøkonomien. Ap er en del av opposisjonen i kommunestyret.
Arbeiderpartiet i kommunen har hele tiden vært imot friskolene, og skulle de bli startet i dag, ville partiet også sagt nei, ifølge Nieuwejaar. De som har brent for å etablere skolene i Strand kaller Neuwejaar «flotte mennesker på alle måter», men han stiller spørsmål om hvor strategiske de er.
Det forundrer meg at det skal være behov for kristne skoler.
— Leif Nieuwejaar, Arbeiderpartiet
– Det forundrer meg at det skal være behov for kristne skoler. Jesus sa vel at man skulle gå ut blant folk. Hvorfor skal man da isolere seg fra samfunnet?
Ap-mannen har tro på fellesskolen og mener der det er der vi skal lære om andre og av hverandre:
– Fellesskolen styrker samfunnet.
---
Kristne grunnskoler
- Dette er tallenes tale for skoleåret 2024/2025
- Av de 278 grunnskolene som er godkjent etter privatskoleloven utgjør de 90 kristne skolene 32,4 prosent.
- De 10.328 elevene som går på kristne skoler utgjør 33,7 prosent av alle elevene som går på privatskoler.
- 1,6 prosent av alle grunnskoleelever i Norge går på kristne skoler.
- Landsdelen som har flest kristne grunnskoler er Vestlandet (37).
- Rogaland er fylket som har flest (14). På andreplass er Agder (12) og Vestland (12).
- Oslo (6) er den kommunen som har flest skoler, med Bergen (4) og Kristiansand (4) på andre plass.
Kilde: Utdanningsdirektoratet
---
Lys i korset
På andre siden av veien for KFskolen ligger den gamle, nedlagte campingplassen. Pinsemenigheten Klippen har kjøpt tomta. Her håper de å bygge mer til skolen, for eksempel et nytt bygg til ungdomsskolen, som nå holder til i brakker.
Problemet er at en liten haug på tomta er registrert som fortidsminne. Det er derfor usikkert om – og eventuelt hvordan – de får bygge. I mellomtiden har pinsevenner reist en høy jernstang med barduner på området. På toppen er det hengt opp et kors.
Om kvelden lyser det svakt.
---
Friskole – privatskole
- Begrepene friskole og privatskole brukes om hverandre om skoler som ikke er drevet av det offentlige.
- Privatskoleloven ble etablert i 1985 og erstattet av friskoleloven i 2003. Ulike regjeringer har vekslet på å kalle loven privatskoleloven og friskoleloven.
- Loven regulerer hvordan privateide skoler som gir tilbud om grunnskole og videregående opplæring har krav på offentlig tilskudd.
- Det finnes 90 kristne grunnskoler i Norge. De utgjør en tredjedel av privatskolene i Norge.
- 5,2 prosent av alle elever i grunnskolen går på privatskoler/friskoler i Norge.
---