– Legalisering av å hjelpe folk å dø vil sette mange mennesker i fare, sier Senterpartiets Emilie Enger Mehl til Vårt Land.
Den nylig avgåtte justisministeren tar sterkt til orde mot legalisering av aktiv dødshjelp i Norge.
De siste ukene har debatten om aktiv dødshjelp, også kjent som legeassistert selvmord, blusset opp igjen.
Tidligere denne uken ble det kjent at Venstre ønsker å utrede «selvbestemt assistert livsavslutning i Norge». Fra før har Fremskrittspartiet åpnet for utredning i sitt prinsipprogram, som eneste parti hittil.
Onsdag publiserte NRK nye tall som viser at halvparten av befolkningen er positive til aktiv dødshjelp.
– Helt uetisk og umoralsk
Mehl frykter at å åpne for aktiv dødshjelp vil føre til at flere og flere føler på et press om å dø.
– Hvis storsamfunnet tillater aktiv dødshjelp, kan det føre til en opplevd plikt til å dø. Dette kan for eksempel gjelde for personer som er sårbare fra før, eller føler seg som en byrde for samfunnet av ulike årsaker.
Vi har ingen garanti for at en legalisering ikke fører til et press for andre som egentlig ønsker å være i live
— Emilie Enger Mehl, finanspolitisk talsperson for Senterpartiet
Dersom Norge legaliserer aktiv dødshjelp, vil det føre til en skråplaneffekt hvor grensen for hvem som kvalifiserer for dødshjelp stadig flyttes, mener Mehl. Hun viser blant annet til Nederland, som var først ut med legalisering i verden. I dag er ett av 20 dødsfall aktiv dødshjelp i landet.
– Det har gått galt i en del av de landene. Grensene har flyttet seg: Kanskje har det først vært ment for de som har en uhelbredelig fysisk sykdom, men så har det blitt utvidet til mennesker med psykiatriske lidelser, og noen steder har de åpnet for eutanasi av barn, sier hun og legger til:
– Det mener jeg er helt uetisk og umoralsk.
– Hvorfor bør ikke voksne mennesker med samtykkekompetanse selv få bestemme hvordan de vil dø?
– Vi har ingen garanti for at en legalisering ikke fører til et press for andre som egentlig ønsker å være i live. Den risikoen er jeg ikke villig til å ta.
Umulig å finne en vanntett lovgivning
Vårt Land skrev fredag om legen Andreas Wahl Blomkvist som kjemper for å legalisere aktiv dødshjelp i Norge. Han peker på at det eksisterer lite regulerte gråsoner i norsk helsevesen i dag.
– En pasient som er avhengig av en respirator for å overleve, kan be om at den skrus av. Da vil pasienten dø. Hvor stor forskjell er det på dette og dødshjelp? spurte han.
Han mener at en legalisering av aktiv dødshjelp vil reguleres mye strengere enn dagens praksis rundt behandlingsbegrensning.
– Er det ikke bedre å ha en regulert aktiv dødshjelp enn en uregulert passiv dødshjelp som vi ser i norsk helsevesen i dag, Mehl?
– Det handler om medisinsk etikk og medisinfaglige spørsmål, som er en annen debatt. Men jeg mener likevel at det ville være umulig å finne en vanntett juridisk regulering av aktiv dødshjelp, sier hun.
Dommer over liv og død
Ifølge Mehl er det ikke politikerne på Stortingets oppgave å bestemme over hvem som skal ha rett til å dø eller ikke.
– Hvis Stortinget til enhver tid skal bestemme hvilke diagnoser som kvalifiserer til dødshjelp, gjør vi oss til dommere over et stort spørsmål som jeg mener vi ikke bør ta inn i politikken.
– For en som ønsker aktiv dødshjelp, kan jo det føles ut som det er akkurat det Stortinget gjør, ved å nekte dem muligheten?
– Det er en grense vi ikke bør krysse som storsamfunn, svarer Mehl og legger til:
– Det er en del av selve livet.
Palliativ medisin satt på vent
På spørsmål om Senterpartiets alternativer til aktiv dødshjelp, trekker Mehl fram at helsepolitikken generelt er veldig viktig, og at det kommunale og nasjonale helsetilbudet er viktig for at flest mulig skal få verdig omsorg.
Høsten 2024 vedtok Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering å sette legespesialiseringen i palliativ medisin på vent. Flere i fagmiljøet har reagert på beslutningen, som går imot et stortingsvedtak om å opprette spesialiseringen i 2020.
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) har uttalt at de heller vil satse på en breddekompetanse i lindrende behandling på tvers av legespesialiseringene.
– Nå som Senterpartiet har gått ut av regjering, er dette en sak vi kan se på med nye øyne. Det kommer vi til å gjøre, forteller Mehl.
– Du vil ikke si om dere vil gå tilbake på dette eller ikke?
– Jeg kan ikke uttale meg om det, siden det er andre som har hovedansvaret for det. Nå har vi jo akkurat gått ut av regjering, men det vil komme mye politikk fra Senterpartiet i tiden framover.